Viser innlegg med etiketten knurring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten knurring. Vis alle innlegg

onsdag 27. september 2017

Ekstreme forventninger til hundene våre

Som hundeeier så vil jeg at hunden min ikke skal knurre, bjeffe, flekke tenner eller snappe etter mennesker. Selvfølgelig! Vi godtar ikke slik oppførsel i det hele tatt - og mange straffer hundene sine med høylydt kjefting, rykking i båndet, vannspruting, nakketak eller holding over snuten. Det er fort litt krise dersom hunden din knurrer mot noen på gata eller hjemme... Men - hva er det som utløser denne oppførselen hos hunden?
Veldig, veldig ofte handler det om frykt. Hunden står ovenfor noe den er redd - enten fordi den tror det er en reell fare, fordi det er noe totalt ukjent, eller fordi den forbinder situasjonen med noe den har vært i tidligere som ikke var godt for den. Og hunden forsvarer SEG ved å forsøke å skape avstand til det den frykter - ved å skremme det andre bort.

Når vi som eiere i slike situasjoner ikke aksepterer hunden frykt, men blir sint på den, påfører den fysisk smerte eller tvinger den inn i den situasjonen den gjør alt for å unngå: så trigger vi selvsagt frykten enda mer. Og det kan ende med at hunden biter - fordi den ser ingen annen utvei... Og dette er fysiske reaksjoner den ikke kan noe for at den opplever! Tenk om du selv har skikkelig flyskrekk og blir båret ombord i et fly, mot din vilje - jeg garanterer at du ikke blir kvitt flyskrekken, men heller blir sint, gjør fysisk motstand og får en kjempestress-reaksjon! Men slik tror vi at vi kan løse en hunds frykt. Ved tvang og vold...

Og - hva med de gangene hunden "mister holdet" og kommer til å vise tenner og glefser? Det kan den gjøre fordi den er redd, fordi den er stressa, fordi den vil være i fred, men forstyrres hele tida - fordi den har vondt i ryggen eller magen, mens vi vil børste den eller klø den - og ikke respekterer dens signaler om å la være. Vi forlanger av våre firbeinte venner at de aldri eksploderer, at de aldri blir fly forbanna, at de alltid klarer å kontrollere sin frykt, sitt stressnivå og sin frustrasjon...Og er det rettferdig?

Tenk på barn som krangler, biter, lugger og dytter i barnehagen. Tenk på søsken som krangler i baksetet på bilturen. Tenk på hvordan voksne folk oppfører seg på julebord, i taxikø en sein lørdagsnatt eller på ektefeller som har fått litt nok av hverandre. Alle kan eksplodere - på et eller annet vis. Men vi forventer at HUNDENE ikke gjør det!

Dette er ikke et forsvar for aggressive hunder! Men det er et forsvar for at hunder må bli forstått på sine premisser! Det er VI som har tatt ansvaret for DEM - og da er det VÅRT ansvar å forstå dem, forstå de situasjoner de havner i - og klare å hjelpe dem ut av situasjonen på en god måte. Uten vold, straff eller tvang - fordi de er redde, stressa eller frustrerte. Det er VI som må lese signalene i god tid - og gi hunden en annen mulighet enn å glefse, knurre eller i verste fall bite.


Her er det bare lek, men kan allikvel se og høres voldsomt ut. Da er det viktig å kjenne hunden sin godt for å kunne gripe inn dersom det "tipper over" pga mye adrenalin.



søndag 20. november 2016

Knurring - en del av hundens språk

De fleste av oss har lært at en hund som knurrer er sint - eller redd. Vi har lært at knurring er ensbetydende med "hold deg unna!" Vi har også lært at en logrende hund er en glad hund. Og vi tror at en hund som utad forholder seg stille og rolig er tilfreds og fornøyd.
Alt dette kan være feil!
Hunders språk er like komplisert som menneskers språk, og for oss mennesker er hundens språk vanskelig fordi vi er verbale - og de er i stor grad nonverbale. Vi mennesker er vant til å kunne si at vi er glade, lei oss, sinte eller redde, mens alle disse følelsene hos hunder kommer til uttrykk gjennom kroppsspråk eller "lyder" som vi ikke er like flinke til å tolke.

Dersom vi skal forstå hunden så må vi øve oss på å "lese" alle signaler den sender ut samlet. Det er ikke nok å si at en logrende hund er glad. Den kan like gjerne være stresset. Man kan ikke si at en hund som knurrer er sint, den kan like gjerne være i lekemodus. For å få større innsikt så må man konsentrere seg om å først forstå sin egen hund, for deretter å se om andre hunder har de samme signalene. Hunder kommuniserer med hele kroppen: med kroppsstilling, ører, øyne, hale, lyder og bevegelse. Bøker og filmer som Turid Rugaas står bak, omhandler veldig mye av disse signalene.

Selv så har jeg en hund som gjerne knurrer i tide og "utide". Chantie knurrer når hun blir veldig ivrig, hun knurrer under lek med oss - og i lek alene. Noen ganger når vi møter noen på gata og hun blir ivrig så kan hun både bjeffe og knurre - noe som selvsagt resulterer i at de vi møter tror jeg har en sint hund. Noe hun ikke er - og i hvert fall ikke i en slik møtesituasjon! Det er bare som om hun blir så ivrig, oppjaget og nysgjerrig at hun bruker alle de lydene hun kan komme på. Dersom jeg kjenner de vi møter som hun bjeffer og knurrer mot, så sier jeg som sant er at hun blir litt oppjaget og ivrig, men samtidig litt skeptisk - og da blir hun sånn. Hvis vedkommende vi møter bare overser henne og snakker og ser på meg, så kan vi komme rolig borttil, og så er alt bra i løpet av noen sekunder. Og Chantie kan istedenfor å bjeffe og knurre komme til å sleike og signalisere med hele seg at hun er bare snill og grei og glad.

Selvsagt skal man ha stor respekt for at de fleste hunder knurrer fordi de føler seg truet opp i en ubehagelig situasjon. Dette kan være når de har stjålet noe som du forsøker å få tilbake (knurr = "hold deg unna det jeg har tatt, det er mitt nå!"), når den møter en annen hund den ikke har noe god kjemi med (knurr = "gå vekk, jeg liker deg ikke") eller når hunden utsettes for noe den misliker sterkt eller er redd for feks blir undersøkt av veterinær eller klippet (knurr = "Dette liker jeg ikke, slutt med det!!").  Knurring er som regel et ganske sterkt virkemiddel fra hundens side, og som krever at vi forstår alvoret i situasjonen for hunden. Man skal aldri utsette hunden for situasjoner der den føler seg så misstilpass - uten at det er helt nødvendig.

Og samtidig så må man ikke la kunnskapen om at knurring er det samme som at den snart biter - få bli den eneste sannhet.

Jeg legger ved en filmsnutt som viser Chantie på isen mens hun leker og knurrer - og har det helt topp!