Utendørs aktivitetstips for glade hunder

Endelig er bok 2 i serien "Lykkelige hunder" utgitt, 5 år etter jeg ga ut "25 innendørs aktivitetstips for glade hunder". I den nye boka er hensikten å vise fram hvor lett det er å gi hunden mer aktivisering når dere er utendørs. Enten det er i naturen, i hagen eller i et tettsted. Det er fullt av muligheter overalt, det gjelder bare for deg som hundeeier å se det, - og noen ganger må du tilrettelegge bittelitte granne. Innledningsvis forklarer jeg hvordan du kan få hunden din til å gjøre det du vil; hvordan du kan bruke shaping og lokking, og hvorfor det kan være viktig med balanseøveølser for hundene. Jeg forklarer litt om hvordan hunden lærer og hvorfor det er viktig at hunden får lov til å løse problemer selv. Vi er nemlig veldig raske til å løse alle hundens problemer, enten det er en leke som har forsvunnet litt innunder sofaen, eller det er en litt bred bekk det er vanskelig å komme seg over for en hund som ikke er glad i å bade.

 

Begge disse bøkene er skrevet for den helt vanlige hundeeier, for alle oss som bare har hund, og som ønsker å gi hunden en litt mer aktiv hverdag. Derfor trenger hverken hundeeier eller hund noen forkunnskaper for å ha glede av disse bøkene. Alt du trenger å vite er nøye beskrevet innledningsvis. Og bøkene er korte, på kun 65 sider, så det skal være overkommelig for alle å lese dem. Bøkene er skrevet for voksne, men også hundeinteresserte, større barn vil ha stor glede av disse. 

Den første boka mi "25 innendørs aktivitetstips for glade hunder" er kjøpt inn av flere bibliotek og veterinærer. Flere veterinærer er glade for at de har en bok å anbefale til hunder med bevegelseshemming, enten det er pga sykdom eller for en kort periode pga operasjon. Det å ha enkle innendørs aktiviteter, beskrevet i detalj - og som ikke krever noe spesialutstyr utover det alle allerede har hjemme - er nyttig for mange. Boka "Utendørs aktivitetstips for glade hunder" er bygd opp litt annerledes, da det vil variere stort hva slags utendørsmiljø hver hundeeier har tilgang til. Den inneholder selvsagt konkrete tips, men her er hensikten mer å inspirere deg til å se alle mulighetene som finnes når dere er ute. I tillegg forklarer jeg hvordan hunden virker, og ikke minst hvilke bonuser både du og hunden får når dere gjør aktiviteter sammen i hverdagen! Aktiviteter som det ikke tar noe tid å forberede eller tilrettelegge for, bare å utføre når anledningen byr seg. 

 Visste du at en hund som har fått brukt både hodet og kroppen litt ekstra, blir en roligere og mer fornøyd hund hele døgnet ellers? Og at en hund som erfarer at dere gjør noe sammen, vil samarbeide mer med deg også i andre situasjoner? Og ikke minst: at ved å gjøre aktiviteter sammen, så blir du bedre på å forstå hunden din, og en mer oppmerksom hundeeier? Her er det bare vinn-vinn over hele fjøla! 

Begge bøkene kan kjøpes direkte fra meg (mskybakm@gmail.com), eller der man ellers kjøper bøker. Har du lyst på begge to, så send meg en e-post, så selger jeg med den første boka til halv pris (dvs 100 kr). Portoutgifter på 46 kr kommer i tillegg.

25 innendørs aktivitetstips for glade hunder

 

Jeg har i mange år vært ekstremt opptatt av at hundene skal oppleve noe mer enn bare å gå tur. De aller fleste hundeeiere går turer med hundene sine hver dag - og det er bra - men hundene våre bør få oppleve og erfare mer enn det! 

Jeg vet også at mange hunder kjeder seg og får for lite "input" i det daglige. Hunder har sine instinkter og behov, og som familiehunder så blir lite av dette oppfylt gjennom daglige spaserturer. De siste 15 årene er det blitt forsket veldig mye på hva hunder faktisk erfarer og kan gjenbruke av lærdom. Og det er imponerende både hva de kan forstå og hva de kan finne ut av på egenhånd.

Hovedproblemet vårt er jo at vi ikke forstår hvordan vi skal kunne gi de en mer meningsfylt hverdag - uten å kjøpe masse dyre hundeleker, uten å bruke timer på å legge til rette for aktivitet eller å måtte ta bilen for å kjøre til en treningsbane eller hundepark.

Derfor har jeg nå samlet 25 av mine beste - og enkleste - innendørs aktivitetstips for å få gladere hunder! Boka er på 65 sider og hver aktivitet forklares detaljert. Og alt du trenger for å gjennomføre aktivitetene fins allerede hjemme hos deg! I tillegg så kan alle aktivitetene gjøres vanskeligere etter hvert som hunden finner sin måte å løse "oppgaven" på.

Og kanskje best av alt: Hunden din trenger ikke å ha lært noen kommandoer i forkant! For alle aktivitetene her kan den lære/gjøre enten helt ut fra hvilken strategi den selv velger - eller så forklarer jeg hvordan du skal gå fram.

Dette er første bok i en bokserie jeg har planlagt å gi ut lenge, så nå er jeg i gang! :)

Jeg har også valgt å gi den ut helt selv - for dette er kun et hobbyprosjekt pr nå, så får jeg se hvordan det blir mottatt. Jeg håper jo at mange kan få glede av denne boka, og også de påfølgende bøkene. Motivasjonen min for å gjøre dette er et ønske om at mange flere skal forstå hva som "bor i" deres firbeinte venn, og gjøre hundeholdet både morsommere og enklere for alle!

Første opplag av boka mi trykkes kommende uke - og jeg satser på at den er klar for de som ønsker å kjøpe den fra fredag 26.februar. Pris pr bok er 200,-kr og så kommer eventuell porto i tillegg.

Boka bestilles direkte fra meg via messenger eller epost mskybakm@gmail.com. 

PS: Det meldes om at noen ikke får sendt epost til meg. Trolig har serveren oppdaget at det blir sendt uvanlig mange eposter, og blokkerer det den tror er spam. Om du ikke kommer gjennom på epost så send meg SMS på 41610878. Så svarer jeg deg der :)

Frokosten er servert - med aktivisering

De aller fleste serverer hundens måltider i en matskål. Trolig fordi det er lettvint for oss - og fordi vi selv liker å spise mat fra fat. Vi kan sitte og kose oss ved matbordet og pirke i maten over tid, lese avisa samtidig eller konversere med resten av familien. Men hva gjør hunden når den får mat?
Jo - den sluker maten på null komma niks, og så var den aktiviteten over.
Ville dyr bruker det meste av dagen på å skaffe mat. Det er den aktiviteten de har i løpet av dagen. Og på den måten får de brukt alle sine kunnskaper og kvalifikasjoner. Hvilke kunnskaper bruker hunden vår ved å spise fra matskåla? Ingen. Og hva gjør den resten av dagen - mellom måltidene? Veldig lite, kanskje.
Så hva er alternativet? Gi hunden utfordringer for å få tak i maten sin. Ikke server den i matskål, men la hunden få jobbe for å få tak i den. Det er mange, mange muligheter. For dersom hunden din får mat tre ganger om dagen - og du gjør matsankinga også til en aktivitet, så har du plutselig gitt hunden din en mye mer meningsfylt hverdag.

Gi maten fryst i kong'er (klikk på denne linken for ideer!!). Jeg putter feks inn litt leverpostei eller rått kjøtt, noen tørrfor på midten og lukker den igjen med mer rått kjøtt, leverpostei, ost etc. Det går faktisk ganske mye mat i en stor kong. Og de fleste hunder bruker en god stund på det.
Ha all maten i en tom plastflaske som du lager et lite hull i på siden, slik at flaska må rulles, kastes eller destrueres for å få ut litt og litt mat.
Bruk snusematte. Det kan du lage selv av en gummimatte kjøpt på Biltema og oppklipte tøyrester/pledd. Tøm hele matrasjonen i snusematta. Jeg gjemmer også rått kjøtt i snusematta innimellom. Det blir klinete, men som hundene koser seg med å spise og slikke. Og matta slenges i vaskemaskinen etterpå.
Gjem all maten rundt i huset. Og la den få lete opp en og en bit.
Putt maten i dorullkjerner som du deretter gjemmer. Eller i tomme melkekartonger. som du bretter til klosser. Disse kan også fryses om man vil gi hunden mer utfordring. Putt mat i sokker, ødelagte putevar osv. Det er mange ting som kan romme mat som hunden kan jobbe med.

Gjør hverdagen til hunden din mer givende! Bon appetit:)

Chantie jobber med dagens frokost

Tasja liker å spise i sofaen :P

Og en bivirkning av dette kan være at hunden slutter å stresse rundt foringssituasjonen. Noen opplever at hunden blir veldig stressa i forbindelse med mat. Det kan være fordi den får mat for sjelden og derfor er veldig sulten, fordi måltidet er ett av dagens høgdepunkt for den, frykt for at andre skal ta maten osv. Mens vi mennesker kan bli litt irriterte fordi den stresser og sluker maten på et blunk. Vi vil ofte at den skal kose seg mer med maten, som vi gjør.
Om du så legger om rutinene slik at hunden får litt jobb med maten, så vil mange oppleve at hunden blir roligere. Og det blir ikke en stor matmengde å sluke eller forsvare på en gang. Bare prøv!

Hjemme-alene-hunden Chantie

Da er første skoleuka unnagjort, og Chantie har igjen måtte bli en hjemme-alene-hund. Overgangen for henne er ganske stor fordi hun nesten ikke har vært alene på 9 uker. I hvert fall ikke over flere timer. Allikevel så er rutinene hos oss såpass innarbeidet også hos Chantie, at hun protesterer ingen ting på morgenen når vi drar. Vi har helt faste rutiner om morgenen, og dette er også for at Chantie ikke skal bli for "oppjaget" og stresset før vi drar.

Om å tro det er lurt å slite ut hunden....

Å forlate en hund som er full av adrenalin etter en løpetur eller en skikkelig herjete lekestund er ikke lurt. Noen hundeeiere tror det er lurt å prøve å "slite ut" hunden fysisk før man drar, for da tror man at den vil legge seg å slappe av i det sekund man går ut døra. Dette slår ofte feil. En hund som er full av adrenalin og stresshormoner vil vandre hvileløst rundt etter noe å drive med, og muligens finne noe å sysselsette seg selv med: tygge sko, tygge sofahjørner, spise opp senga si o.l. En skikkelig energiboost like før man drar vil ha helt omvendt effekt. Og hunden vil trenge å finne noe å tygge på for å roe seg ned...
Det beste man kan gjøre for at hunden skal ha en rolig dag, er å gi den en så rolig morgen som mulig. Selvsagt skal den få hilse og logre, selvsagt skal den ut og rusle litt så den får gjort fra seg, selvsagt skal man klappe og kose - men det bør være en rolig stemning. Det hjelper også på om alle andre i husstanden også er forholdsvis rolige - ikke løping eller roping, krangling og slamring med dører.

Om å gjør noe sammen om ettermiddagen!

Om ettermiddagen derimot, er Chantie klar for samvær - og det må vi være også. Har man skaffet seg hund, så er det ikke greit å ikke ha tid nok til den. Og det viktigste er ikke å gå flere kilometer lange turer hver kveld, kaste baller eller trene triks eller lydighet. Det viktigste for hunden er litt av alt, det å få være sammen med flokken sin, det å bli sett og å bli kommunisert med. Ikke tving hunden til å ligge på plassen sin i ro - om ettermiddagen - etter at den har ligget i ro hele dagen...Ikke mas med lydighetstrening når du bare har 5 minutter ledig, og egentlig ikke har tid. Det blir bare en ekstremt dårlig opplevelse for både deg og hunden. La hunden få dilte med i alle dine gjøremål, småprat med den, la den få lukte på ting du holder på med (såpe, møkkete klær, innpakkede matvarer, avisa o.l), la den få være med å ta ut av vaskemaskinen, lappe sykkeldekk eller være med i bilen når du drar på butikken. Før handleturen kan den gjerne få snuse rundt på parkeringsplassen 10-15 minutter før du handler. Da vil den ha fått masse nye inntrykk - og ha tenkt en hel del :)

Dårlig samvittighet

Jeg tror det er mange hundeeiere der ute som stadig har dårlig samvittighet fordi de er for lite med hunden sin. Og jeg tror at det er fordi man definerer "å ha tid til hunden" som joggetur, gå tur, trening av lydighet, LP eller å dra til andre hunder slik at den får leke. Da er man nødt til å bruke kreativiteten litt isteden, og sørge for at det ikke blir så vanskelig å gjøre ting sammen med hunden. Bruk hverdagssituasjoner! Da kan man ha samvær med hunden samtidig som man gjør ting man uansett må gjøre. Chantie har lært å lukke skuffer og skapdører på kjøkkenet, dette er noe hun driver med mens jeg lager mat og rydder ut av oppvaskmaskinen. Chantie kan også ta klær ut av vaskemaskinen, og det gjør jo selve jobben med å henge opp klær morsommere for meg. Hun tar ut - og jeg henger opp. Vips så har vi jobbet sammen i 20 minutter og begge er lykkelige.

Enkle arbeidsoppgaver i hverdagen

Andre hverdagsting hunder kan gjøre: hente båndet sitt før tur, hente skoene til eieren før tur, rydde skoene på plass etter tur, hente håndkle, bære inn avis eller matvarer fra bilen, rydde kvist i hagen, slå av og på lyset og mange andre ting. Og husk at dersom det tar lang tid å få hunden til å forstå hva du vil den skal gjøre - jo mer tid og energi bruker den på å forstå. Og det er jo innlæringsprosessen som er mest krevende for den - så det er bare bra. Men husk at alt skal være lystbetont og morsomt.

Lykke til med hverdagene. 

På "treningsleir" med Chantie

Utslitt Chantie.

Chantie og jeg deltar nå på Lundqvist Hundeskoles ukeskurs på Skeikampen. Vi har mye å lære og starter på trinn 1 som er det kurset alle må ta første gang de deltar på dette. På trinn 1 er det alt fra erfarne hundeeiere til førstegangs hundeeiere med pubertale hunder. Selv om Chantie kan mange triks og kommandoer, så mangler hun mye på hverdagslydighet. Hun er ikke så godt til å "ta kontakt" med meg, hun er ofte så opphisset og giret de første 5-10 minuttene at det er vanskelig å få kontakt med henne, hun elsker andre hunder og vil gjerne dra meg med bort til dem, hun kan ikke gå pent i bånd med masse forstyrrelser o.s.v. Så også vi har masse å lære på et trinn 1-kurs.

Første dagen var det teori for oss mennesker. Her lærte vi om hvordan hunder lærer, at instinkter er sterke og at vi må hjelpe hundene å klare å velge de bort til fordel for det vi vil hundene skal gjøre, at hunder er særdeles smarte og at "de alltid har rett" (det vil si de er fasiten på hva en bra hund er!), vi har lært om hundens språk og at vi alltid må respondere når hunden henvender seg til oss, at hunden lærer best når den også har klekket ut løsningen selv. Og mye mye mer! Dersom jeg ønsker å gjøre meg forstått til Chantie, så må jeg starte med å forstå henne. Hunder ER innstilt på å samarbeide med oss mennesker, så dersom samarbeidet ikke fungerer så er det fordi vi ikke har klart å gjøre oss forstått. Det er vi som bærer ansvaret for det. Hunden skjønner ikke et kvidder av hva vi sier eller hva vi gjør - så VI må klare å være tydelige og smarte nok til at hunden forstår hvor vi vil hen.

I dag har vi hatt 5,5 timer (fordelt på tre økter) med praktisk trening. Først to økter med bl.a. måter å trene kontakt på (altså at hunden tar øyekontakt med oss for å få hjelp eller tillatelse), trene ro, trene gå inntil, sette seg, snurre og hvordan man ønsker at hunden skal gå ut og inn av bilen. Siste økta kunne vi velge mellom LP, rally, søk eller agility, og vi valgte selvsagt det siste. Chantie var utslitt mentalt etter de to første øktene, så jeg trodde agility ville bli en fiasko. Det ble for så vidt litt fiasko fordi hun var så sliten i hodet at hun ikke klarte å roe seg før øvelsene, men herjet rundt. Men i innlæring av øvelser var hun dronningen av agility. Hun kviknet skikkelig til - og syntes dette var kjempekult å endelig få gjøre noe hun mestrer skikkelig bra. Hun trengte derfor ikke konsentrere seg så hardt som de andre måtte, som ikke tidligere hadde forsøkt seg på slike hindre.

Nå er dagens trening over, og Chantie har sloknet i senga si. Hun sloknet tvert, og skal nå få ligge på lading en stund. Hun har hue fullt av nye inntrykk: masse nye hunder, masse nye folk, helt nye øvelser med helt nye kommandoer og noen nye måter å bedrive innlæring på.
Dette er kjempegøy - men også kjempeslitsomt. For både Chantie og meg.

Ferietid = omplassering av problemhunden

Omplasser problemet!

Det er blitt sommer og det nærmer seg ferietid, og finn.no flommer over av kjæledyr som gis bort fort. Også hunder omplasseres til nye hjem. Ofte er de mellom 2 og 3 år. Den søte valpen har blitt unghund og eieren som trodde det var enkelt å ha hund har gitt opp. Hvorfor blir det slik? Har man ikke forstått hva det vil si å skaffe seg et familiemedlem for de neste 10-15 åra? Trodde man at en hund ikke krevde noe særlig innsats? At den bare trenge en luftetur i ny og ne og litt mat daglig - og så ville den være stille og rolig ellers? Undervurderte man ansvaret man tok på seg for et annet tenkende individ med intelligens og følelser? Som blir både skuffet, lei seg, irritert, glad, ivrig og overstrømmende lykkelig?

skjermbilde fra søk på finn.no 28.6.16

Personlig tror jeg mange skaffer seg hund fordi de syns det ser så hyggelig ut. Eller fordi de vokste opp med hund som muligens var med på alt som skjedde på småbruket. Noen skaffer seg hund fordi de ønsker seg en tur-kompis i helgene, eller fordi barna vil ha en valp. Og altfor ofte så velger man en hund etter utseende: størrelse, farge og feks pelstype. Og så glemmer man fullt og helt hva rasen i hundrevis av år er avlet fram for å gjøre. Hvilke egenskaper og instinkter som er rendyrket. Mange aner ikke om de har en jakthund eller en vokterhund - om de har en trekkhund eller en søkshund. Og dermed kan veldig, veldig mye gå galt! Man kan ikke forvente at en hund som er avlet fram for å bedrive jakt eller gjeting skal la være å jage katter eller syklister. Eller barn som løper etter en fotball. Man kan ikke forvente at en skikkelig snuser skal ha glede av joggeturer dag etter dag - når det er millioner av dufter langs veien som den trenger å få snuse på for å ha et godt liv. Og man kan ikke forvente at en vokterhund skal tolerere trafikk inn og ut av huset i tide og utide - av fremmede ungdommer eller voksne i en særdeles sosial familie. Man kan heller ikke tro at hunder som er ekstremt avhengig av familien sin skal takle å stå timevis alene i hundegården - de lider nemlig da!

Velg riktig hund

Så hvor vil jeg med dette? Jo - alle som vurderer å skaffe seg hund må gjøre en kjempeinnsats på å lese seg opp og undersøke hvilken rase som passer til deres livssituasjon. Da jeg skulle ha min første hund så ønsket jeg meg egentlig noe sært og litt uvanlig - og trodde  at jeg kanskje ville ha en dalmatiner. Men med to små barn, jobb og en mann som ukependlet - så forsto jeg raskt at det var helt feil rase. Etter å ha lest mye og tatt diverse seriøse og mindre seriøse tester på nettet - så endte jeg opp med det som pekte seg ut som riktig hunderase til min livssituasjon: en golden retriever. Og jeg tenkte mange ganger at takk og lov for at jeg var fornuftig nok til å skaffe meg en hund som passet til vår situasjon - og ikke bare en som så kul ut.

Susie 

Finn ut hva som er hundens beste egenskaper og utnytt det!

Og dersom man nå allerede HAR en hund, så er det viktig å finne ut hva er det denne rasen er avlet for å drive med. For bare på den måten kan man gi hunden et godt liv - og ha riktige forventninger til den. Har man en snuser - så gi den snuseoppgaver. Har man en langdistanseløper så gi den mulighet til å løpe skikkelig innimellom. Har man en apporterende hund, så utnytt den glede av å hente og bære gjenstander. Ikke forvent at en hund som skal finne trøfler eller rotter - ikke graver opp plenen eller blomsterbedet. Det er dette den er avlet fram for å være god på.

Enkle aktiviteter for lykkeligere hunder

Noen sier at de verken har råd, tid eller interesse av å aktivisere hunden sin. De har bare skaffet seg en turkompis eller en familiehund. Men vi liker jo å drive med forskjellige fritidsaktiviteter, vi spiller spill og svarer på quiz, trener, går på kurs for å å lære noe nytt, løser kryssord eller strikker. Hunder er avlet fram for å vokte, jakte, apportere eller søke. Våre familiehunder har selvsagt alle disse instinktene, og derfor også et behov for å bruke både kropp, sanser og hode. Dersom vi vil ha en lykkelig hund så må vi sørge for at vår hund får mulighet til å bruke sine egenskaper og instinkter - og gjerne også utfordre de på noen mentale øvelser som gjør at de må utforske og teste ut hva vi prøver å få de til å gjøre.

Dersom man mener at tida er for knapp til å legge inn noen mentale eller kroppslige øvelser i løpet av dagen, så 1) burde man ikke ha hund! 2) så får heller den daglige trimturen (med eller uten hund) kortes ned på.

I skogen

Har man tilgang til skog er det mange muligheter. Hunden kan balansere på veltede trær, balansere på stubber, hoppe over eller krype under. Man kan ta med godbiter og kaste ut over et begrenset område og la hunden søke etter de, eller henge pølsebiter på greiner til en busk. 

 

Chantie balanserer på stubbe

Søking etter godbiter

Under stokk

 

Balansering på stokk

'

Oppe på snøklump

Dersom man har litt tålmodighet så kan hunden også erfare og lære hvordan man ordner opp dersom hund og eier går på hver sin side av en hindring, feks. et tre. Begynn med mye kortere bånd de første gangene, og la hunden ordne opp selv. Ikke kommentere eller forsøk å dirigere - hunden vil raskt begynne å utforske området den "står fast i" og de første par gangene vil det kanskje bare være flaks at floken løser seg. Men etter tre-fire fastgåinger vil den snart forstå at den må følge båndet tilbake.

Innendørs - hjemme

Inne er det massevis av muligheter for å aktivisere hunden. Bruk møbler og lær den å gå under stoler, over stoler, oppi pappesker, rundt deg selv, mellom beina dine etc. Kun fantasien setter grenser. tomme dorullhylser kan brettes i begge ender med en pølsebit inni - og så gjemmer man den. Da vil hunden først måtte søke den opp og deretter destruere den. Pappesker er også fine å lukke igjen med noe spennende inni. 

Godbiter kan gjemmes rundt-om-kring, men hunden kan også søke etter andre ting, feks te-poser. Da er det selvsagt viktig at hunden vet den bare skal finne og ikke spise opp i samme slengen! Tomme plastflasker (ketchupflasker eller andre med litt stor åpning) kan det puttes harde godbiter inni - og hunden har aktivisering en stund for å få de ut. Enten ved å rulle og kaste de rundt - eller ved å destruere....

Tom tørkerull med godis inni

En litt mer avansert form for godis i flasker. Her hadde Chantie jobb leeeeeenge de første gangene. 

I hagen

I egen hage er det også mange muligheter. Sleng godbiter utover plenen og la hunden søke de opp selv. Sett utover noen "skumle" og ukjente ting som gammelt bildekk, en brettet presenning, en trillebår oppned, gamle blomsterpotter osv og la hunden snuse og utforske. Kanskje tør den å trå på noe av det etterhvert? Det kan også være interessant å se om hunden vet hvor den plasserer alle fire beina sine - så la den gjerne gå gjennom en stige som ligger på bakken. Og husk: ikke tving eller push hunden - den skal gjøre det av egen fri vilje! Og belønnes når den våger noe den ikke turte med en gang:)

Chantie har avansert i stigeøvelsen - og har fått en vanskeligere stige å trå i.

 

Mental aktivisering

Boka som danner grunnlag for dette notatet er skrevet av Anders Hallgren, utgitt på norsk av Pegasus forlag i 2010 (originalutgivelse 2007). Jeg vil her sammenfatte noe av innholdet i boka slik at jeg selv lettere kan finne tilbake til det som gjorde sterkest inntrykk på meg samt de tipsene til aktiviteter som er enkle å gjøre for alle hundeeiere. Dette notatet er en blanding av det som står i boka, og egne refleksjoner og innspill. Dette kan derfor ikke leses som et fullverdig referat av boka, men mer som en smakebit for å få lyst til å lese hele boka. Boka kan kjøpes i bokhandel eller på nett, og selvsagt lånes på biblioteketJ

Hvorfor er mental aktivisering så viktig (og nyttig)?

Hunder aktiviserer ikke seg selv, de venter på at du skal ta initiativet. Dette er logisk fordi det er vi som dens eier som tar initiativ til det meste som skjer i hundens liv: vi bestemmer når det skal koses, når de får mat, når vi går tur, når de skal inn i bilen etc. Vi lærer derfor hunden fra vi får den til at det ER vi som tar initiativet.  Og hvis vi da glemmer å aktivisere hunden mentalt – så blir den understimulert. Og en understimulert hund «ligger til lading», lagrer energi – og på et tidspunkt må denne energien ut. Enten i form av at den må aktivisere seg selv, noe som fort gjør at den velger seg aktiviteter vi ikke er så fornøyde med – eller den blir rett og slett stresset, apatisk eller deprimert. Og den kaster bort livet sitt med å gjøre ingen ting… Uansett blir den en ulykkelig hund.

I 1977 gjorde forfatteren en liten studie på hvor aktive valper er. 200 hundeeiere svarte på en spørreundersøkelse om hvor mye tid hunden deres brukte på å bevege seg på en normaldag – både inne og utendørs, samt i at de som opplevde at de hadde en form for problemer med sin hund skulle oppgi disse – og alvorlighetsgrad. Her er resultatet:

Timer i hvile pr døgn	Mindre enn 18 timer	18-20 timer pr døgn	Mer enn 20 timer
Fordeling av hunder	34%	27%	39%
Problemer	47%	75%	82%

Ca 1/3 av hundene var aktive 6 timer eller mer pr døgn og ca halvparten av disse hadde atferd som eierne mente var problematiske, men disse problemene ble av eierne stort sett rapportert som små problemer.

Nesten 40% av hundene var aktive bare 4 timer eller mindre i døgnet! Av disse hadde 82% problematisk atferd i disse 4 våkne timene – og problemene ble rapportert av eierne å være alvorlige. Man ser derfor en helt tydelig sammenheng mellom problematferd og hunder i aktivitet. Jo mer hunden blir aktivisert – jo mindre problematisk blir hunden for eieren. Så har du en hund du «sliter med», så kan det tyde på at hunden er understimulert. Noe som er det enkleste i verden å gjøre noe med.

I 1985 gjorde Anders Hallgren en ny studie – nå blant problemhunder. Han utførte en stressanalyse av 342 hunder og resultatet taler for seg:

Timer i hvile pr døgn	Fordeling av hunder med problematferd
Mindre enn 18 timer	2,6%
18-20 timer i døgnet	10,8%
Mer enn 20 timer	86,5%

Dette viser at understimulering er en sterk medvirkende faktor bak hundens problemer! 26,3% av hundene hvilte MER 22 timer eller mer…  Da kan man lure på om hundeeierne burde ha hund! Noen hundeeiere ønsker at hunden skal være mest mulig i ro, og kanskje særlig de som allerede har fått en hund med atferdsutfordringer. Ved å forsøke å få hunder som allerede er understimulerte til å bli enda mer i ro, forsterker man jo bare problemene! Løsningen er altså det motsatteJ Gi hunden mentale utfordringer så den får brukt sine fantastiske evner og du får en lykkeligere hund.

Mange hunder er overaktive og ofte kan dette komme av for mye og for intens fysisk aktivitet. For eksempel det å løpe etter ting som kastes, for mange og lange løpeturer og lignende. Dessuten så er hunderaser også avlet fram med ulike egenskaper. Balansen mellom fysisk og mental trening er nøkkelen til en lykkelig og harmonisk hund.

Ulv og hunder har mange like gener. Både ulv og hund er flokkdyr, så de tar lite initiativ på egenhånd. Ulvene må ute i naturen samarbeide for å nedlegge bytte. De lærer av hverandre, blant annet jaktteknikk, det å følge spor, observere og vurdere hvilket bytte som er det svakeste ledd, overliste det, angripe, stoppe et angrep etc. Og midt i alt dette så må også ulvene holde kontakten med og kommunisere med de andre som deltar i aktiviteten. Dette er synkronisert atferd. Alle flokkdyr må hvile samtidig og være i aktivitet samtidig for å kunne utføre en god jakt. Gruppa er en kraftfull enhet dersom alle er samstemte (synkronisert!). Denne aktiviteten lærer valpene fra de er små, og det er lederne i flokken som koordinerer og igangsetter aktivitetene.

Det er pga denne nedarvetheten at våre hunder hviler når vi legger oss til å hvile. Og de følger oss fra rom til rom når vi beveger oss. Særlig er dette tydelig hos valper, inntil hunden har erfart tilstrekkelig ganger at det ikke skjer noe allikevel… Altså vi lærer den å bli passiv.

Mange hundeeiere liker at hunden er passiv og sover mye. Men er det et godt hundeliv? Den kjeder seg og venter på at noe skal skje. Venter og venter. Og sover og sover. Kroppen vennes til et lavt energibehov, stoffskiftet skrus ned til et minimum og hormonsystemet forandres. Enden på visa er en hund uten initiativ, uten glede og som sover bort hele livet…

Former for mental stimulering

Det å aktivisere hunden krever ikke mye tid eller utfordring av oss eiere, og resultatet ved å få en lykkeligere og mer harmonisk hund viser seg nærmest umiddelbart. Det fins flere kategorier av aktiviteter som kan sorteres i fire grupper som presenteres nedenfor. Hunder er skapt for mentale utfordringer og erfaringer. De vil kjede seg dersom de ikke får brukt hue! Dersom man ikke lar hunden få bruke sine mentale ferdigheter, men bare de fysiske – og i tillegg straffer mye av den fysiske atferden (bjeffing, hopping, graving etc som ofte er et utslag av for mye oppsamlet energi) – så lager vi en problemhund som ikke har det særlig bra. Konstant avstraffelse av hundens «dårlige oppførsel» skaper en passiv, underdanig og redd hund.

Hundene må leve sine liv på våre premisser. Det er derfor vårt ansvar å gi hunden gode levevilkår, og dette kan kun gjøres ved å gi hunden selvtillit og livsglede. Vi kan derfor gjøre dette ved å lage oppgaver og utfordringer som likner på det som ulvene opplever i naturen.

En hund som får tilnærmet lik fysisk og mental trening er mest harmonisk. Så dersom du tenker at du ikke har mer tid å avse sammen med hunden, så kutt ned på den daglige spaserturen, og bruk halve tida på mental aktivisering av hunden.

Læring

Alle individer lærer hele livet. Individer som lever i flokk (som hunder og ulver) lærer seg kommunikasjon med andre individer, de lærer seg underkastelse, dominans og respekt. De lærer jaktteknikk og atferd som belønnes eller «straffes». Utfordringen for hunden er selve innlæringa av aktiviteten, så dersom du synes hunden «skjønner det for dårlig» så husk at den mentale treninga for hunden er det viktigste. Så lenge den forsøker å lære – så er det utfordrende for hunden. Når den har lært aktiviteten knyttet til ordene – så er det kun rutineutførelser, og ikke mentalt utfordrende lengre.

Forslag til aktiviteter

Alle hunder kan både stå, sitte, ligge og gå pent – og enkleste måten å lære de dette på er å si ordene og rose når hunden gjør dette av seg selv. Dette gjelder også mange flere aktiviteter for eksempel å tisse, bæsje, hoppe, gå til høyre og venstre, gå foran, gå bak, kom, riste seg osv. Lær hunden ordene for de aktivitetene den allerede kan! Etter hvert vil man så kunne trene hunden til å gjøre aktiviteten når vi sier ordene. Ros og godbit er et must i all trening.

Andre aktiviteter som hunden kan lære er å krype, ta på halsbånd/sele, hente avisa, slikke seg rundt munnen, spille død hund, rull rundt, gi eieren et kyss, peke på munn, nese og øre, «hviske» noe i øret, bukke, se til høre/venstre, gi venstre/høyre labb, «give-me-five», vinke, trykke på knapper, gå sikksakk mellom beina dine, hoppe over eller gjennom armene dine, apportere, rydde opp for eksempel leker eller papirbiter, rulle ball, «snakke», gjespe og strekke seg. Alle disse aktivitetene forklares i boka hvordan man kan hjelpe hunden å utføre disse.

Problemløsing

Ute i naturen ligger ikke maten servert på et fat. Ofte er maten (byttedyret) både raskere og større, kanskje tyngre og sterkere også, enn rovdyret. Dyrene må derfor bruke sin intelligens for å klare å nedkjempe maten. Dette viser oss at de er smarte, kan lære og kan tenke strategisk. Ulver (og hunder) kan dessuten tenke så langt fram at de kan avskjære byttedyr som springer i bue! Dette forklarer at de har en godt utviklet hjerne og kan løse ganske vanskelige problem. For eksempel vil en hund kunne forutsi hvor en ball havner dersom du spretter den eller triller den i en vegg.

Forslag til aktiviteter

Omvei: still deg opp med en hindring mellom deg og din hund, og la hunden finne ut hvordan den kommer til deg. For eksempel ved et gjerde hvor åpningen er litt bortenfor. Kast en godbit, ball eller pinne over et gjerde, gjennom en «tunnel» - og la hunden selv finne ut hvordan den kommer rundt. Når du er ute og går tur med hunden i bånd skjer det ofte at hunden går på «feil side» av et tre, en lyktestolpe eller noe. La hunden selv være den som ordner opp og kommer seg på riktig side. Dersom hunden er vant til at du ordner opp, så må du de første gangene lokke og hjelpe den rundt –for du har allerede lært den at det er du som fikser og den som bare «venter»… Hunden kan også lære å ordne opp når den har gått seg fast i sitt eget bånd.

Få tak i gjenstandersom ligger oppå noe eller under noe: Ute i naturen kan du legge godbiter eller en leke oppå noe som er umulig å klatre opp på fra en side (der dere står), men tilgjengelig for eksempel fra baksida. Dette kan være en stor stein, et tre som står i en helling eller noe slikt. Eller legg en godbit under et gulvteppe, under et håndkle, under en kopp eller en kjele. Begynn enkelt slik at hunden lærer å stole på deg at problemene du presenterer den for kan løses.

Åpne pappesker: mye vi kjøper ligger i pappesker eller papirposer og man kan bruke tomme dopapirruller. Putt godbit inni og lukk igjen. Dette vil aktivisere hunden noe tid før den får tak i godbiten.

Trekke i snora: Fest en godbit i en ende av ei snor, og gjem godbit-enden for eksempel under sofaen. Hunden vil etter hvert bli så «frustrert» av å ikke få tak i godbiten at den trekker i snora. Den opplever at den får tak i godbiten, samtidig som du roser. Etter noen repetisjoner vil hunden forstå at det er snora som er nøkkelen. Da kan denne snora også benyttes til å få tak i andre ting, eller for eksempel åpne dører etc.

Godbiter inni beholdere, bokser eller flasker: Vis hunden at du putter godbiter inn i en flaske med stor åpning (for eksempel tom ketchupflaske), en boks med et hengslet lokk eller noe tilsvarende. Vis hunden hvordan den kan åpnes – og la den så forsøke selv. Begynn også her med «enkle» beholdere, ellers vil hunden raskt miste interessen.

Nesearbeid

En ulv kan følge spor i timevis, ellers vil den risikere å sulte. Og den må stole på sin fantastiske luktesans. Den må kunne lukte spiselig fra giftig, den kommuniserer via lukt, og den gjenkjenner lukten til enkeltindivider. Dette gjelder selvsagt også hunder! Hunder kan lukte penger, metall og til og med kreftsvulster hos mennesker. Luktesansen er hundens beste sans, og har et sterkt behov for å bruke denne. Dersom du lar hunden følge duftspor, så ikke «korriger» hunden om den springer litt på kryss og tvers og hit og dit, så lenge den er i nærheten av sporet. Duften sprer seg i lufta, så det er logisk at lukten er litt «bredere» enn akkurat der vi mener den skal være.

Forslag til aktiviteter

Finne ting inne og ute: Start med å gjemme godbiter, og bruk en kommando så hunden vet at nå skal den lete. Etter hvert kan man gi hunden noe å lukte på som den så skal finne (for eksempel te-poser, sjokoladepapir og andre ting som lukter spesielt). For å finne spesielle ting så må hunden først ha lært hva det heter. Innlæring av slikt kan gjøres ved å legge gjenstanden (for eksempel nøkler eller båndet dens) på gulvet inne med en godbit oppå – og si «finne nøkler». Hunden vil finne nøklene pga godbiten, mens man etter hvert legger godbiten under – og til slutt fjerner godbiten men heller gir den umiddelbart når nøklene er funnet. Man kan også trene hunden til å hente hansker eller andre ting du mister når du går tur.

Sporing: Du og hunden kan følge et spor som du for eksempel gikk en halvtime tidligere. Og du la også igjen noen godbiter underveis. Det er avgjørende at det i innlæringa ikke er noen forstyrrende lukter i området. Lengden på strekningen økes etter hvert, og det bør alltid være en skikkelig god belønning til slutt.

Sporing innendørs: Like før gulvvasken kan man også legge spor inne. Sporet kan lages ved for eksempel å dra en pølsebit eller kjøttbit langs gulvet. I enden på sporet ligger selve biten.

Lete etter familiemedlemmer eller andre: Ute på tur så kan man la et familiemedlem springe og gjemme seg mens man holder igjen hunden. Eller man gjemmer seg dersom hunden springer ute av syne et øyeblikk.

Peke på gjenstander som du har tatt på: Dersom man planlegger litt kan man for eksempel ha gjenstander som ser like ut, og der tre er uberørt av deg (bruk plasthansker eller pølseklype!) mens den siste har du tatt på. Du kan lære hunden å peke på den som lukter deg. Du må ha laget et lite merke på den som lukter deg, slik at du kan belønne hunden når den finner riktig. I starten vil det trolig bli tilfeldig dersom hunden ikke kjenner «pek-kommandoen», men etter hvert vil den forstå sammenhengen. Også her kan treningen start med å legge godbit under den rette gjenstanden for å få hunden interessert.

Balanse

Hunden har arvet veldig god kroppskontroll fra sine ville forfedre. En hund kan springe i full fart i ulendt terreng (om natta!) uten å skade seg. Men når vi går tur med hunden velger vi ofte langs gater og veier uten fysiske utfordringer for hunden. Den delen av hunden hjerne som styrer fysisk kontroll og balanse, lillehjernen, er veldig godt utviklet for å være i stand til nettopp slike fysiske utfordringer.

Hunder bør allikevel også trene balanse, kroppskontroll og bli bevisst at de har både en frampart og en bakpart. Ved dette vil de bli enda tryggere og mer selvsikre nå de utfordres fysisk. Ved slik trening er det spesielt viktig at hunden er trygg på at du ikke ber den gjøre noe som virkelig kan skade eller skremme den. Begynn derfor enkelt og med øvelser som hunden er trygg på.

Hinderløype: lag din egen hinderløype: innendørs, utendørs eller bruk det du finner der du er. Det er mye som kan hoppes over, hoppes opp på, krype gjennom eller under, eller balanseres på. All trening må gjøres ved ros og godbiter og positivitet. Tving, dytt eller dra aldri hunden gjennom et hinder den ikke vil. La den ta egne valg. Dersom den stoler på deg, vil den etter hvert tørre. Dette er også lurt for å bygge opp tilliten og relasjonen mellom deg og din hund. Innendørs kan stoler, krakker, esker, tepper som rulles være enkle hindre. Utendørs kan man bruke steiner, kvister, tømmerstokker, stubber. I parken fins det sittebenker, bord, lave murer og lignende.

Ta hunden med!

Det er lett å sette hunden igjen hjemme – for oss som eiere. Men for hunden vil det være fin mental aktivisering å få være med. Skal du på besøk (spør på forhånd, og hunden kan holdes i bånd hele tida) til noen så vil det lukte annerledes, det vil være nye folk, nytt sted og du oppfører deg annerledes på besøk enn hjemme. Alle synsinntrykk og duftinntrykk er mental aktivisering for hunden. Skal du en kjapp tur på butikken med bil, så la hunden bli med (om det ikke er for varmt) – det er mye å se på for den. Ta den gjerne med ut på parkeringsplassen og la den snuse. Også på steder hvor det har vært mye folk (etter mart´n, 17.mai) er det massevis av lukter og inntrykk. La hunden få snuse og kose seg, mens du ser på hvordan nesa jobber. Har du langt bånd, så kan du jo sette deg ned og slappe av imensJ. Og du vil ha en lykkelig og mentalt fornøyd hund resten av kvelden.