Fellestrekk hos problemhunder

Når jeg snakker med hundeeiere som sliter med hunden sin, så er en av hovedutfordringene jeg ser at mange av hundene har et veldig, veldig høgt stressnivå. Så kan vi jo bare lure på om stressinga er årsak eller virkning - det er vanskeligere å vite. Men det som er helt sikkert er at et høgt stressnivå hos hunden gjør at hunden får veldig mange overslagshandlinger og atferd som vi syns er vanskelig å håndtere. Signalene som viser at hunden stresser mye er:

- mye bjeffing

- raske bevegelser

- peser

- veldig på vakt

- våkner lett 

- forflytter seg ofte når de hviler

- spiser raskt, eller veldig ujevnt

- har det travelt på tur og snuser lite

- utagerer eller jager mye

- elsker kasteleker (kaste ball eller pinner feks)

Når jeg kommer inn i bildet, så er det ofte fordi hunden utagerer ("angriper" og bjeffer fælt) eller at den ikke går pent i bånd. Når jeg så skal hjelpe til med disse to problemene, så starter selvsagt jeg med en helhetsvurdering av hunden. Hvordan spiser den? Hvor ofte og hvor lenge sover den skikkelig godt (altså så den ikke våkner om du beveger deg i nærheten)? Hvordan ser en normal tur ut? Hvordan liker den å leke? Klarer den å slutte å leke umiddelbart når du sier stopp? I hvilke situasjoner utagerer den? Er den verre på ettermiddagen enn på morgenen? Er det en hund som bjeffer (varsler) mye? osv. Og så observerer jeg selvsagt. Jeg syns det er absolutt best å dra hjem til hunden - i de omgivelsene som hunden tross alt er tryggest. Jeg liker at det første møtet varer i minst to timer, for da rekker hunden å "bli seg selv" på den tida jeg er der. Og det viser seg at mange av hundene endrer seg mye på disse timene! Jeg har mange ganger observert noe når jeg kommer, som viser seg å være noe helt annet etter to timer. En hund som virker tillitsfull og normalt nysgjerrig, kan være full av stress-atferd to timer etterpå, når den har blitt vant til at jeg er der og nysgjerrigheten på meg har lagt seg... Da ser jeg innimellom stereotypisk atferd; feks at hunden har et fast "jagemønster" hvor den stadig sjekker vinduer og hva som foregår utendørs - som etter et godt innarbeidet mønster, jaging av egen hale, stadig henter ball for at den skal kastes.

De aller fleste hundeeiere er flinke til å gå turer med hundene sine, og det er veldig bra. Men om du har en hund med utfordringer - så kan det jo hende at denne turen ikke bare er god for hunden. 

Hunder som snuser, går rolig og sjekker alle spennende lukter langs veien har en fin tur. Har du derimot en hund som hele tida drar framover, som knapt snuser, som virrer hit og dit, fram og tilbake - så er turen faktisk ikke et positivt innslag i hundens hverdag. Den blir bare mer stresset av turen, og den nyter den ikke - men er på vakt og kroppen er i beredskap. Noe som er veldig stressende og selvsagt utmattende for hunden. Så om den sovner etter turen, så er jo spørsmålet om den sovner fordi den er utslitt etter en superstressende tur, eller fordi den har luktet på mange deilige lukter og fått positive inntrykk?

Det å begynne å jobbe med de enkelte utfordringene på veldig stressede hunder - er liten vits. For når adrenalinet fosser gjennom kroppen mange ganger daglig, så gir det kroppslige konsekvenser. Tålmodigheten og lunta blir kort. Man spiser dårligere og sover dårligere. Man blir trøttere, som igjen gjør at humøret blir dårligere. Man blir mer utrygg generelt - og hvordan oppfører man seg når man har hatt et høgt stressnivå over tid? Er det da tida er inne for å kose seg og nyte livet? Lære seg en ny hobby? Omgås folk? Tåler man konflikter godt og ser løsninger? Eller kan det hende at man både feiltolker, bjeffer til en kollega og i hvertfall ikke bør ha hovedansvar for store, kostbare prosjekter?

Jepp. Du forstår nok hvor jeg vil. En stresset hund kan man ikke forvente stort av. For når stresset er høgt så er konsentrasjon og tålmodighet minimal. Og det man gjør - er ofte det man er avlet for å gjøre. Nedarvede egenskaper slår igjennom: gjeterhunder gjeter, vokterhunder vokter, jakthunder jager osv. Og de blir ekstreme i atferden sin. 

All atferd beskrevet i strekpunktene ovenfor her er atferd som genererer mer stress. En hund som bjeffer ofte, blir ikke avslappet etter hver gang den har bjeffet - den blir mer giret. En hund som jager, spiser dårlig, sover dårlig eller går fort, får ikke et lavere stressnivå i kroppen.

Så - før vi kan fikse atferdsproblemene, så må stressnivået ned! Det er helt essensielt. Og selvsagt vil dette være utfordrende både for hund og eier. Eieren har ofte tenkt at ballkasting eller turgåing er bra for hunden elsker å jage ball og blir helt vill når de skal på tur. Og hunden har jo en godt innarbeidet rutine i begge deler. Så å slutte med dette - og finne andre mer givende aktiviteter er ofte vanskelig. Og ofte nesten en sorgprosess. For først må man jo erkjenne at man har tenkt og gjort feil, deretter må man legge om rutiner, for så å etablere andre rutiner som kanskje ikke føles like artige. Og hunden protesterer selvsagt i starten. For den vet jo ikke sitt eget beste. Den blir jo avhengig av disse adrenalin-kickene - og tror den trenger mer av det!

Så - om du har en hund med noen atferdsutfordringer, så tenk gjennom strekpunktene ovenfor. Om hunden din passer til de fleste punktene her, så er det på tide å foreta endringer. For dette går garantert ikke over av seg selv.

Men den gode nyheten er at når stressnivået i hunden går ned, så går ofte også problematferden ned - og i noen tilfeller forsvinner den faktisk totalt! 

Chantie snuser på tur - med slakt bånd ♥

Tips til mer info: Intervju med Torill Moseng om hunder behov

Når atferdsproblemer hos hund skal skape TVunderholdning

På lørdag startet serien "Fra bølle til bestevenn" på NRK1 med hundetrener Maren, som vi ble godt kjent med i serien Superhundene. Jeg syns det er flott at NRK har fokus på positiv hundetrening og tror at mang en hundeeier fikk seg noen aha-opplevelser når de så serien Superhundene. Vi fikk se hvordan Maren trente hundene ved hjelp av godbiter og lek, og hun forklarte godt hvorfor hun gjorde som hun gjorde.

I Superhundene brukte Maren litt tid på å finne en omplasseringshund som hadde noen grunnleggende riktige ferdigheter eller motivasjon ut fra hvilke ønsker og behov framtidig hundeeier hadde. Dette fungerte ganske så bra, selvom jeg er litt skeptisk til om hunden som gjorde store utfall mot andre hunder - ble "kurert" for det ved å bombarderes med mange hunder på Dogs4all messa. Jeg tror dessverre ikke det. Jeg tror den bare ble overmannet av inntrykk og dermed "ga opp". Men i det store og hele en veldig bra serie for den vanlige hundeeier!

Det var allikevel med litt skrekkblandet fryd at jeg la meg på sofaen for å se NRKs nye hundeserie "Fra bølle til bestevenn". Nå er det problematferd hos hunder som skal endres i løpet av noen uker. Og jeg er ikke i tvil om at mye kan gjøres med riktig trening og motivasjon. Allikevel så syns jeg nok ikke dette første programmet var helt etter forventningene og jeg skal forklare hvorfor.

Maren møter hundene i sine hjemmemiljø før treningsleiren starter. Det er veldig bra, for da får hun jo se hvordan de reagerer/oppfører seg i kjent miljø. Det jeg savner er at hundene blir grundig undersøkt av veterinær før treningsleiren, for det kan være ganske mange fysiske årsaker involvert i en del problematferd. Jeg hadde satt pris på at dette hadde blitt kommunisert tydelig og at jeg visste at ingen har tannverk, ryggproblemer eller feks lavt stoffskifte i utgangspunktet. For det kan jo være smerter som gjør at Anton ikke vil bevege seg - og ikke bare stahet? Jeg går ut fra at hundene er sjekket før de fikk være med i programmet, men det ville være fint om seerne var klar over at aggressiv atferd kan komme av smerter. Jeg har selv opplevd at min hund ble aggressiv i løpet av noen uker - og det viste seg at hun hadde to knekte tenner. Når tennene ble trukket så ble aggresjonen borte over natta.

Alle hundene med alle sine utfordringer - fra jakt til frykt sikkert - samles samtidig hos Maren. For hunder som allerede er stresset så er dette en forferdelig situasjon. Og også for eierne. Som Maren også sier så blir jo hundene påvirket av eiernes følelser og stressnivå - og motsatt. Men jeg forstår jo at for TVproduksjonen og underholdningsverdiens skyld så måtte det kanskje gjøres slik...Og det er ikke tvil om at hundeeierne har godt av å se hverandres utfordringer og å lære av det også.

Flere av hundene utagerer og drar kraftig i båndet. Jeg syns det er forferdelig å se på at disse bruker halsbånd og ikke sele. I dag vet vi hvor mye skade et halsbånd kan gjøre på hals, blodårer, muskler, sener, skjoldbruskkjertel, tungebein. Og når Maren i tillegg uttaler at det er bra de nå bruker halsbånd og ikke sele for å få bedre kontroll, ja - da blir jeg veldig skuffet.

Jeg reagerer også på at Maren sier hundene ikke skal få kveldsmat. Hensikten er god - hun vil at hundene skal være mer motivert for godbiter/mat til trening - men en hund som er i ubalanse/sterk stresset situasjon trenger å få dekket sine grunnleggende behov: søvn/ro, mat og drikke, trygghet og varme. I tillegg så vil stressede hunder ha et sterkere behov for gode rutiner, og dersom de nå ikke skal få kveldsmat - så vil det også bli et stressmoment for dem. Og kanskje også for eier. Dersom det er så viktig at hunden skal være sulten til treninga - så kunne for eksempel kveldsmatmengden blitt halvert. Da ville rutinen vært opprettholdt, hunden kanskje blitt fornøyd - samtidig som at det var mer sulten dagen etter.
Men så er spørsmålet om sult er et godt utgangspunkt for trening. For friske hunder kan det være det. For hunder som ikke har et forhøyet stressnivå, som er i indre balanse så er det helt greit - men jeg tror en og annen av disse hundene på Marens treningsleir ikke er helt rolige til sinns. Og disse hundene går ikke på dressurkurs fordi de er udresserte, men de har atferdsutfordringer. Det er stor forskjell på det - og på hvordan man jobber med dette. Det handler om å bryte mønstre, få en redd og engstelig hund til å ikke komme med skremme-atferd, og å dempe medfødte instinkter som jakt eller gjeting.

I tillegg så forklarte Maren at det kan hende hun må bli streng, veldig streng etterhvert, ettersom det ikke funket tilfredsstillende med avledning. Når det kom til border collien som gikk fullstendig bananas mot sykkelen. Jeg håper hun finner en bedre løsning enn å bli veldig streng...

Men ellers så syns jeg dette er et godt program - og jeg forstår jo at det vi ser på TV kun er brøkdeler av treningen. Jeg syns Maren er god til å forklare sine treningsmetoder - og hun er flink til å veilede hundeeierne til små endringer som betyr mye for hund og eier. Og jeg tror at vi kommer til å se helt annen atferd hos alle hundene i siste episode - og nettopp det vil kunne motivere mange fortvilte hundeeiere til å endre egen atferd, kontakte atferdskonsulenter eller søke kvalifisert hjelp til sitt hundehold.
Og jeg liker at hun tidlig forteller hva som er målet for treninga. Det er "små, oppnåelige" mål det handler om. Man kan nemlig ikke endre alt på en gang - men ta tak i det verste kanskje, og så jobbe hardt og lenge med å endre innøvd atferd til å bli noe som både hund og eier kan leve godt med.
Bra!
Og jeg mener virkelig at vi trenger slike TVprogrammer med fokus på alt hva hunder kan lære og forstå - og hvordan vi mennesker kan bli gode veiledere for dem. Takk til NRK og Maren for dette:)

Klippet fra NRK.no