Dårlig oppdratt ungdom og ulydige hunder!

Klokka nærmer seg 12, og jeg sitter her og irriterer meg. Jeg har nemlig en avtale med ene sønnen min om at han skal komme og være med å gå langtur med hundene. Og avtalen var at han skulle komme tidlig, for jeg liker å gå tur tidlig – og gå langt. Og i dag er det fridag, sol og det vil være en fin dag for langtur med hunder….

Normalt er jeg oppe ganske tidlig. Rundt kl. 6. I dag sov jeg overraskende lenge, helt til 8. Ca kl. 9.30 sendte jeg melding til sønnen min om at han må si ifra når han drar, for da vet jeg sånn ca når han kommer. Sønnen min bor halvannen time unna. Og jeg har enda ikke fått beskjed om at han har dratt….Enda avtalen var at han skulle komme tidlig.

Jeg har vurdert om jeg skal ringe og mase. Kanskje konfrontere ham med at han ikke forholder seg til avtalen vår. Men hva vil jeg oppnå med det?

Jeg vil få ut min irritasjon, men jeg blir sjelden i bedre humør ved å kjefte på andre.
I tillegg vil jeg sørge for at sønnen min også blir sur, og kanskje ikke engang gidder å komme. For hvorfor skal han nå komme hit når han bare vil møte en sur mamma og kanskje utsette seg for enda mer kjeft? Trolig vil ikke turen bli bra i det heletatt da – når vi begge starter med et surt utgangspunkt…

Så om jeg lar være å ringe, så er det i hvertfall bare jeg som er irritert, og han er fortsatt lykkelig uvitende om det. Og er forhåpentligvis i godt humør og gleder seg til tur med meg og hundene i finværet.

Men hva så når han da endelig dukker opp? Bør jeg konfrontere ham da? For han er jo definitivt sein og vi hadde en avtale om tidlig? Det er ganske vanskelig å ikke la irritasjonen og surheta mi skinne gjennom uansett….Vil da turen og besøket allikevel bli bra? Tror dessverre ikke det. Vi kjenner hverandre så godt, så han vil merke at noe er galt, og uansett hvor mye jeg later som ingen ting – så vil det bli dårlig stemning. Det har vi jo begge erfart før – så om starten er dårlig, så skal det mye til at turen blir veldig lystig og hyggelig.

Hvordan håndterer man når andre bryter avtaler? Når noen skuffer? Når noen ikke gjør det vi har blitt enige om? Og kanskje heller ikke engang vet at de bryter avtaler og skuffer? Og kanskje viktigst: har jeg mislyktes i «barneoppdragelsen» når dette er utfallet? Er han «ulydig» og/eller trassig? Sta, kanskje?

Og kan det være at det er JEG som tar feil? Kan det være at det er jeg som har feil forventninger? At det er jeg som har tenkt noe annet enn det vi faktisk kan si vi er blitt enige om?

Det kan det…. For vi ble enige om at han skulle komme tidlig, men ingen definerte tidlig. Begrepet «tidlig» betyr nok muligens ikke det samme for en mamma på snart 48 år som for en ungdom på 20 år. Og «tidlig» i forhold til hva? Jeg tror at 90% av turene sønnen min har vært med på oppgjennom har vært på ettermiddag og kveld. Så trolig vil enhver tur før kl. 15.00 kunne defineres som tidlig. Og det kan jeg faktisk være litt enig i. Det er også fridag i dag, så når jeg står opp tidlig på en fridag, så er det kl. 6 eller 7. Men hvis ungdommene står opp tidlig på en fridag, så gjetter jeg på at det kanskje er alt før kl. 11.

Poenget er at det er JEG som føler skuffelse og irritasjon – og det bør jeg virkelig ikke påføre andre. Det har liten hensikt at vi er to som er irriterte, når det beste vil være om ingen er irriterte. Jeg bør kanskje være såpass voksen at jeg tar ansvar for å ikke gi andre en dårlig dag? Og kanskje best av alt, så kan jeg prøve å ikke ha en dårlig dag selv? 😊

 

Kan dette overføres til hundehold? Ja, selvsagt kan det det. Jeg spør ofte folk som sier de har «umulige hunder», «hunder som ikke hører eller som trasser» - om de tror hundene er smartere enn barna deres? De færreste tror det. Deretter spør jeg om de tror hundene deres kan lese tanker? Om de forventer at hundene deres forstår dem bedre enn kollegaen, sjefen, kona eller bestevennen? Det tror de heller ikke. Og da kommer jo selvsagt det siste spørsmålet: har det noen gang hendt at noen har misforstått deg? At noen ikke har forstått hva du mener selv om det står klinkende klart for deg? Og om hvem sitt ansvar det er om DU føler skuffelse? Hvem bør stå ansvarlig for dine følelser?

Og viktigst av alt: ønsker du at hunden din også skal få en dårlig dag? En dårlig følelse? Og rett og slett ikke syns det er noe trivelig å være sammen med deg…? For det er overraskende lett å påføre andre en dårlig dag. Og det er mitt valg om jeg vil gjøre det eller ikke.

 

Så her sitter jeg da – og gleder meg masse til sønnen min kommer!! 😉

 

 

 

 

 

 

Hunders forunderlige verden

Hvordan ser verden ut for en dyphavsfisk? Eller for en bille eller flue? Det er lett for oss å forstå at deres verden er veldig ulik vår, nettopp fordi de selv er så ulik oss. Det er heller ikke så vanskelig å tro at de både ser, lukter, føler eller hører andre "ting" enn oss, ettersom de allerede i utgangspunktet er så ulike eller lever så ulikt. Hva så med våre nærmeste husdyr? Er det like lett å forstå og tro på at katten, kaninen, kua eller hunden opplever verden helt annerledes enn vi gjør? 

Det er ganske fascinerende hvordan vi bruker våre egne preferanser, erfaringer og inntrykk til å definere hva hunden opplever. Hvor ofte møter vi ikke hundeeiere som definerer hunder kun etter kjønn? I møtesituasjoner kan dette typisk høres som "Har du tispe eller hanne? Åja, tispe går bra." Eller når en hund utaggerer innimellom på møtende hunder - da leter vi etter fellestrekk på vår måte: kjønn, farge på hund, størrelse, bjeffenivå eller kanskje også rase. "Min hun er redd store hunder" eller "Min hund er sint på små hunder som bjeffer mye". Men har du tenkt på at hundene oppfatter så mye, mye mer?

Vi lar oss stadig imponere over alt hunder kan trenes til å lukte. Tidlig ble hunder brukt for å spore opp savnede mennesker, enten det var noen som hadde gått seg bort eller noen som var på rømmen fra politiet. Deretter kom narkohundene, og vi var imponert over hvordan hunder kunne finne narkotika godt gjemt i biler eller på folk på flyplasser. Etterhvert har dette utvidet seg til at hunder kan spore opp penger, kreftceller, blodsukkernivå (kan varsle før noen får føling) og for eksempel innhold i mat som eieren er allergisk mot. Og det er faktisk ikke til å fatte for oss at det er mulig! Det vi glemmer er dessuten at hundene ikke læres til å lukte disse spesielle "tingene", men til å markere på en spesiell lukt. Det betyr at alle hunder kjenner alle disse luktene, men de har ikke blitt lært opp til å plukke ut en spesiell lukt for å fortelle oss at den fins her. Det er fascinerende! 

I mange år har vi som trener hunder visst at hundene reagerer veldig på eiernes sinnsstemning og feks stressnivå. Har eieren en dårlig dag, så vil hunden oppføre seg helt annerledes enn om dagen er som alle andre. Jeg erfarte tidlig at mine hunder ble urolig og bjeffete når jeg visste at noen skulle komme snart. Når jeg begynner å vente på at jeg skal høre en bil i oppkjørselen eller steg på trappa, så begynner hundene å lytte og være på vakt også. Enda jeg kanskje har sittet og jobbet på PCn hele tida. Men jeg kjenner jo på min kropp at den får en uro i seg, og den kan hundene sense. Enten lukter de mine hormonforandringer, eller så merker de noe annet. Det er i hvertfall helt sikkert at de snapper opp noe - for det slår aldri feil. 

Hunder oppfatter også jordens magnetfelt. Når jordens magnetfelt er stabilt (noe der er ca 20% av tida) så orienterer de fleste hunder seg  nord-sør når de skal gjøre fra seg. Dette klarer jo ikke vi å oppfatte ettersom vi ikke aner når magnetfeltet er rolig eller urolig, men det er faktisk forsket på. Det betyr at hunder, som fugler og en del andre dyr, oppfatter denne svake magnetismen og sikkert bruker den til noe. Feks å navigere.

Forskere syntes dette var såpass interessant at de gjorde forsøk med å lære hunder å markere på en fysisk magnetbit, for så å sjekke om den faktisk kan "finne" magneter. Og ikke overraskende så kan altså hunder sense magneter. Vi vet ikke helt hvordan det kjennes, å føle at her er det magneter, men det gjør altså hundene våre! Så magnetsamlinga di på kjøleskapet kan hunden din kjenne at er der. 

Og helt ny forskning viser nå at hunder også kan oppfatte varmeforskjeller i omgivelsene. Mange har lurt på hvorfor hundens nese er så kald. Den er stort sett ca 10-12 grader kaldere enn kroppen, og nå viser forskning at nesa kan føle svak, termisk stråling. Altså som et varmesøkende kamera. Er ikke det fantastisk? Tidligere når jeg gikk på skogstur og hunden plutselig kastet seg over et kratt hvor jeg gjetter på at det fantes en mus, så trodde jeg at den enten hadde hørt den eller luktet den. Nå vet jeg at den kanskje rett og slett kjenner kroppsvarmen dens. 

Tenk hvor enormt mye informasjon hundene våre får inn - som vi går glipp av. Tenk hvor mye mer hundene oppfatter av andre hunder, mennesker og omgivelser som vi ikke "ser". Det betyr at når vi leter etter fellesnevnere hos mennesker eller hunder som hunden vår utaggerer mot - så kan vi kun lete etter fellestrekk i utseende og atferd, mens hundene våre i tillegg kjenner lukt (hormoner, blodsukkernivå, sjukdommer, eventuelt hva hunden har spist, medisiner), kroppsvarme (er den møtende hunden veldig varm eller veldig kald, har den betennelser/skader osv) og magnetisme om det har noe å si. Aner ikke. Det betyr at når vi med våre begrensede evner forsøker å trene hundene våre på triggere (det som utløser aggressiv atferd), så er det stor sjanse for at vi bommer fullstendig. Det hjelper ikke å kle ut en person for å se ut som en trigger, dersom det er lukt hunden bruker for å avgjøre om noe er skummelt eller ikke.

For hundene våre er det enorme mengder inntrykk når vi går i byen eller skogen. Mens vi bare ser det fysiske, hører biler eller fuglekvitter - samt kanskje lukter et gatekjøkken eller våt myr...Jeg er mye i skogen med hundene, og den ene hunden min liker ikke å bli våt på beina. Hun er ekspert i å gå utenom våte områder. Jeg har jo gjennom mange år lært meg hvordan det ser ut der det kan være vått: gjørmete, litt mørkere jord enn rundt, vekster som trives der det er rått, i feks traktorspor kan det være bløtere enn mellom sporene osv. Mens Tasja så ut til å beherske dette uten å ha trent i mange år på å gå i skogen. Jeg skjønner jo nå at hun feks kan sense at det er rått eller feks kaldere der det er bløtt. Ikke vet jeg, men hun leder meg i hvertfall trygt over bløte partier - ved å finne de tørreste veiene.

Og jo mer forskeren finner ut om hundenes sanseapparat - jo mer forstår jeg at vi ikke forstår. For tenk på alt vi enda ikke har tenkt på at hunder kan sense! Vi kan jo bare forske på det vi selv kan forstå. Og ikke på sanser vi ikke vet eksisterer.

Så neste gang du går tur med hunden din, eller hunden din ser ut til å oppfatte noe - så vit at den senser mye, mye mer enn oss. Og slutt å tenke at hunden din tuller eller surrer på tur eller når den reagerer på noe. Den har mye bedre oversikt over den sanselige verden enn vi har! 

For det handler ikke om hva vi trener hunder til å markere på eller å finne, alle hunder oppfatter alt, men de har ikke lært at de skal vise oss deres forunderlige verden. Vi må selv være lydhøre for hundenes små signaler. Først da kan vi ane hva hunder opplever.

Og du - hunden din aner ikke at du ikke oppfatter noe av dette. Den tror sikkert av vi oppfatter det samme som den, slik som vi tror hunden bare kjenner til vår begrensede verden...Tenk litt på det, du! 

Fellestrekk hos problemhunder

Når jeg snakker med hundeeiere som sliter med hunden sin, så er en av hovedutfordringene jeg ser at mange av hundene har et veldig, veldig høgt stressnivå. Så kan vi jo bare lure på om stressinga er årsak eller virkning - det er vanskeligere å vite. Men det som er helt sikkert er at et høgt stressnivå hos hunden gjør at hunden får veldig mange overslagshandlinger og atferd som vi syns er vanskelig å håndtere. Signalene som viser at hunden stresser mye er:

- mye bjeffing

- raske bevegelser

- peser

- veldig på vakt

- våkner lett 

- forflytter seg ofte når de hviler

- spiser raskt, eller veldig ujevnt

- har det travelt på tur og snuser lite

- utagerer eller jager mye

- elsker kasteleker (kaste ball eller pinner feks)

Når jeg kommer inn i bildet, så er det ofte fordi hunden utagerer ("angriper" og bjeffer fælt) eller at den ikke går pent i bånd. Når jeg så skal hjelpe til med disse to problemene, så starter selvsagt jeg med en helhetsvurdering av hunden. Hvordan spiser den? Hvor ofte og hvor lenge sover den skikkelig godt (altså så den ikke våkner om du beveger deg i nærheten)? Hvordan ser en normal tur ut? Hvordan liker den å leke? Klarer den å slutte å leke umiddelbart når du sier stopp? I hvilke situasjoner utagerer den? Er den verre på ettermiddagen enn på morgenen? Er det en hund som bjeffer (varsler) mye? osv. Og så observerer jeg selvsagt. Jeg syns det er absolutt best å dra hjem til hunden - i de omgivelsene som hunden tross alt er tryggest. Jeg liker at det første møtet varer i minst to timer, for da rekker hunden å "bli seg selv" på den tida jeg er der. Og det viser seg at mange av hundene endrer seg mye på disse timene! Jeg har mange ganger observert noe når jeg kommer, som viser seg å være noe helt annet etter to timer. En hund som virker tillitsfull og normalt nysgjerrig, kan være full av stress-atferd to timer etterpå, når den har blitt vant til at jeg er der og nysgjerrigheten på meg har lagt seg... Da ser jeg innimellom stereotypisk atferd; feks at hunden har et fast "jagemønster" hvor den stadig sjekker vinduer og hva som foregår utendørs - som etter et godt innarbeidet mønster, jaging av egen hale, stadig henter ball for at den skal kastes.

De aller fleste hundeeiere er flinke til å gå turer med hundene sine, og det er veldig bra. Men om du har en hund med utfordringer - så kan det jo hende at denne turen ikke bare er god for hunden. 

Hunder som snuser, går rolig og sjekker alle spennende lukter langs veien har en fin tur. Har du derimot en hund som hele tida drar framover, som knapt snuser, som virrer hit og dit, fram og tilbake - så er turen faktisk ikke et positivt innslag i hundens hverdag. Den blir bare mer stresset av turen, og den nyter den ikke - men er på vakt og kroppen er i beredskap. Noe som er veldig stressende og selvsagt utmattende for hunden. Så om den sovner etter turen, så er jo spørsmålet om den sovner fordi den er utslitt etter en superstressende tur, eller fordi den har luktet på mange deilige lukter og fått positive inntrykk?

Det å begynne å jobbe med de enkelte utfordringene på veldig stressede hunder - er liten vits. For når adrenalinet fosser gjennom kroppen mange ganger daglig, så gir det kroppslige konsekvenser. Tålmodigheten og lunta blir kort. Man spiser dårligere og sover dårligere. Man blir trøttere, som igjen gjør at humøret blir dårligere. Man blir mer utrygg generelt - og hvordan oppfører man seg når man har hatt et høgt stressnivå over tid? Er det da tida er inne for å kose seg og nyte livet? Lære seg en ny hobby? Omgås folk? Tåler man konflikter godt og ser løsninger? Eller kan det hende at man både feiltolker, bjeffer til en kollega og i hvertfall ikke bør ha hovedansvar for store, kostbare prosjekter?

Jepp. Du forstår nok hvor jeg vil. En stresset hund kan man ikke forvente stort av. For når stresset er høgt så er konsentrasjon og tålmodighet minimal. Og det man gjør - er ofte det man er avlet for å gjøre. Nedarvede egenskaper slår igjennom: gjeterhunder gjeter, vokterhunder vokter, jakthunder jager osv. Og de blir ekstreme i atferden sin. 

All atferd beskrevet i strekpunktene ovenfor her er atferd som genererer mer stress. En hund som bjeffer ofte, blir ikke avslappet etter hver gang den har bjeffet - den blir mer giret. En hund som jager, spiser dårlig, sover dårlig eller går fort, får ikke et lavere stressnivå i kroppen.

Så - før vi kan fikse atferdsproblemene, så må stressnivået ned! Det er helt essensielt. Og selvsagt vil dette være utfordrende både for hund og eier. Eieren har ofte tenkt at ballkasting eller turgåing er bra for hunden elsker å jage ball og blir helt vill når de skal på tur. Og hunden har jo en godt innarbeidet rutine i begge deler. Så å slutte med dette - og finne andre mer givende aktiviteter er ofte vanskelig. Og ofte nesten en sorgprosess. For først må man jo erkjenne at man har tenkt og gjort feil, deretter må man legge om rutiner, for så å etablere andre rutiner som kanskje ikke føles like artige. Og hunden protesterer selvsagt i starten. For den vet jo ikke sitt eget beste. Den blir jo avhengig av disse adrenalin-kickene - og tror den trenger mer av det!

Så - om du har en hund med noen atferdsutfordringer, så tenk gjennom strekpunktene ovenfor. Om hunden din passer til de fleste punktene her, så er det på tide å foreta endringer. For dette går garantert ikke over av seg selv.

Men den gode nyheten er at når stressnivået i hunden går ned, så går ofte også problematferden ned - og i noen tilfeller forsvinner den faktisk totalt! 

Chantie snuser på tur - med slakt bånd ♥

Tips til mer info: Intervju med Torill Moseng om hunder behov