"Så bra at bikkja di setter bikkja mi på plass!! Da lærer den å oppføre seg."

Har du hørt dette? Har du kanskje til og med sagt det? Jeg hører det ofte - så det er ikke uvanlig. Og jeg kan godt innrømme at jeg på et tidspunkt for flere år siden også trodde det var slik hunder ble oppdratt.

Men er det slik du oppdrar barna dine? Er det slik du tenker at ungene lærer å bli greie og omgjengelige voksne mennesker? Å bli utsatt for slemme klassekamerater? Få litt juling?
Vil du at barna dine skal bli "satt på plass" av fremmede gang etter gang - for da lærer de å bli trygge, rolige, ikke-kranglete, fornuftige voksne?
Tror ikke det....

Så hvorfor mener vi at valpen vår "fortjener" å få juling? Eller at den lærer at andre hunder skal vi oppføre oss pent og snilt mot - når de selv opplever at det er farlig og skremmende?

Dette henger dessverre veldig hardt i i en del hundemiljø som fortsatt sverger til teorien om at hunden vil prøve å overta huset ditt, jobben din og bilen din dersom du ikke hele tida "holder den nede" på rangstigen. Noen tror fortsatt at hunden har en misjon i livet - og det er å bli herre over hus og heim. Eller sjef over alt og alle. Dette er FEIL FEIL FEIL!!!


Hunder er ekstremt gode på samhandling og samarbeid - og veldig konfliktsky. Hunder som lever vilt eller i sydligere strøk der det er vanlig at de streifer løs i gatene - er sjelden i konflikt med hverandre. De har alt sitt hundespråk i behold - og kan derfor kommunisere godt med hverandre slik at uoverensstemmelser ikke oppstår. Så hvorfor opplever vi at så mange av våre hunder har aggressiv atferd mot andre? Trolig handler det om at de lever i en litt kunstig setting. De går alltid i bånd med oss på halvannen meters avstand. Vi tvinger dem stadig inn i vanskelige situasjoner med møter med andre som de helst vil unngå. De har ikke fått "snakket språket sitt nok" med andre hunder. De har ikke samhandlet nok med andre hunder i naturlige og frie omgivelser osv.

Hunden hjerne og følelsesliv er skrudd sammen likt som oss. Det er gjort mye forskning de seinere åra som viser at det har et rikt følelsesliv - og at de tenker og planlegger veldig mye. Så hva skjer i hjernen på en valp - som glad og lykkelig ser en artsfrende og løper mot den - når det viser seg at den er bøllete og "setter den på plass"?
Jo - amygdala-kjertelen slår inn for fullt og iverksetter øyeblikkelig en fryktreaksjon. Som hunden responderer på ved flukt, sloss eller frys. Akkurat som vi gjør når vi blir livredde. Og de fleste valper reagerer ved å "fryse" eller hive seg på rygg. Altså blotter strupen og sier "bare drep meg!". Dette er en veldig, veldig skremmende situasjon for valpen - og oppi alt dette står altså vi som eiere og "heier" på den som skremmer livskiten ut av hunden vår....Vi som skal ønsker at hunden skal ha tillit til oss!


Så et slikt møte kan ødelegge mye både for hunden din sitt forhold til andre hunder - men også forholdet til deg. Tillit er ikke noe man kan kreve, men noe man gjør seg fortjent til.


Så neste gang du ser en bøllete hund som "tar" en annen hund - så vær så snill og heller si ifra at dette er høyst ugreit! Det er veldig usunt for hunden som får en skremmende opplevelse, men også dumt for den hunden som oppfører seg bøllete. For den øver jo på å fortsette med sin dårlige oppførsel!

Og vi ønsker vel alle at verken vår hund - eller andre hunder - skal oppføre seg slik?

Noen av oss har hunder som har dårlig oppførsel mot andre hunder. Da må vi jobbe med egen hund - og i hvertfall ikke utsette andres hunder for våre bøller...Det er mange måter å ta tak i dette på, men punkt en er i hvert fall å sørge for at de slutter å øve på dårlig atferd!
Som plageåndene på skolen - som vi ergrer oss over at ingen tar tak i - men som gjør livet surt for andre...

Tasja har blitt en del av flokken

Da har det gått en uke siden vi hentet Tasja hjem til oss. Det har vært en begivenhetsrik uke - for både hunder og mennesker. Av 8 netter, så har hun sovet gjennom 6 av dem. En natt ble hun vekket av at katta Kos kom for nært innpå og den andre natta svinset hun oppe litt fordi hun måtte ut - muligens. Jeg var forberedt på noen flere våkennetter, men det har gått greit. Det KAN ha noe å si at hun liker å ligge varmt, og derfor sover veldig godt sammen med Benjamin ♥.

Tasja kom til oss onsdag kveld, og allerede fredag måtte hun bli med på sitt første møte - personalmøte på Elverum bibliotek. Tasja sov seg gjennom det meste av møtet, fordelt på to bibliotekarfang. Etter fredagen har hun blitt skikkelig godt vant til Elverum rådhus sin kontorfløy og mange av de ansatte. Hun har deltatt på Rådmannens ledermøte, Kulturs leder- og rådgivermøte, Informasjonsmøte for TV-aksjonen, Lederopplæring og noen andre "småmøter". Og hun sover seg gjennom alle - på fanget mitt. To ganger har hun blitt forvekslet med en håndveske - da hun en time eller to ut i møtet plutselig beveger litt på seg. Ellers så har kontoret mitt for øyeblikket blitt omgjort til et passe rom for en valp som trenger å bevege seg litt, og det er nok av kolleger som nå stikker innom kontoret for å hilse på Tasja.

Selvom Tasja er rooooolig på jobb, så er hun desto mer aktiv hjemme. Bare på den uka som har gått ser vi stor forskjell både på størrelse (hun er en seng- og fang-hund, men vokser snart ut fra fanget!), trygghet og fart. Det skal springes mye - og fort! Inne som ute.

Chantie har tatt godt imot Tasja, og det tok bare et par døgn før de begynte å bli trygge på hverandre og leke sammen. Nå - etter en uke - så har de en veldig god kjemi. Begge inviterer til lek og kan både si nei-takk og avslutte den. De er kjempeglade når de møter den andre (feks etter en jobbdag for Tasja, eller en langtur med Chantie) - og de begynner å nærme seg hverandre i både avslapping og tygging på bein. En gang har Tasja valgt å ligge inntil Chantie i steden for et fang, men utfordringen er at Chantie har masse pels og blir fort varm, mens Tasja har null pels og vil gjerne ligge inni ei dyne eller oppi et fang...

Tasja liker ikke bilkjøring, så etter noen mislykka bilbur-forsøk (noen korte turer har gått bra, men hvis hun begynner å ule, så girer hun seg bare mer opp!) - så har hun nå midlertidig rykket fram til fanget. Godt festet. Planen er å få dette på stell i løpet av helga. Da blir det øving på bursitting i stillestående bil, på ekstremt korte turer med veileder (fra baksetet), samt tilpasset kjøring i forhold til tida på døgnet. Vi har prøvd med både godbiter, kong fylt med leverpostei og tepper, men når stresset blir for stort så "enser" hun det ikke i det heletatt - og dermed må vi rykke litt tilbake til start.

I sitt korte liv her hos oss så har hun rukket å hilse på mange folk - og en del hunder. I går var hun med på sitt første uformelle hundetreff hvor hun møtte både Truls, Lotta og Asbjørg. Tidligere i uka har hun møtt Iron og Billi. Og det går bra! Hun er litt skeptisk og reservert ovenfor noen i starten, mens andre går hun rett bort til. Det viktige for meg er at hun får BARE gode møter - med både mennesker og dyr nå de første ukene. Disse første ukene kan nemlig prege hennes forhold til hunder og mennesker resten av livet.

Det er artig å se hvordan Chantie er blitt en klok og oppdragende storesøster. Når Tasja gjør noe ulovlig (stjeler sko, biter i sofahjørner, graver i gulvtepper o.l.) så er Chantie der med en gang og sier ifra om at dette er ikke greit - høgt og tydelig. Og Tasja forstår - i hvert fall en liten stund. Tasja har heller ikke noe herjebehov med oss - for det tar Chantie seg av. Også det å være utsatt for biting (som var veldig, veldig intenst og langvarig med Chantie) slipper vi som tobeinte helt unna. I hvertfall så langt. Chantie tar av for det.

Og jeg ser at Chantie får utløp for mye av sin oppsamlede energi sammen med Tasja. Det er viktig for meg å opprettholde all aktivitet med Chantie - så vi går turer, trener og koser like mye som før. Men jeg merker at Chantie virker mye mer fornøyd i det daglige - nå når hun har fått selskap i Tasja.