Veldig mange får ødelagt turen sin med hund ved at hunden drar i båndet på tur. Og helst drar den deg ned i grøfta. Turen blir preget av å hele tida irettesette hunden eller kjempe imot dens iboende lyst til å gå grøftelangs. Svaret er så enkelt som det er genialt: lengre koppel.
Selvsagt vil en del hunder helst gå i grøfta - for det er jo der alt det interessante for den befinner seg. Der er det søppel, det har gått mus, fugler og andre hunder der og luktene fester seg også bedre på vegetasjonen i grøfta enn på hard asfalt. Så om du vil at hunden skal ha en god tur også, så la den få gå grøftelangs.
Noen bruker fleksibånd, men jeg anbefaler å bruke et langt nok koppel - minst 2,5 til 3 meter. Et fleksibånd vil alltid være stramt mellom deg og hunden din, og hunden "kjenner" at den må dra ørlite grann hele tida. I tillegg kjenner den da hver bevegelse du gjør i armen din og det er ganske stressende og forstyrrende for en del hunder. Fleksibånd har også en klikkelyd og det viser seg at alle hunder assosierer noe med dette og det blir en form for kommunikasjon mellom dere som kanskje ikke er like heldig eller tilsiktet. Jeg har hørt flere si at når de "klikker" med fleksibåndet så reagerer hunden med å kave seg opp og lete etter "det som kommer nå" fordi den erfarer at eieren alltid klikker med båndet når de feks møter andre hunder på tur.
Om du ikke allerede har et langt nok koppel, så kan du godt kople to korte sammen til ett langt. Da har du også et "håndtak" midtveis, som kan være kjekt å ha feks i passeringer når du må ha kort bånd. Jeg personlig syns også at det er mindre masete å ha et langt leiebånd som jeg justerer lengden på med "løkker" enn med et fleksibånd som alltid er stramt - også for meg.
Mange skaffer seg hund fordi de ønsker seg en turkamerat. Eller de liker tanken på daglige gåturer med hunden. Mange legger ned timevis med trening for å lære hunden å gå pent i bånd. Mange trener hele gåturen på at hunden skal gå inntil foten - uten å trekke i båndet, uten å snuse i grøfta. Jeg ser mange hunder som er superflinke til å gå tur - uten å oppleve noe. Uten å snuse. Uten å bruke sin viktigste og mest velutviklede sans. Og jeg ser stolte hundeeiere som har fått veloppdratte hunder som går lydig inntil eierens venstre bein i kilometer etter kilometer. Og det gjør meg bare trist. For disse hundene som alltid går pent inntil eierens fot har ikke lengre noe glede av den sansen de har som er så utrolig velutviklet. Som kan snuse seg fram til bortkomne folk og ting, som kan varsle om kreftceller eller lavt blodsukker, som kan navigere etter jordas magnetfelt - og faktisk lukte en magnet! Nesa deres virker også som et varmesøkende kamera og de ikke bare lukter mus i grøfta, men de kjenner også varmen av den. Ingen ting av dette får disse lydige hundene oppleve på sine daglige turer. Turer som ofte går i parker eller byområder hvor det er tusenvis av spennende lukter for hundene våre. Lukter etter andre hunder som forteller hvem de er, hvor gamle de er, om de er stressede, avslappede, sjuke eller har løpetid. Alt dette vil din hund ha interesse av å sjekke ut! Hvis den får lov. Mange hundeeiere er også litt lei seg for at de ikke får aktivisert hunden sin nok. Mange går bare to turer daglig med hunden sin, og det er det. Om hunden i det minste på disse to turene får lukte og erfare så mye de selv vil - så vil turen ha vært hundre ganger mer givende for hunden. Og mange ganger mer utmattende, faktisk. Og du vil ha en mer fornøyd og rolig hund hjemme. Ettersom den har fått brukt hodet og sansene sine masse. For den ikke bare lukter, men den tolker selvsagt også alle luktsignalene. Og det er krevende. Som om de som elsker matte har klart å knekke en skikkelig nøtt, eller den som elsker kryssord endelig klarte de siste ordene. Det er både krevende - og gir en vanvittig mestringsfølelse. Og det gjør snusinga for hundene våre også. De blir lykkeligere av å få gjøre noe de mestrer godt. Med en sans som er skapt for denne aktiviteten.
En hunds hjerne er ca en tiendedel av vår i størrelse, mens luktesenteret deres er 40 ganger større en vårt! Vi har ca 6 millioner lukt-reseptorer, mens hundene har ca 300 millioner! Vi har ikke sjans til å forstå hvilket luktbilde hundene våre har. Og som vi dessverre gjennom hele dens oppvekst trener den til å IKKE være fascinert av. Fordi vi vil den ikke skal lukte og bruke tid på tur til å gå grøftelangs og erfare... Ta en titt på denne filmen her, så får du mer kunnskap om hundens fantastiske nese.
Hvis du har lyst til å gi hunden din en bedre hverdag, så slutt å gå DIN tur - men gå heller hundens tur. La hunden få snuse der den vil - så lenge den vil! Jeg lover deg, den kommer til å bli lykkeligere og mer sliten etterpå. Mange sier at hunden deres aldri kommer til å gå videre om ikke vi nekter den å snuse, drar den med oss vekk fra det den snuser på - det er selvsagt bare tull. Begge mine hunder får alltid snuse seg ferdig. På alt de vil! Og de blir alltid ferdig:) Men - en hund som ikke har fått lov å snuse før, vil selvsagt enten ikke tørre å begynne å snuse, eller den vil de første gangene den faktisk får lov å snuse så lenge den vil - bli snusende ganske så lenge. Bare fordi den endelig får lov!
Se på denne videosnutten, og lytt til hvordan Chantie "jobber" med snuta.
Har du en hund som ikke snuser, sier du? Da har du nok dessverre lært den av med å bruke sin viktigste sans...og du må starte med å motivere den til å snuse igjen. Du må kanskje ta med deg noen gode pølsebiter og slenge fra deg i veikanten der du vet andre har gått, slik at hunden får snuse etter pølsebitene og samtidig får snuse på alt det andre. Og om du gjentar dette på diverse steder hvor du vet det lukter av mye spennende, så vil det garantert ta seg opp. Alle hunder som har snute - kan snuse. Alle hunder har 300 millioner reseptorer som venter på å bli aktivert - og et stort senter i hjernen sin som igjen må få impulser.
Her ser dere hvordan Chantie og jeg går tur. Jeg tusler bak og observerer og koser meg, og tenker på hva slags spennende inntrykk hun får. Det hun snuser inn på halvannen times tur - skal jo være like givende som når jeg leser bok, surrer på nettet eller ser på TV.
Og til sist: jeg sier ikke at dere skal slutte å lære hunder å gå pent i bånd. Hunder bør selvsagt kunne gå inntil eieren i korte perioder. Når dere passerer andre. Når dere går langs en sterkt trafikkert vei. Eller når du har med deg hunden fra A til B fordi dere må forflytte dere raskt. Men når dere skal gå tur, når hunden skal luftes og få SIN daglige opplevelse - da skal den få snuse. Så mye som mulig. Ikke bestem deg for hvor langt dere skal gå. Eller bestem hvor kort tid dere skal bruke på en viss strekning. La hunden bestemme tempoet, så får heller turen blir på færre kilometer - men vare like lenge. Og om det er du som skal ha din trimtur, så kan du jo ta den etter at hunden har fått gjort sin tur. Og hvis du misliker å følge med hunden hit og dit når den snuser, så bruk lengre leiebånd. Langline er supert, ellers så får man kjøpt leiebånd som er 3-4 meter lange. Eller du kan kople sammen to stk korte.
Livet med to hunder byr på mange ulike utfordringer. En av dem - som jeg ikke hadde tenkt på - var ganglaget. Eller det vil si gå-tempoet. Hunder er som mennesker: noen går naturlig raskt, andre går naturlig tregt. Jeg har alltid vært bevisst på at Chantie går fort. Hun snuser fort og det virker som hun tar inn enorme mengder med informasjon gjennom nesa selv om tempoet er høgt. Hun er en hund som lett stresser seg opp - noe som også påvirker tempoet hennes. Hun kan selvsagt også bli stående i en "evighet" å snuse, samt gå sakte når hun vil det - men hvis hun får bestemme tempoet på de fleste turene våre så går det relativt raskt.
Noen har sagt til meg at det er jeg som har "lært" henne dette tempoet, men det tror jeg faktisk ikke lengre. Jeg trodde det en stund - men hun raser jo rundt også når hun er løs. Enten det er i skogen (når det ikke er båndtvang) eller i den inngjerdede hagen min. Hun ER en hund med høgt tempo i seg. Og det gjelder jo ikke bare vandretempoet, men også alt det andre hun foretar seg. Hun er kjapp i reaksjon - og alltid på vakt...
Tasja derimot - er den rake motsetning på tur. Tasja kan sose rundt, gå fram og tilbake, sjekke igjen og liksom kose seg med hver lukt.
Dette burde jeg jo ha forutsett litt mer, for hensikten med Tasja på sikt er jo nettopp å dempe stressnivået til Chantie. Jeg har et håp om at når Tasja blir voksen og rolig (?!) så vil hun ha en god påvirkning på Chanties stress og "masing". Men jeg hadde ikke tenkt så mye at jeg forsto at det å gå tur med de sammen de første par årene nok ikke er noen god idé. I starten hadde jeg de med begge to, men jeg merket fort at innvirkningen Chanties stress og tempo hadde på Tasja ikke var noe lurt. For Tasja blir selvsagt urolig og med-stresset av tempoet til Chantie. Så da har jeg endt med å gå TO turer nesten daglig. De får hver sin tur - en tur med litt høgt tempo med Chantie, og en mer sose-tur med Tasja. På denne måten så bevarer jeg jo roen i Tasja på tur - samtidig som at Chantie også får en god tur i sitt tempo. For dersom Chantie måtte fulgt Tasja i hennes saaaaakte tempo, så blir Chantie frustrert av det også...
Det kan jo være greit å tenke gjennom hvilket ganglag har egentlig din hund? Ofte ser jeg hundeeiere på "tur" med hunder i 1 meter langt bånd - hvor eieren nærmest sleper hunden med seg - uten at den verken får tisse mange ganger, snuse, ta inn "dagens nyheter fra de andre hundene i nærområdet" - og jeg syns bare det er trist. Selvsagt kan hunder tåle å være med på en gåtur slik eieren ønsker, men ikke hele turen! De fleste som skaffer seg hund sier jo at de skal ut å gå tur med hunden - og nettopp da mener jeg det er viktig at man tar hensyn til hundens behov for snusing, markering, tissing, rulling, gressing, bading og alt annet hunden ønsker å gjøre på SIN tur!
