Viser innlegg med etiketten problematferd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten problematferd. Vis alle innlegg

søndag 20. oktober 2019

Problematferd hos hund



Har du en hund som hopper opp på folk? 
En hund som tigger ved matbordet, eller kanskje forsyner seg selv fra bordet? 
En hund som bjeffer intenst på alt og alle? 
En som regjerer i sofaen og godstolen til tross for mange beskjeder om at det ikke er greit? 
En hund som graver i blomsterbedet? 
Som stjeler ting og som ødelegger? 
Som drar i båndet og ikke forstår noe av disse gå pent i bånd-greiene, men heller vil saumfare grøftekantene? 
Som vokter maten sin og senga si?
Som ikke takler å være alene hjemme uten å ule og bite på listene? 
Som ødelegger sko og puter?


Ja, da har du en problemhund.


Eller kanskje en hund med problematferd?
Eller kanskje en hund med problemer?
Eller kanskje en hund med helt naturlig hundeatferd?
Atferd som vil være livsnødvendig dersom den skulle klare seg alene ute i verden.



Den måtte ha kunne skaffe seg mat; og da må den kunne grave, bite, stjele, lete høgt og lavt...
Og den måtte ha passet på maten sin mot andre i dårlige tider, ved å vokte og forsvare.
Denne måtte kunne komme seg unna det den var redd; ved å bjeffe, knurre, hoppe på, skremme bort, være spenstig, kunne flykte kjapt over stokk og stein...
Den måtte kunne rømme og komme seg ut dersom den ble fanget; bite, ødelegge, bruke list...
Og når i all verden skulle en hund måtte kunne gå pent i bånd ved siden av et annet vesen - uten å snuse, uten å undersøke det som ligger i grøftekanten og frister...
Og den må ha god kroppsbeherskelse - enten den er vill eller tam. Og alle krumspring den gjør i oppveksten er med på å lære dette.


Hunder er sosiale og er gode på kommunikasjon seg imellom. De er avlet fram for å være vår beste venn, og derigjennom har de tilegnet seg en del kunnskap om hvordan VI kommuniserer. Men hva med oss? Har vi tilegnet oss nok kunnskap om hvordan hunden kommuniserer? Med ører, øyne, hode og haleføring, bevegelse, lyd osv?
Har du tenkt over at hunden kommuniserer neste bare uten lyd?? Mens vi kommuniserer nesten bare med lyd? Hvor vanskelig er det ikke for en skapning å skulle forstå all kommunikasjon via lyd (fra oss), når den ikke kommuniserer slik nesten i det hele tatt?
Og er det rettferdig at det er den som må lære seg vårt språk, mens vi gir blaffen i alt den forsøker å fortelle oss?
Og for å løse det vi mennesker kaller for problematferd hos hund, så må vi være tålmodige og ta inn over oss at vi må sørge for at hunden forstår det vi vil kommunisere....




















Jeg tør påstå at det ikke fins så mange hunder med problematferd der ute. De er simpelthen helt vanlige hunder med nødvendig hundeatferd. Det er vi som kaller det problematferd når hunden oppfører seg som en "ekte hund". Når den graver, hopper, biter, bjeffer osv. Som den må for å lære, utvikle seg, forstå hvordan resten av verden henger sammen.


Hvis du vil ha en lykkelig hund, en hund som syns at den har det godt, trygt og et begivenhetsrikt liv, så må du slutte å tenke at den har problematferd. At hunden er problemet fordi den oppfører seg som en hund. Det er rett og slett vi som prøver å plukke av den mest mulig av det som er medfødt og naturlig for den!

Og det kan vi selvsagt gjøre. Men vi må gjøre det på en måte som ikke skader forholdet mellom hund og eier. Som ikke tar fra hunden dens oppdagelseslyst, trygghet og glede i livet.

For i bunn og grunn så er det ikke hunden som har problematferd, det er vi som kaller det det når hunden ikke oppfører seg som et voksent menneske....Og det er jo ekstremt dårlig gjort å forvente det.

Har du skaffet deg hund - så husk på at det er en hund du får:) 





torsdag 20. juni 2019

Problematferd kureres med triks og andre øvelser

Mange hundeeiere sliter med at hundeholdet ikke ble som tenkt. Mange har full jobb og lever ganske aktive liv - og så har de hund i tillegg. Hundene får seg en tur om morgenen, en liten luftetur før middag - for så å få en skikkelig langtur til kvelds. Ellers så ønsker eierne at hunden skal være i ro eller "drive med sitt". Og "drive med sitt" skal ikke være bjeffing, graving, kasting av ting, løping, hopping, gnaging eller no' slik ødeleggende. Kanskje det helst skal være ligge i ro?
Men hunden har ligget i ro hele natta (8-9 timer) og hele arbeidsdagen (8-9 timer), samt når eieren er på badet, spiser, ser TV/data, trener osv...i det store og hele så er det helt unaturlig for hunden å gjøre ingenting så store deler av tida! Og hva må den gjøre for å ikke bli helt apatisk eller tiltaksløs? Jo - den må finne på noe selv. Og det er nettopp da den finner på de tingene den ikke skal gjøre, som vi fort kaller for problematferd...Graving, tygging, biting, bjeffing og herjing!



En hund som har fått brukt hodet og kroppen en god del gjennom hele dagen - trenger ikke å finne på alle disse greiene selv. Så jobben vår for å få bort en del av problematferden er rett og slett å gi hunden noe å bryne seg på. Særlig mentalt. For en gåtur - kanskje den samme gåturen dag ut og dag inn - er ikke nok opplevelser! I bestefall får du en veldig sprek hund. :D

Og i tillegg må du sørge for at hunden har god selvtillit. En hund som er trygg selv, trygg på deg - og trygg i ulike situasjoner, vil heller ikke ha behov for å vise aggressiv atferd så mye. Nettopp fordi den ikke har så mye å "skremme unna".

Så om du har en hund som du syns ødelegger litt mye, så slutt å kjefte på den i situasjonen som den tygger/biter/river filler av ting - og ta den med deg og gi den noen mentale utfordringer. For det meste av det vi kaller problematferd - er hunder som prøver å sysselsette seg selv.

Og jeg snakker av erfaring! De dagene jeg ikke har nok tid til noe annet enn en gåtur (mest fordi jeg selv elsker å gå tur!), så har Chantie mye lettere for å utagere om vi møter noen! Dersom jeg har trent med henne en halvtimes tid i forkant av turen, så er hun mye mer stabil og rolig til sinns - og møtene går mye, mye bedre. Dersom jeg ikke får trent henne på to, tre dager, så tar det meg tre, fire dager med treninger for å få henne rolig til sinns igjen... Og det vil uansett ikke hjelpe å kjefte på henne eller å trene henne på de vanskelige møte situasjonene.

Men det ER vanskelig å hele tida finne på hva man skal gjøre med hunden. Hver dag. Man ender fort i et mønster, og det dumme for oss er at hunder er veldig, veldig lettlærte og smarte. Så om du har funnet en oppgave eller en øvelse som du merker hunden blir sliten av - så funker den jo bare nøyaktig så lenge som den er utfordrende for hunden. Når hunden først har lært oppgaven, så bruker den ikke lengre noe energi eller tankevirksomhet til å utføre den, og "virkningen" avtar.


For å hjelpe hundeeiere med å finne nok utfordrende og stimulerende øvelser, så har jeg utviklet et konsept jeg kaller for "Personlig treningsprogram for deg og din hund". Når jeg har innhentet opplysninger om hunden og deg - så skreddersyr jeg et ukesprogram med to treningsøkter hver dag. Øvelsene tar hensyn til hund og eiers ståsted og gemytt. Samt eventuell problematferd. Øvelsene kommer ofte med forslag til vanskeligere variasjoner, slik at programmet kan brukes lengre og utvikles over tid.

Og jeg har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette! Flere av de som har prøvd det ut, sier at hunden og de har fått et bedre samspill, en gladere og roligere hund - og ikke minst en artigere og bedre hverdag. Hunden er fornøyd - og eieren er fornøyd med at hunden er fornøyd:)

Dette er bevis nok for meg for at trening og samspill er en helt essensiell del av et lykkelig hundehold.Og man må ikke trene i timesvis hver dag, men treningen må være riktig og variert. Og det er kun en som kan bedømme om du treffer - nemlig hunden.

Om du vil lese mer om Personlig treningsprogram, så ta en titt på facebooksida mi. Det kan også bestilles via facebooksida mi.



tirsdag 28. juni 2016

Ferietid = omplassering av problemhunden

Omplasser problemet!

Det er blitt sommer og det nærmer seg ferietid, og finn.no flommer over av kjæledyr som gis bort fort. Også hunder omplasseres til nye hjem. Ofte er de mellom 2 og 3 år. Den søte valpen har blitt unghund og eieren som trodde det var enkelt å ha hund har gitt opp. Hvorfor blir det slik? Har man ikke forstått hva det vil si å skaffe seg et familiemedlem for de neste 10-15 åra? Trodde man at en hund ikke krevde noe særlig innsats? At den bare trenge en luftetur i ny og ne og litt mat daglig - og så ville den være stille og rolig ellers? Undervurderte man ansvaret man tok på seg for et annet tenkende individ med intelligens og følelser? Som blir både skuffet, lei seg, irritert, glad, ivrig og overstrømmende lykkelig?

skjermbilde fra søk på finn.no 28.6.16


Personlig tror jeg mange skaffer seg hund fordi de syns det ser så hyggelig ut. Eller fordi de vokste opp med hund som muligens var med på alt som skjedde på småbruket. Noen skaffer seg hund fordi de ønsker seg en tur-kompis i helgene, eller fordi barna vil ha en valp. Og altfor ofte så velger man en hund etter utseende: størrelse, farge og feks pelstype. Og så glemmer man fullt og helt hva rasen i hundrevis av år er avlet fram for å gjøre. Hvilke egenskaper og instinkter som er rendyrket. Mange aner ikke om de har en jakthund eller en vokterhund - om de har en trekkhund eller en søkshund. Og dermed kan veldig, veldig mye gå galt! Man kan ikke forvente at en hund som er avlet fram for å bedrive jakt eller gjeting skal la være å jage katter eller syklister. Eller barn som løper etter en fotball. Man kan ikke forvente at en skikkelig snuser skal ha glede av joggeturer dag etter dag - når det er millioner av dufter langs veien som den trenger å få snuse på for å ha et godt liv. Og man kan ikke forvente at en vokterhund skal tolerere trafikk inn og ut av huset i tide og utide - av fremmede ungdommer eller voksne i en særdeles sosial familie. Man kan heller ikke tro at hunder som er ekstremt avhengig av familien sin skal takle å stå timevis alene i hundegården - de lider nemlig da!

Velg riktig hund

Så hvor vil jeg med dette? Jo - alle som vurderer å skaffe seg hund må gjøre en kjempeinnsats på å lese seg opp og undersøke hvilken rase som passer til deres livssituasjon. Da jeg skulle ha min første hund så ønsket jeg meg egentlig noe sært og litt uvanlig - og trodde  at jeg kanskje ville ha en dalmatiner. Men med to små barn, jobb og en mann som ukependlet - så forsto jeg raskt at det var helt feil rase. Etter å ha lest mye og tatt diverse seriøse og mindre seriøse tester på nettet - så endte jeg opp med det som pekte seg ut som riktig hunderase til min livssituasjon: en golden retriever. Og jeg tenkte mange ganger at takk og lov for at jeg var fornuftig nok til å skaffe meg en hund som passet til vår situasjon - og ikke bare en som så kul ut.

Susie 


Finn ut hva som er hundens beste egenskaper og utnytt det!

Og dersom man nå allerede HAR en hund, så er det viktig å finne ut hva er det denne rasen er avlet for å drive med. For bare på den måten kan man gi hunden et godt liv - og ha riktige forventninger til den. Har man en snuser - så gi den snuseoppgaver. Har man en langdistanseløper så gi den mulighet til å løpe skikkelig innimellom. Har man en apporterende hund, så utnytt den glede av å hente og bære gjenstander. Ikke forvent at en hund som skal finne trøfler eller rotter - ikke graver opp plenen eller blomsterbedet. Det er dette den er avlet fram for å være god på.

torsdag 3. mars 2016

Realistiske forventninger

Easy peasy 2

Det å ha realistiske forventninger til hunden er viktig. For å få det - må man vite hvor omfattende problemene man opplever er. Bjeffer hunden mye? Skriv opp hver eneste dag i tre dager hver gang hunden bjeffer, hvorfor den bjeffer - og hvor lenge det varer. Kanskje føles det som egentlig skjer i 45 sekunder hver dag som et kjempeproblem? Muligens blir livet bedre bare ved å vite at 45 sekunder er greit. Problem løst!

Det samme gjelder gå pent i bånd. Hvor pent trenger hunden å gå for at du er fornøyd? Chantie har så mye energi og livsglede at hun er ikke istand til å gå veldig pent de første minuttene på kjent sted. På ukjent sted tar det enda lengre tid før hun "roer" seg. Mens resten av turen forløper ganske ok. Særlig om vi ikke møter noen eller ser noen hunder... Men hvor stort er problemet? Ønsker man en hund som skal gå pent i bånd kontinuerlig, fra første meter ute - forbi både folk og dyr - og helt hjem, Uten det minste nøkk i båndet? Ja, da må det nok trenes mye og ofte. Mens jeg er strålende fornøyd så lenge Chantie går uten å dra i båndet når det ikke er noe kjempespennende som skjer. Hvor mange minutter av en 45 minutters tur må jeg stoppe fordi hun drar? Kanskje 10 ganger - på tilsammen 2 minutter...Er det et problem? Nei.

Jeg har opplevd at ting jeg har tenkt har vært et kjempeproblem - ikke er et problem når jeg går grundig til verks. Og når jeg har funnet ut at problemet egentlig er relativt lite, så kjenner jeg at jeg blir mer avslappet og mindre stresset. Og først DA klarer jeg å veilede Chantie på en god måte slik at vi kan få enda mer bukt med det såkalte problemet.

Det samme gjelder selvsagt med å innlære kommandoer. Hva vil vi hunden skal forstå? Hvorfor trenger den å forstå det? Og hvordan klarer vi å veilede hunden til å kople akkurat det ordet eller setningen til en spesiell handling? Når hunden KAN sitt, bli, dekk osv - og allikevel ikke utfører det, er det et stort problem? Eller tillater vi at også hunden tenker feil? Jeg gjør selv daglig feil - også med ting jeg kan godt. Jeg skriver ord feil (enda jeg er helt sikker på at de er skrevet riktig!), jeg bytter navn på sønnene mine - enda jeg godt vet hvem som er hvem osv. Hvorfor er det da så overraskende at en hund gjør feil?

Tenk litt på det! Og bruk litt til på å analysere hva er problemet, hvem er det problematisk for - og hvor omfattende er det egentlig.


Legg til bildetekst





torsdag 14. januar 2016

Hvordan "virker" hunden?

Fra hundens perspektiv

Som mennesker liker vi å tro at hunder er intelligente (på vår måte!), kan skille mellom rett og galt, er i stand til å planlegge hevn, løser kompliserte problemer og for eksempel vet verdien på gjenstander hjemme hos oss. Vi liker også å tro at når vi kjefter på hunden fordi den har gjort noe galt, så forstår den nøyaktig hva galt den har gjort (kanskje for noen minutter siden?) og at den nå forstår at dette får den ikke lov til. En hund som for eksempel får kjeft hver gang den blir tatt på fersken i å tygge på et bordbein, vil da lære at det er dumt å gjøre dette mens eieren ser på. Men fordi tygging er en god aktivitet for hunden, vil den kanskje heller gjøre det i fred når den er alene hjemme. Når eieren så kommer hjem og oppdager hva som er skjedd, vanker det kjeft. Hunden kryper sammen – ikke fordi den skammer seg, men fordi den bruker dempede signaler for å be eieren om å roe seg ned. Hunden har dermed lært at man tygger på ting når eieren er borte for da er det trygt. I tillegg så er hunden blitt litt redd den sinte og ubehagelige eieren, så da er tygging en beroligende aktivitet for hunden – og kanskje øker dermed tyggingen ytterligere. Eierens ankomst og/eller andre ting som bruker å skje forut for straff blir et forvarsel for hunden: hunden vet at snart blir den straffet, men den vet ikke hvorfor. Dette grenser til dyremishandling, og vi ender med en hund med problematferd…

Chantie testet ut om sofaen var god å tygge på.
Senga var BÅDE god å tygge på OG artig å leke med...



Mennesker lærer gjennom operant og klassisk betinging. Vi lærer tidlig hva slags oppførsel som lønner seg, og hva som ikke lønner seg. I tillegg er vi mennesker i stand til å lære gjennom observasjon og forståelse. Vi lærer gjennom å bli fortalt ting. Vi lærer ved å lese. Vi må ikke oppleve enhver situasjon for å lære hva vi skal gjøre. Vi bruker språket vårt for å formidle tankene våre, vi kan tenke på fortida og framtida og vi har et godt tidsbegrep (kan tenke abstrakt). Vi utvikler oss hele tida og tar til oss verdier vi lærer. Dermed utvikler vi egenskaper som medlidenhet, samvittighet og moral. Vi kan skille på rett og galt, og vi oppfører oss i samsvar med verdiene våre – noe som gir oss selvrespekt, integritet. Hunden mangler alt dette – bortsett fra å lære av operant og klassisk betinging. Senere forskning har også vist at hunder kan lære noe av å observere hvordan andre løser et problem. Hunder er ekstremt flinke til å lære, kan skille på små detaljer, har en utrolig luktesans, kan håndtere problemer og kan håndtere sosiale settinger. De har et rikt følelsesliv. Men trolig kan de ikke tenke veldig abstrakt, de mangler moral og de kan ikke lære gjennom å bli fortalt ting «muntlig». De må erfare – og de må erfare hva som gir god respons og hva som gir dårlig eller ingen respons. Og det er her det blir komplisert for oss. Fordi det vi tror er dårlig respons fort kan oppfattes som god respons for hunden.  
Dersom vi mener at hunden vår har en intelligens som fungerer som vår, at den forstår forskjell på rett og galt av seg selv, at den har moral og kan tenke på å ta hevn – så gir vi hunden ansvaret som følger med disse mytene. Hvis vi mener at hunden vet det er galt å ødelegge møbler og likevel gjør det av ondskap og med vilje – samt husker at det han har gjort er galt OG får skyldfølelse – så føles det jo som om den fortjener straff, ikke sant? Og det er nettopp det hunder har fått – mye straff. Og altså helt uten at den har den minste mulighet til å unngå det. Fordi den ikke vet at møbler er dyre, at det som er feil skjedde for en stund siden – og at feilen ikke er å bli glad fordi eieren kommer (som kanskje er det som hunden kopler til reaksjonen…).  

Så hva skulle vi gjort isteden? Jo, hunden må gis andre, riktige alternativer å tygge på. Tygging er en viktig aktivitet for rovdyr og noen hunder har et stort behov for nettopp det. Andre har behov for å jage eller rive i filler. Og dersom behovet er stort, så er løsningen å få det dekket – istedenfor å undertrykke det. Altså har du en hund som tygger på forbudte ting så må dette forhindres ved å gjøre tingene utilgjengelig en stund (for å bryte mønsteret) og ved alltid å tilby noe som er lov og godt å tygge på. Etter hvert vil hunden forstå at hvis jeg trenger å tygge (noe som kanskje er et behov i kroppen på lik linje med vårt godteri-sug!) på noe, så er det disse lekene her som er tingen.



Noen tror at hunder ønsker å behage eieren sin, og at de motiveres av at eieren blir glad og fornøyd. Dette fins det ikke noe grunnlag for å tro. Hunder trenger riktig motivasjon for å klare å fokusere. Og veldig ofte er riktig motivasjon en skikkelig god godbit. Ros er selvsagt bra og veldig viktig, men kanskje er det viktigste signalet rosen sender til hunder at eieren er blid og glad. Og en hund som har en blid og snill eier blir ikke engstelig eller redd. Når vi kommer hjem møter hunden oss med logring, slikking og tydelig glede. Dette er deres hilserituale og de fleste opplever at dette gir positiv respons. Ergo blir det mer av dette. Hunder er dessuten sosiale, og liker å være der som resten av gjengen er. Og etter å ha vært alene en del timer, så håper de at noe skal skje. Derfor følger de etter oss fra rom til rom – ikke for å dyrke oss, men for å ikke selv gå glipp av noe spennende.


Tidligere var det mye snakk om at man måtte vise hunden hvem som er lederen i flokken. Godt lederskap var mirakelkuren for alt. Og jeg hører fortsatt veldig mange som snakker om dette. Opptil flere har også gitt meg beskjed om at Chantie er litt «vill» fordi jeg ikke har vist godt lederskap og satt henne på plass. Det å skylde på lederskap for å «straffe», hunden, er en dårlig unnskyldning. Det gir bare mening dersom du tror at hunden din ligger våken om nettene for å planlegge måter å kuppe rollen som leder på. Dette viser bare at eieren ikke har kunnskap om hvordan dyr lærer. Ideer som at hunden presser seg ut døra først eller drar i båndet på tur for å overta lederskapet i flokken er bare dumt. Hunder biter på møbler fordi de ikke vet hva annet møbler kan være til for. De skynder seg ut døra fordi de ønsker å komme fort på tur, og de drar i båndet fordi det er slik ekvipasjen kommer seg framover (hvis hunden alltid har dratt, så er det det den har lært at må gjøres for at dere skal gå den retningen). Hunder er «ulydige» fordi de ikke har noen anelse om noe annet – og vi som eiere har ikke klart å motivere den godt nok til å forstå hva vi ønsker den skal gjøre.

(dette innlegget er skrevet etter å ha lest første kapittel i boka "Kulturkollisjonen mellom hund og menneske" av Jean Donaldson)

søndag 10. januar 2016

Mental aktivisering



Boka som danner grunnlag for dette notatet er skrevet av Anders Hallgren, utgitt på norsk av Pegasus forlag i 2010 (originalutgivelse 2007). Jeg vil her sammenfatte noe av innholdet i boka slik at jeg selv lettere kan finne tilbake til det som gjorde sterkest inntrykk på meg samt de tipsene til aktiviteter som er enkle å gjøre for alle hundeeiere. Dette notatet er en blanding av det som står i boka, og egne refleksjoner og innspill. Dette kan derfor ikke leses som et fullverdig referat av boka, men mer som en smakebit for å få lyst til å lese hele boka. Boka kan kjøpes i bokhandel eller på nett, og selvsagt lånes på biblioteketJ

Hvorfor er mental aktivisering så viktig (og nyttig)?

Hunder aktiviserer ikke seg selv, de venter på at du skal ta initiativet. Dette er logisk fordi det er vi som dens eier som tar initiativ til det meste som skjer i hundens liv: vi bestemmer når det skal koses, når de får mat, når vi går tur, når de skal inn i bilen etc. Vi lærer derfor hunden fra vi får den til at det ER vi som tar initiativet.  Og hvis vi da glemmer å aktivisere hunden mentalt – så blir den understimulert. Og en understimulert hund «ligger til lading», lagrer energi – og på et tidspunkt må denne energien ut. Enten i form av at den må aktivisere seg selv, noe som fort gjør at den velger seg aktiviteter vi ikke er så fornøyde med – eller den blir rett og slett stresset, apatisk eller deprimert. Og den kaster bort livet sitt med å gjøre ingen ting… Uansett blir den en ulykkelig hund.
I 1977 gjorde forfatteren en liten studie på hvor aktive valper er. 200 hundeeiere svarte på en spørreundersøkelse om hvor mye tid hunden deres brukte på å bevege seg på en normaldag – både inne og utendørs, samt i at de som opplevde at de hadde en form for problemer med sin hund skulle oppgi disse – og alvorlighetsgrad. Her er resultatet:
Timer i hvile pr døgn
Mindre enn 18 timer
18-20 timer pr døgn
Mer enn 20 timer
Fordeling av hunder
34%
27%
39%
Problemer
47%
75%
82%

Ca 1/3 av hundene var aktive 6 timer eller mer pr døgn og ca halvparten av disse hadde atferd som eierne mente var problematiske, men disse problemene ble av eierne stort sett rapportert som små problemer.
Nesten 40% av hundene var aktive bare 4 timer eller mindre i døgnet! Av disse hadde 82% problematisk atferd i disse 4 våkne timene – og problemene ble rapportert av eierne å være alvorlige. Man ser derfor en helt tydelig sammenheng mellom problematferd og hunder i aktivitet. Jo mer hunden blir aktivisert – jo mindre problematisk blir hunden for eieren. Så har du en hund du «sliter med», så kan det tyde på at hunden er understimulert. Noe som er det enkleste i verden å gjøre noe med.
I 1985 gjorde Anders Hallgren en ny studie – nå blant problemhunder. Han utførte en stressanalyse av 342 hunder og resultatet taler for seg:
Timer i hvile pr døgn
Fordeling av hunder med problematferd
Mindre enn 18 timer
2,6%
18-20 timer i døgnet
10,8%
Mer enn 20 timer
86,5%

Dette viser at understimulering er en sterk medvirkende faktor bak hundens problemer! 26,3% av hundene hvilte MER 22 timer eller mer…  Da kan man lure på om hundeeierne burde ha hund! Noen hundeeiere ønsker at hunden skal være mest mulig i ro, og kanskje særlig de som allerede har fått en hund med atferdsutfordringer. Ved å forsøke å få hunder som allerede er understimulerte til å bli enda mer i ro, forsterker man jo bare problemene! Løsningen er altså det motsatteJ Gi hunden mentale utfordringer så den får brukt sine fantastiske evner og du får en lykkeligere hund.
Mange hunder er overaktive og ofte kan dette komme av for mye og for intens fysisk aktivitet. For eksempel det å løpe etter ting som kastes, for mange og lange løpeturer og lignende. Dessuten så er hunderaser også avlet fram med ulike egenskaper. Balansen mellom fysisk og mental trening er nøkkelen til en lykkelig og harmonisk hund.
Ulv og hunder har mange like gener. Både ulv og hund er flokkdyr, så de tar lite initiativ på egenhånd. Ulvene må ute i naturen samarbeide for å nedlegge bytte. De lærer av hverandre, blant annet jaktteknikk, det å følge spor, observere og vurdere hvilket bytte som er det svakeste ledd, overliste det, angripe, stoppe et angrep etc. Og midt i alt dette så må også ulvene holde kontakten med og kommunisere med de andre som deltar i aktiviteten. Dette er synkronisert atferd. Alle flokkdyr må hvile samtidig og være i aktivitet samtidig for å kunne utføre en god jakt. Gruppa er en kraftfull enhet dersom alle er samstemte (synkronisert!). Denne aktiviteten lærer valpene fra de er små, og det er lederne i flokken som koordinerer og igangsetter aktivitetene.
Det er pga denne nedarvetheten at våre hunder hviler når vi legger oss til å hvile. Og de følger oss fra rom til rom når vi beveger oss. Særlig er dette tydelig hos valper, inntil hunden har erfart tilstrekkelig ganger at det ikke skjer noe allikevel… Altså vi lærer den å bli passiv.
Mange hundeeiere liker at hunden er passiv og sover mye. Men er det et godt hundeliv? Den kjeder seg og venter på at noe skal skje. Venter og venter. Og sover og sover. Kroppen vennes til et lavt energibehov, stoffskiftet skrus ned til et minimum og hormonsystemet forandres. Enden på visa er en hund uten initiativ, uten glede og som sover bort hele livet…

Former for mental stimulering

Det å aktivisere hunden krever ikke mye tid eller utfordring av oss eiere, og resultatet ved å få en lykkeligere og mer harmonisk hund viser seg nærmest umiddelbart. Det fins flere kategorier av aktiviteter som kan sorteres i fire grupper som presenteres nedenfor. Hunder er skapt for mentale utfordringer og erfaringer. De vil kjede seg dersom de ikke får brukt hue! Dersom man ikke lar hunden få bruke sine mentale ferdigheter, men bare de fysiske – og i tillegg straffer mye av den fysiske atferden (bjeffing, hopping, graving etc som ofte er et utslag av for mye oppsamlet energi) – så lager vi en problemhund som ikke har det særlig bra. Konstant avstraffelse av hundens «dårlige oppførsel» skaper en passiv, underdanig og redd hund.
Hundene må leve sine liv på våre premisser. Det er derfor vårt ansvar å gi hunden gode levevilkår, og dette kan kun gjøres ved å gi hunden selvtillit og livsglede. Vi kan derfor gjøre dette ved å lage oppgaver og utfordringer som likner på det som ulvene opplever i naturen.
En hund som får tilnærmet lik fysisk og mental trening er mest harmonisk. Så dersom du tenker at du ikke har mer tid å avse sammen med hunden, så kutt ned på den daglige spaserturen, og bruk halve tida på mental aktivisering av hunden.

Læring

Alle individer lærer hele livet. Individer som lever i flokk (som hunder og ulver) lærer seg kommunikasjon med andre individer, de lærer seg underkastelse, dominans og respekt. De lærer jaktteknikk og atferd som belønnes eller «straffes». Utfordringen for hunden er selve innlæringa av aktiviteten, så dersom du synes hunden «skjønner det for dårlig» så husk at den mentale treninga for hunden er det viktigste. Så lenge den forsøker å lære – så er det utfordrende for hunden. Når den har lært aktiviteten knyttet til ordene – så er det kun rutineutførelser, og ikke mentalt utfordrende lengre.

Forslag til aktiviteter

Alle hunder kan både stå, sitte, ligge og gå pent – og enkleste måten å lære de dette på er å si ordene og rose når hunden gjør dette av seg selv. Dette gjelder også mange flere aktiviteter for eksempel å tisse, bæsje, hoppe, gå til høyre og venstre, gå foran, gå bak, kom, riste seg osv. Lær hunden ordene for de aktivitetene den allerede kan! Etter hvert vil man så kunne trene hunden til å gjøre aktiviteten når vi sier ordene. Ros og godbit er et must i all trening.
Andre aktiviteter som hunden kan lære er å krype, ta på halsbånd/sele, hente avisa, slikke seg rundt munnen, spille død hund, rull rundt, gi eieren et kyss, peke på munn, nese og øre, «hviske» noe i øret, bukke, se til høre/venstre, gi venstre/høyre labb, «give-me-five», vinke, trykke på knapper, gå sikksakk mellom beina dine, hoppe over eller gjennom armene dine, apportere, rydde opp for eksempel leker eller papirbiter, rulle ball, «snakke», gjespe og strekke seg. Alle disse aktivitetene forklares i boka hvordan man kan hjelpe hunden å utføre disse.

Problemløsing

Ute i naturen ligger ikke maten servert på et fat. Ofte er maten (byttedyret) både raskere og større, kanskje tyngre og sterkere også, enn rovdyret. Dyrene må derfor bruke sin intelligens for å klare å nedkjempe maten. Dette viser oss at de er smarte, kan lære og kan tenke strategisk. Ulver (og hunder) kan dessuten tenke så langt fram at de kan avskjære byttedyr som springer i bue! Dette forklarer at de har en godt utviklet hjerne og kan løse ganske vanskelige problem. For eksempel vil en hund kunne forutsi hvor en ball havner dersom du spretter den eller triller den i en vegg.

Forslag til aktiviteter

Omvei: still deg opp med en hindring mellom deg og din hund, og la hunden finne ut hvordan den kommer til deg. For eksempel ved et gjerde hvor åpningen er litt bortenfor. Kast en godbit, ball eller pinne over et gjerde, gjennom en «tunnel» - og la hunden selv finne ut hvordan den kommer rundt. Når du er ute og går tur med hunden i bånd skjer det ofte at hunden går på «feil side» av et tre, en lyktestolpe eller noe. La hunden selv være den som ordner opp og kommer seg på riktig side. Dersom hunden er vant til at du ordner opp, så må du de første gangene lokke og hjelpe den rundt –for du har allerede lært den at det er du som fikser og den som bare «venter»… Hunden kan også lære å ordne opp når den har gått seg fast i sitt eget bånd.
Få tak i gjenstandersom ligger oppå noe eller under noe: Ute i naturen kan du legge godbiter eller en leke oppå noe som er umulig å klatre opp på fra en side (der dere står), men tilgjengelig for eksempel fra baksida. Dette kan være en stor stein, et tre som står i en helling eller noe slikt. Eller legg en godbit under et gulvteppe, under et håndkle, under en kopp eller en kjele. Begynn enkelt slik at hunden lærer å stole på deg at problemene du presenterer den for kan løses.
Åpne pappesker: mye vi kjøper ligger i pappesker eller papirposer og man kan bruke tomme dopapirruller. Putt godbit inni og lukk igjen. Dette vil aktivisere hunden noe tid før den får tak i godbiten.
Trekke i snora: Fest en godbit i en ende av ei snor, og gjem godbit-enden for eksempel under sofaen. Hunden vil etter hvert bli så «frustrert» av å ikke få tak i godbiten at den trekker i snora. Den opplever at den får tak i godbiten, samtidig som du roser. Etter noen repetisjoner vil hunden forstå at det er snora som er nøkkelen. Da kan denne snora også benyttes til å få tak i andre ting, eller for eksempel åpne dører etc.
Godbiter inni beholdere, bokser eller flasker: Vis hunden at du putter godbiter inn i en flaske med stor åpning (for eksempel tom ketchupflaske), en boks med et hengslet lokk eller noe tilsvarende. Vis hunden hvordan den kan åpnes – og la den så forsøke selv. Begynn også her med «enkle» beholdere, ellers vil hunden raskt miste interessen.

Nesearbeid

En ulv kan følge spor i timevis, ellers vil den risikere å sulte. Og den må stole på sin fantastiske luktesans. Den må kunne lukte spiselig fra giftig, den kommuniserer via lukt, og den gjenkjenner lukten til enkeltindivider. Dette gjelder selvsagt også hunder! Hunder kan lukte penger, metall og til og med kreftsvulster hos mennesker. Luktesansen er hundens beste sans, og har et sterkt behov for å bruke denne. Dersom du lar hunden følge duftspor, så ikke «korriger» hunden om den springer litt på kryss og tvers og hit og dit, så lenge den er i nærheten av sporet. Duften sprer seg i lufta, så det er logisk at lukten er litt «bredere» enn akkurat der vi mener den skal være.

Forslag til aktiviteter

Finne ting inne og ute: Start med å gjemme godbiter, og bruk en kommando så hunden vet at nå skal den lete. Etter hvert kan man gi hunden noe å lukte på som den så skal finne (for eksempel te-poser, sjokoladepapir og andre ting som lukter spesielt). For å finne spesielle ting så må hunden først ha lært hva det heter. Innlæring av slikt kan gjøres ved å legge gjenstanden (for eksempel nøkler eller båndet dens) på gulvet inne med en godbit oppå – og si «finne nøkler». Hunden vil finne nøklene pga godbiten, mens man etter hvert legger godbiten under – og til slutt fjerner godbiten men heller gir den umiddelbart når nøklene er funnet. Man kan også trene hunden til å hente hansker eller andre ting du mister når du går tur.
Sporing: Du og hunden kan følge et spor som du for eksempel gikk en halvtime tidligere. Og du la også igjen noen godbiter underveis. Det er avgjørende at det i innlæringa ikke er noen forstyrrende lukter i området. Lengden på strekningen økes etter hvert, og det bør alltid være en skikkelig god belønning til slutt.
Sporing innendørs: Like før gulvvasken kan man også legge spor inne. Sporet kan lages ved for eksempel å dra en pølsebit eller kjøttbit langs gulvet. I enden på sporet ligger selve biten.
Lete etter familiemedlemmer eller andre: Ute på tur så kan man la et familiemedlem springe og gjemme seg mens man holder igjen hunden. Eller man gjemmer seg dersom hunden springer ute av syne et øyeblikk.
Peke på gjenstander som du har tatt på: Dersom man planlegger litt kan man for eksempel ha gjenstander som ser like ut, og der tre er uberørt av deg (bruk plasthansker eller pølseklype!) mens den siste har du tatt på. Du kan lære hunden å peke på den som lukter deg. Du må ha laget et lite merke på den som lukter deg, slik at du kan belønne hunden når den finner riktig. I starten vil det trolig bli tilfeldig dersom hunden ikke kjenner «pek-kommandoen», men etter hvert vil den forstå sammenhengen. Også her kan treningen start med å legge godbit under den rette gjenstanden for å få hunden interessert.

Balanse

Hunden har arvet veldig god kroppskontroll fra sine ville forfedre. En hund kan springe i full fart i ulendt terreng (om natta!) uten å skade seg. Men når vi går tur med hunden velger vi ofte langs gater og veier uten fysiske utfordringer for hunden. Den delen av hunden hjerne som styrer fysisk kontroll og balanse, lillehjernen, er veldig godt utviklet for å være i stand til nettopp slike fysiske utfordringer.
Hunder bør allikevel også trene balanse, kroppskontroll og bli bevisst at de har både en frampart og en bakpart. Ved dette vil de bli enda tryggere og mer selvsikre nå de utfordres fysisk. Ved slik trening er det spesielt viktig at hunden er trygg på at du ikke ber den gjøre noe som virkelig kan skade eller skremme den. Begynn derfor enkelt og med øvelser som hunden er trygg på.
Hinderløype: lag din egen hinderløype: innendørs, utendørs eller bruk det du finner der du er. Det er mye som kan hoppes over, hoppes opp på, krype gjennom eller under, eller balanseres på. All trening må gjøres ved ros og godbiter og positivitet. Tving, dytt eller dra aldri hunden gjennom et hinder den ikke vil. La den ta egne valg. Dersom den stoler på deg, vil den etter hvert tørre. Dette er også lurt for å bygge opp tilliten og relasjonen mellom deg og din hund. Innendørs kan stoler, krakker, esker, tepper som rulles være enkle hindre. Utendørs kan man bruke steiner, kvister, tømmerstokker, stubber. I parken fins det sittebenker, bord, lave murer og lignende.

Ta hunden med!

Det er lett å sette hunden igjen hjemme – for oss som eiere. Men for hunden vil det være fin mental aktivisering å få være med. Skal du på besøk (spør på forhånd, og hunden kan holdes i bånd hele tida) til noen så vil det lukte annerledes, det vil være nye folk, nytt sted og du oppfører deg annerledes på besøk enn hjemme. Alle synsinntrykk og duftinntrykk er mental aktivisering for hunden. Skal du en kjapp tur på butikken med bil, så la hunden bli med (om det ikke er for varmt) – det er mye å se på for den. Ta den gjerne med ut på parkeringsplassen og la den snuse. Også på steder hvor det har vært mye folk (etter mart´n, 17.mai) er det massevis av lukter og inntrykk. La hunden få snuse og kose seg, mens du ser på hvordan nesa jobber. Har du langt bånd, så kan du jo sette deg ned og slappe av imensJ. Og du vil ha en lykkelig og mentalt fornøyd hund resten av kvelden.