Fellestrekk hos problemhunder

Når jeg snakker med hundeeiere som sliter med hunden sin, så er en av hovedutfordringene jeg ser at mange av hundene har et veldig, veldig høgt stressnivå. Så kan vi jo bare lure på om stressinga er årsak eller virkning - det er vanskeligere å vite. Men det som er helt sikkert er at et høgt stressnivå hos hunden gjør at hunden får veldig mange overslagshandlinger og atferd som vi syns er vanskelig å håndtere. Signalene som viser at hunden stresser mye er:

- mye bjeffing

- raske bevegelser

- peser

- veldig på vakt

- våkner lett 

- forflytter seg ofte når de hviler

- spiser raskt, eller veldig ujevnt

- har det travelt på tur og snuser lite

- utagerer eller jager mye

- elsker kasteleker (kaste ball eller pinner feks)

Når jeg kommer inn i bildet, så er det ofte fordi hunden utagerer ("angriper" og bjeffer fælt) eller at den ikke går pent i bånd. Når jeg så skal hjelpe til med disse to problemene, så starter selvsagt jeg med en helhetsvurdering av hunden. Hvordan spiser den? Hvor ofte og hvor lenge sover den skikkelig godt (altså så den ikke våkner om du beveger deg i nærheten)? Hvordan ser en normal tur ut? Hvordan liker den å leke? Klarer den å slutte å leke umiddelbart når du sier stopp? I hvilke situasjoner utagerer den? Er den verre på ettermiddagen enn på morgenen? Er det en hund som bjeffer (varsler) mye? osv. Og så observerer jeg selvsagt. Jeg syns det er absolutt best å dra hjem til hunden - i de omgivelsene som hunden tross alt er tryggest. Jeg liker at det første møtet varer i minst to timer, for da rekker hunden å "bli seg selv" på den tida jeg er der. Og det viser seg at mange av hundene endrer seg mye på disse timene! Jeg har mange ganger observert noe når jeg kommer, som viser seg å være noe helt annet etter to timer. En hund som virker tillitsfull og normalt nysgjerrig, kan være full av stress-atferd to timer etterpå, når den har blitt vant til at jeg er der og nysgjerrigheten på meg har lagt seg... Da ser jeg innimellom stereotypisk atferd; feks at hunden har et fast "jagemønster" hvor den stadig sjekker vinduer og hva som foregår utendørs - som etter et godt innarbeidet mønster, jaging av egen hale, stadig henter ball for at den skal kastes.

De aller fleste hundeeiere er flinke til å gå turer med hundene sine, og det er veldig bra. Men om du har en hund med utfordringer - så kan det jo hende at denne turen ikke bare er god for hunden. 

Hunder som snuser, går rolig og sjekker alle spennende lukter langs veien har en fin tur. Har du derimot en hund som hele tida drar framover, som knapt snuser, som virrer hit og dit, fram og tilbake - så er turen faktisk ikke et positivt innslag i hundens hverdag. Den blir bare mer stresset av turen, og den nyter den ikke - men er på vakt og kroppen er i beredskap. Noe som er veldig stressende og selvsagt utmattende for hunden. Så om den sovner etter turen, så er jo spørsmålet om den sovner fordi den er utslitt etter en superstressende tur, eller fordi den har luktet på mange deilige lukter og fått positive inntrykk?

Det å begynne å jobbe med de enkelte utfordringene på veldig stressede hunder - er liten vits. For når adrenalinet fosser gjennom kroppen mange ganger daglig, så gir det kroppslige konsekvenser. Tålmodigheten og lunta blir kort. Man spiser dårligere og sover dårligere. Man blir trøttere, som igjen gjør at humøret blir dårligere. Man blir mer utrygg generelt - og hvordan oppfører man seg når man har hatt et høgt stressnivå over tid? Er det da tida er inne for å kose seg og nyte livet? Lære seg en ny hobby? Omgås folk? Tåler man konflikter godt og ser løsninger? Eller kan det hende at man både feiltolker, bjeffer til en kollega og i hvertfall ikke bør ha hovedansvar for store, kostbare prosjekter?

Jepp. Du forstår nok hvor jeg vil. En stresset hund kan man ikke forvente stort av. For når stresset er høgt så er konsentrasjon og tålmodighet minimal. Og det man gjør - er ofte det man er avlet for å gjøre. Nedarvede egenskaper slår igjennom: gjeterhunder gjeter, vokterhunder vokter, jakthunder jager osv. Og de blir ekstreme i atferden sin. 

All atferd beskrevet i strekpunktene ovenfor her er atferd som genererer mer stress. En hund som bjeffer ofte, blir ikke avslappet etter hver gang den har bjeffet - den blir mer giret. En hund som jager, spiser dårlig, sover dårlig eller går fort, får ikke et lavere stressnivå i kroppen.

Så - før vi kan fikse atferdsproblemene, så må stressnivået ned! Det er helt essensielt. Og selvsagt vil dette være utfordrende både for hund og eier. Eieren har ofte tenkt at ballkasting eller turgåing er bra for hunden elsker å jage ball og blir helt vill når de skal på tur. Og hunden har jo en godt innarbeidet rutine i begge deler. Så å slutte med dette - og finne andre mer givende aktiviteter er ofte vanskelig. Og ofte nesten en sorgprosess. For først må man jo erkjenne at man har tenkt og gjort feil, deretter må man legge om rutiner, for så å etablere andre rutiner som kanskje ikke føles like artige. Og hunden protesterer selvsagt i starten. For den vet jo ikke sitt eget beste. Den blir jo avhengig av disse adrenalin-kickene - og tror den trenger mer av det!

Så - om du har en hund med noen atferdsutfordringer, så tenk gjennom strekpunktene ovenfor. Om hunden din passer til de fleste punktene her, så er det på tide å foreta endringer. For dette går garantert ikke over av seg selv.

Men den gode nyheten er at når stressnivået i hunden går ned, så går ofte også problematferden ned - og i noen tilfeller forsvinner den faktisk totalt! 

Chantie snuser på tur - med slakt bånd ♥

Tips til mer info: Intervju med Torill Moseng om hunder behov

Vet du hvordan hunden har det inni seg?

Vi mennesker er litt rare. For vi tror at dersom noen ikke gråter - så er de ikke så lei seg, egentlig. Eller om noen sitter rolige, så slapper de av. De har ikke et kaos inni seg om vi ikke ser det utenpå. Når noen skvetter, så forstår vi at de er blitt skremt - men i det sekund vedkommende har pustet lettet ut, så tenker vi at alt er bra igjen. 
Hvordan virker du selv? Kan du grue deg fælt til noe - uten at de rundt deg vet det? Kan du være veldig bekymret for et barn eller en forelder og samtidig fungere sånn nogenlunde på jobb?
Dersom du kjører i 80 km/t på en landevei og bilen du møter plutselig skjener litt mot deg - har du da opplevd å bli skikkelig redd? Så redd at du kanskje må parkere bilen litt for å roe deg? Og hvordan er resten av kvelden når du kommer hjem da? Spilles nær-døden-opplevelsen for ditt indre øye gang etter gang i timene etterpå?

For ikke å snakke om smerter. Hvor godt vises det utenpå deg om du har skikkelig tannverk, en dundrende hodepine eller feks isjias eller muskelsmerter? Trolig vil ikke alle du møter på din vei se at du har kjempevondt. Men hva gjør det med humøret ditt? Konsentrasjonsevnen? Yteevnen? Evnen til å lære nye ting eller gjøre gode rasjonelle vurderinger?

Like etter at du har vært i en nestenulykke - kunne du da ha gjort en litt avansert utregning, fattet en veloverveid beslutning eller besvart en litt krevende oppgave fra sjefen din? Dersom du på åpen gate blir forsøkt ranet, men kommer deg unna - hvordan ville det da være om sjefen din ba deg om å roe deg ned og heller forberede en powerpoint til møtet om en time?

Og hva om du ikke en gang kunne fortelle sjefen din at dette ikke går fordi du har sterke smerter, har tanker som går i ball etter en fæl opplevelse eller ikke klarer å tenke på annet enn barnet ditt som akkurat nå er inne på sjukehuset til en litt alvorlig operasjon...?

Hva hvis hundene våre også har følelser, tanker og stressreaksjoner? Og vi ikke tar hensyn til det?

Selvsagt har hunder alt dette. I tillegg har de en kommunikasjonsform som ikke vi forstår - og vi kommuniserer på et språk de ikke forstår. Her ligger dessverre roten til mye misforståelser, manglende hensynstaking fra vår side - samt roten til mange problemer innenfor hundehold.

For når hunden din har hatt en stressreaksjon - feks når den har måtte bjeffe og utagere mot noe(n) på gata, så er ikke hunden din i vater igjen 1 minutt etter at den har sluttet å utagere. Neida. Adrenalinet pumper gjennom kroppen, den har hatt en "slåss eller røm"-opplevelse som henger i lenge. Lenge! For når adrenalin pumpes gjennom kroppen, så opphører det ikke så fort faren er over. Det fortsetter å virke i hvertfall i halvtime, og hos noen mye, mye lengre. Så når hunden din har fått sin første reaksjon på tur - så er alarmberedskapen satt igang. Den er på tå hev - og klar til å reagere enda fortere ved neste mulige fare. Dette er årsaken til at hunder som utagerer mot noe - bare blir verre og verre utover turen. Første gangen vil det koste litt å sette igang systemet, men når det først er aktivert - så er det lett å reagere neste gang. Akkurat som når vi har vært i en nestenulykke. Resten av kjøreturen er vi ekstra på vakt - og kanskje i dagene etterpå!

Dette forklarer også hvorfor vi IKKE kan stille strenge eller store krav til hunder når de har hatt en stressreaksjon. Hunden vil ikke være kapabel til å mestre - og ved at vi i en ekstremt krevende situasjon for den, skal kreve ekstremt vanskelige ting av hunden, så er vi bare med på å gjøre livet vanskelig for både hund og eier. Tenk på det neste gang du opplever en hund som utagerer. Enten det er din egen hund - eller noen andres. Om eieren kjefter på en hund som reagerer, så gjør det bare vondt verre... For man kan ikke nekte hunden å ha vondt, være redd, fortvilet eller sint. På lik linje som vi ikke kan nekte mennesker å føle. Det bare er.

En redd hund, eller en hund med smerter - trenger ikke kjeft eller vanskelige oppgaver; den trenger eiere som gir den trygghet og kjærlighet i en allerede vanskelig hverdag.  

Hunder som stresser og utagerer

Har du noen gang fått høre at du ikke har oppdratt hunden din godt nok? At du ikke har vist at det er du som er sjefen? At du må ta i mer? Har du selv følt på utilstrekkelighet? Vært flau over hundens dårlige oppdragelse og oppførsel? Har du tenkt at den er uregjerlig og håpløs? Har du begynt å gå turer på steder og tidspunkt hvor du ikke møter noen? Hvor ingen kan se deg? Har du verdens fineste og koseligste hund hjemme - når kun familien er til stede og det ikke skjer noe som helst?
De som har slike hunder vet hva jeg snakker om! Velkommen i klubben:)

Det kan rett og slett hende at du har det vi kaller for en reaktiv hund. Reaktivitet kommer av engstelse og redsel, som igjen kommer av usikkerhet. Dette er altså følelsesstyrt reaksjon - og ikke noe hunden aktivt velger. En reaktiv hund vil styrte fram til det som den er usikker på, bjeffe, gjøre utfall, knurre og i det hele tatt bråke veldig mye. Andre vil raskt tenke at hunden er aggressiv eller sint, men en reaktiv hund har ingen intensjon om å skade - den har bare rett og slett fått panikk når adrenalinet styrter gjennom kroppen. De friker rett og slett ut - og har ikke kontroll på det den driver med. Noen vil si dette er dominante hunder, men det er absolutt ikke det. De er usikre og i panikk. Det er viktig at vi som hundeeiere forstår dette. Og det er ikke minst viktig at vi tar tak i det, fordi redde hunder kan til slutt bli så redde at de biter...Og særlig dersom eieren i tillegg prøver å straffe bort atferden. Jeg har selv blitt så skremt at jeg har slengt ut en arm for å slå - i ren refleks. Og et menneske med sterk fobi feks for slanger, vil bli rasende og aggressiv om noen slenger en slange mot dem. Det er ikke godt for noe.

Hvordan kan du vite om du har en reaktiv hund, eller en som bare er litt normalt opphisset? De aller fleste som har en reaktiv hund - forstår hva jeg snakker om her. De som aldri har hatt det, vil kanskje tenke at dette er bare tull og tøys. En normalt opphisset hund vil raskt "komme ut" av hendelsen. Den vil raskt klare å fokusere på noe annet, eieren vil kunne avlede den i situasjonen enten ved å rope på den, lokke med godbiter eller rett og slett å "ta den med seg". En normalt opphisset hund vil tåle en forstyrrelse, at noe uventet skjer - og går videre som om det ikke hadde skjedd. Noen sekunder etterpå.

En reaktiv hund har stresset og uroen i kroppen lenge. Den klarer ikke å lande. Den er vanskelig å få kontakt med under utfallet - og også i minuttene etterpå. En reaktiv hund kan være reaktiv ut fra både arv og miljø. Reaktive hunder har høgt stressnivå - nesten alltid. De er skvetne, tåler dårlig forandringer i miljøet eller rutiner, de bjeffer mye og intenst, de er årvåkne og "ligger alltid på vakt", i hvert fall alle andre steder enn hjemme. På tur kan man oppleve at de drar mye i båndet, de snuser og rusler lite, de er opptatt av alt som beveger seg, alt nytt som plutselig har dukket opp (søppelkasser, biler, blomster osv), de vet hvor katter har gjemt seg før og de stirrer på det de møter og de som kan finne på å gå bak... Fysisk så kan de pese mye, sikle mye, skumme rundt munnen (se bildet av Chantie), puste raskt og flakke mye med blikket. Noen hunder liker å bite i noe når de går, feks de plukker opp en pinne eller har med seg en leke på hele turen. De stopper opp for å klø seg og for å riste seg. Alt dette kan være tegn på at du har en reaktiv hund. Reaktive hunder kan ha problemer med maten (de kan spise veldig fort og mye, eller veldig lite...) og de har kanskje problemer med fordøyelsen. De sover dårlig og våkner for den minste lyd og bevegelse. De er litt sure og grinete, og lunta er superkort.

For å lettere forstå hvordan hunden har det, så kan du tenke på den uroen du selv har i kroppen i stressede perioder. Hvordan reagerer vi når det koker i topplokket? Hvordan er kvelden når jeg har dummet meg ut på jobb, eller fått kjeft av sjefen? Hvordan er søvnkvaliteten når jeg står foran at problem som jeg ikke forstår hvordan jeg skal klare å håndtere? Og matlysten? Hva med humøret og tålmodigheten? Kan vi bli uforklarlig sinte for en bagatell?

Hjelper det om ektefellen eller barna dine kjefter på deg i denne fasen? Nei.

Så hvordan skal vi hjelpe hundene våre som er reaktive?? Er det håp? Ja. Heldigvis så er det gode utsikter til bedring og et godt hundeliv dersom man tar grep - og begynner å jobbe med hunden og det den reagerer på. Men da kan den ikke kjeftes på eller tvinges, men den må mestre og hele tida føle seg trygg. Hvilke enkle grep man kan foreta - og hvilke treningsmetoder man bør velge, skal jeg komme tilbake til. Men det man kan gjøre umiddelbart er å unngå at hunden reagerer mer enn høyest nødvendig. Det betyr å unngå det som trigger atferden. Gi hunden nok og god søvn, nok og god, variert mat. Slutt å kjefte eller stille krav til hunden som den sliter med å mestre - og gjør ting både hunden og du trives med. Det er viktig å bygge opp igjen tilliten og forholdet mellom hund og eier. Det er viktig å sørge for at hunden er i fysisk balanse og at fordøyelse og pust fungerer fint. Klapp og kos mye med den, gi den trygghet og nærhet - og finn tilbake til gleden ved å ha hund.

Hjemme-alene-hunden Chantie

Da er første skoleuka unnagjort, og Chantie har igjen måtte bli en hjemme-alene-hund. Overgangen for henne er ganske stor fordi hun nesten ikke har vært alene på 9 uker. I hvert fall ikke over flere timer. Allikevel så er rutinene hos oss såpass innarbeidet også hos Chantie, at hun protesterer ingen ting på morgenen når vi drar. Vi har helt faste rutiner om morgenen, og dette er også for at Chantie ikke skal bli for "oppjaget" og stresset før vi drar.

Om å tro det er lurt å slite ut hunden....

Å forlate en hund som er full av adrenalin etter en løpetur eller en skikkelig herjete lekestund er ikke lurt. Noen hundeeiere tror det er lurt å prøve å "slite ut" hunden fysisk før man drar, for da tror man at den vil legge seg å slappe av i det sekund man går ut døra. Dette slår ofte feil. En hund som er full av adrenalin og stresshormoner vil vandre hvileløst rundt etter noe å drive med, og muligens finne noe å sysselsette seg selv med: tygge sko, tygge sofahjørner, spise opp senga si o.l. En skikkelig energiboost like før man drar vil ha helt omvendt effekt. Og hunden vil trenge å finne noe å tygge på for å roe seg ned...
Det beste man kan gjøre for at hunden skal ha en rolig dag, er å gi den en så rolig morgen som mulig. Selvsagt skal den få hilse og logre, selvsagt skal den ut og rusle litt så den får gjort fra seg, selvsagt skal man klappe og kose - men det bør være en rolig stemning. Det hjelper også på om alle andre i husstanden også er forholdsvis rolige - ikke løping eller roping, krangling og slamring med dører.

Om å gjør noe sammen om ettermiddagen!

Om ettermiddagen derimot, er Chantie klar for samvær - og det må vi være også. Har man skaffet seg hund, så er det ikke greit å ikke ha tid nok til den. Og det viktigste er ikke å gå flere kilometer lange turer hver kveld, kaste baller eller trene triks eller lydighet. Det viktigste for hunden er litt av alt, det å få være sammen med flokken sin, det å bli sett og å bli kommunisert med. Ikke tving hunden til å ligge på plassen sin i ro - om ettermiddagen - etter at den har ligget i ro hele dagen...Ikke mas med lydighetstrening når du bare har 5 minutter ledig, og egentlig ikke har tid. Det blir bare en ekstremt dårlig opplevelse for både deg og hunden. La hunden få dilte med i alle dine gjøremål, småprat med den, la den få lukte på ting du holder på med (såpe, møkkete klær, innpakkede matvarer, avisa o.l), la den få være med å ta ut av vaskemaskinen, lappe sykkeldekk eller være med i bilen når du drar på butikken. Før handleturen kan den gjerne få snuse rundt på parkeringsplassen 10-15 minutter før du handler. Da vil den ha fått masse nye inntrykk - og ha tenkt en hel del :)

Dårlig samvittighet

Jeg tror det er mange hundeeiere der ute som stadig har dårlig samvittighet fordi de er for lite med hunden sin. Og jeg tror at det er fordi man definerer "å ha tid til hunden" som joggetur, gå tur, trening av lydighet, LP eller å dra til andre hunder slik at den får leke. Da er man nødt til å bruke kreativiteten litt isteden, og sørge for at det ikke blir så vanskelig å gjøre ting sammen med hunden. Bruk hverdagssituasjoner! Da kan man ha samvær med hunden samtidig som man gjør ting man uansett må gjøre. Chantie har lært å lukke skuffer og skapdører på kjøkkenet, dette er noe hun driver med mens jeg lager mat og rydder ut av oppvaskmaskinen. Chantie kan også ta klær ut av vaskemaskinen, og det gjør jo selve jobben med å henge opp klær morsommere for meg. Hun tar ut - og jeg henger opp. Vips så har vi jobbet sammen i 20 minutter og begge er lykkelige.

Enkle arbeidsoppgaver i hverdagen

Andre hverdagsting hunder kan gjøre: hente båndet sitt før tur, hente skoene til eieren før tur, rydde skoene på plass etter tur, hente håndkle, bære inn avis eller matvarer fra bilen, rydde kvist i hagen, slå av og på lyset og mange andre ting. Og husk at dersom det tar lang tid å få hunden til å forstå hva du vil den skal gjøre - jo mer tid og energi bruker den på å forstå. Og det er jo innlæringsprosessen som er mest krevende for den - så det er bare bra. Men husk at alt skal være lystbetont og morsomt.

Lykke til med hverdagene.