Dominante hunder - eller dumme eiere?

Hundeeiere er ofte opptatt av om hunden deres er dominant eller om den underkaster seg lett. Noen ganger møter jeg hunder med eiere som raskt kan informere meg om at hunden deres er så dominant. Enten er de rett og slett litt stolt av det, eller de er litt oppgitte fordi hunden deres da ofte glefser, knurrer eller rir på andre hunder. I noen hundemiljø er det viktig og tøft å ha en dominant hund. For da mener man at hunden deres er over andre hunder på rangstigen og dermed er tøff, selvstendig og sterk. Jeg møter ikke så mange som høylydt skryter av at hunden deres er underdannig... 

Det rareste er kanskje menneskenes behov for å rangere hunder etter en form for hierarki. Vi trenger stadig å vite hvem som dominerer hvem av hundene. Jeg har også vært hos veterinærer som er opptatt av hvilken av mine to hunder som er den dominante. Og hvilken som underkaster seg. Vi har en klar ide om at hunder ikke kan være likeverdige i deres verden. Og dette gjelder jo for vår oppfattelse av de fleste dyr, kanskje.

Er Tasja dominant fordi hun her står over Chantie - som ligger på rygg og blotter halsen?

Men tenker vi slik om mennesker også? Tenker vi i enhver relasjon at det er en dominant og en som er underdannig? Tenker du det om kameraten din? Om barna dine? Arbeidskollegene dine? Tenker du at bestemor er den dominante og bestefar den underdannige - sånn generelt? Jeg tror vel egentlig ikke det.

Jeg har i hvertfall aldri skrytt på foreldremøter av at jeg har en så innmari dominant sønn. Eller underdannig, for den saks skyld. Nei, da er vi mer opptatt av å se hele mennesket med alle dens styrker og svakheter. Og vi vet at man kan være kjempeflink i noe, mens man kan håndtere noe annet helt elendig. 

Når jeg møter hundeeiere som snakker om at hunden deres er så dominant, så vet jeg umiddelbart at vedkommende ikke er oppdatert når det kommer til hundehold eller kunnskap om levende vesener generelt. I tillegg så gjetter jeg også på at vedkommende ikke har en generelt dominant hund, men en hund som ikke er så flink til å oppføre seg mot andre hunder. En hund som enten er redd og må forsvare seg, eller bare ikke har helt forstått hvordan den best kan kommunisere med fremmede. 

En hund ER ikke dominant. Den har dominant atferd i spesifikke situasjoner. Det er ikke slik at en hund alltid er flink til alt, alltid er den som leder an, alltid får lange blikk fra andre beundrende hunder. To hunder som bor sammen kan være dominante i ulike situasjoner. Og faktisk kan de veksle på å være dominante i samme situasjon også.

Jeg liker ikke lengre ordet dominant. Det er rett og slett fordi jeg syns det blir misbrukt når det kommer til hund og hundetrening. Så lenge hundeeiere der ute går rundt og tror at hunden deres er dominant og forsøker å klatre på en rangstige - for å overta herredømme over familien, så blir det aldri en god relasjon mellom hund og eier. Jeg ante heller ikke at folk tenkte at det fantes en rangstige i familien. Hvem er det som de anser som familiens overhode da??

Den gammeldagse tankegangen om at ulver hadde en rangstige, og at den mest dominante var øverst - har blitt tilbakevist flere ganger. Ulver lever ikke i et strengt hierarki. De lever i familiegrupper hvor noen har et spesielt nært forhold til hverandre, og de gjør alt de kan for å unngå konflikter. Da er det skikkelig ille at mange hunder bor i hjem hvor de er redd for eieren sin, og for hvordan denne kan oppføre seg for å stadig holde hunden nede på en rangstige som kun fins i hundeeierens hode....

Om du trenger mer info om dominansmytene, så kjøp eller lån boka "Dominans og lederskap : sant og usant" av Barry Eaton.

"Så bra at bikkja di setter bikkja mi på plass!! Da lærer den å oppføre seg."

Har du hørt dette? Har du kanskje til og med sagt det? Jeg hører det ofte - så det er ikke uvanlig. Og jeg kan godt innrømme at jeg på et tidspunkt for flere år siden også trodde det var slik hunder ble oppdratt.

Men er det slik du oppdrar barna dine? Er det slik du tenker at ungene lærer å bli greie og omgjengelige voksne mennesker? Å bli utsatt for slemme klassekamerater? Få litt juling?
Vil du at barna dine skal bli "satt på plass" av fremmede gang etter gang - for da lærer de å bli trygge, rolige, ikke-kranglete, fornuftige voksne?
Tror ikke det....

Så hvorfor mener vi at valpen vår "fortjener" å få juling? Eller at den lærer at andre hunder skal vi oppføre oss pent og snilt mot - når de selv opplever at det er farlig og skremmende?

Dette henger dessverre veldig hardt i i en del hundemiljø som fortsatt sverger til teorien om at hunden vil prøve å overta huset ditt, jobben din og bilen din dersom du ikke hele tida "holder den nede" på rangstigen. Noen tror fortsatt at hunden har en misjon i livet - og det er å bli herre over hus og heim. Eller sjef over alt og alle. Dette er FEIL FEIL FEIL!!!


Hunder er ekstremt gode på samhandling og samarbeid - og veldig konfliktsky. Hunder som lever vilt eller i sydligere strøk der det er vanlig at de streifer løs i gatene - er sjelden i konflikt med hverandre. De har alt sitt hundespråk i behold - og kan derfor kommunisere godt med hverandre slik at uoverensstemmelser ikke oppstår. Så hvorfor opplever vi at så mange av våre hunder har aggressiv atferd mot andre? Trolig handler det om at de lever i en litt kunstig setting. De går alltid i bånd med oss på halvannen meters avstand. Vi tvinger dem stadig inn i vanskelige situasjoner med møter med andre som de helst vil unngå. De har ikke fått "snakket språket sitt nok" med andre hunder. De har ikke samhandlet nok med andre hunder i naturlige og frie omgivelser osv.

Hunden hjerne og følelsesliv er skrudd sammen likt som oss. Det er gjort mye forskning de seinere åra som viser at det har et rikt følelsesliv - og at de tenker og planlegger veldig mye. Så hva skjer i hjernen på en valp - som glad og lykkelig ser en artsfrende og løper mot den - når det viser seg at den er bøllete og "setter den på plass"?
Jo - amygdala-kjertelen slår inn for fullt og iverksetter øyeblikkelig en fryktreaksjon. Som hunden responderer på ved flukt, sloss eller frys. Akkurat som vi gjør når vi blir livredde. Og de fleste valper reagerer ved å "fryse" eller hive seg på rygg. Altså blotter strupen og sier "bare drep meg!". Dette er en veldig, veldig skremmende situasjon for valpen - og oppi alt dette står altså vi som eiere og "heier" på den som skremmer livskiten ut av hunden vår....Vi som skal ønsker at hunden skal ha tillit til oss!


Så et slikt møte kan ødelegge mye både for hunden din sitt forhold til andre hunder - men også forholdet til deg. Tillit er ikke noe man kan kreve, men noe man gjør seg fortjent til.


Så neste gang du ser en bøllete hund som "tar" en annen hund - så vær så snill og heller si ifra at dette er høyst ugreit! Det er veldig usunt for hunden som får en skremmende opplevelse, men også dumt for den hunden som oppfører seg bøllete. For den øver jo på å fortsette med sin dårlige oppførsel!

Og vi ønsker vel alle at verken vår hund - eller andre hunder - skal oppføre seg slik?

Noen av oss har hunder som har dårlig oppførsel mot andre hunder. Da må vi jobbe med egen hund - og i hvertfall ikke utsette andres hunder for våre bøller...Det er mange måter å ta tak i dette på, men punkt en er i hvert fall å sørge for at de slutter å øve på dårlig atferd!
Som plageåndene på skolen - som vi ergrer oss over at ingen tar tak i - men som gjør livet surt for andre...