Noen dager blir det ingen langtur, men desto mer hodetrening. I dag ble en slik dag. Etter en fin økt med repetering av en del triks, fortjente hun en tørrfiskbit. Istedenfor å bare
få den, så ble hun nødt til å sitte pent og vente (testing av impulskontroll!) - få vite hva hun leter etter (ved å lukte på fingrene mine) og deretter lete i hele huset. Tørrfiskbiten ble gjemt i en skoeske, under teppet hennes.
Som dere ser på filmen så tok det ikke lang tid å lokalisere den, ødelegge esken og få ut godbiten.
Det viste seg at etter søkeoppgava så ble det en del søppel (papirbiter). Chantie er ikke så forsiktig av seg at hun åpner lokk og sånt, hun er en
ødelegger! Som dere ser av filmen over, så er en av teknikkene når det oppstår "uløselige" problemer - å hoppe på dem. Eller grave. Bjeffe. Eller bite i filler...
Så dermed var det dags å se om det var mulig å få henne til å rydde opp etter seg. Det hører med til historien at hun kan "rydde leker", Dvs hun rydder sine egne leker tilbake til lekekassa på kommando. Men papir opp i en ødelagt skoeske har vi ikke prøvd før.
Det tok tid, men det er godt gjort at hun beholder konsentrasjonen. Hun kjenner jo kommandoen "rydde", men som sagt er den aldri brukt annerledes enn når lekene skal opp i lekekassa. Det er lett å se av filmen at hun prøver seg fram, at hun blir litt frustrert, men tar seg fint inn igjen. Og vi klarer det sammen. Ved å bevare roen og gjøre oppgavene overkommelige og litt morsomme.
Etter en halvtimes hjernetrim - både med oppgaver hun kan og oppgaver hun ikke kunne, så er det game over. Chantie har fått kveldskvota si med hodetrening, vi har hatt godt samarbeid og god kontakt og begge er fornøyde. Livet med hund er artig!
