Hunders "theory of mind" - mentalisering

Har du noen gang følt at hunden betrakter deg og vet hva du tenker? At den kjenner hvordan du har det inni deg? At det virker som hunden "forstår deg" på et mentalt plan?
Da har du sikkert også ledd det litt bort, for det er jo umulig. Eller?

"Theory of mind" er navnet på en grunnleggende psykologisk innsikt, som betyr at jeg kan forestille meg hvordan du opplever verden. Dette er en teori, fordi ingen kan vite nøyaktig hvordan andre opplever verden. Teorien dekker evnen til å sette seg inn i andres mentale tilstander, som kunnskap, tanker, tro og følelser. Det er skrevet mange bøker om temaet, og gjort en del forskning - på mennesker. Blant annet har de forsket på når i menneskets utvikling man forstår at andre har en annen mental bevissthet enn seg selv. Og at andre kan handle ut fra andre forutsetninger enn de man selv har.
Ett eksperiment med barn har vært at ett barn og to voksne sitter rundt et bord - og sammen legger man en gjenstand i en boks. Den ene voksne forlater rommet, og den voksne som er igjen samt barnet tar gjenstanden ut av boksen og legger den i en annen boks.  Deretter spør man barnet hvor barnet tror den andre voksne vil lete etter gjenstanden når vedkommende kommer tilbake. Barn som er rundt 3 år og yngre sier at han vil lete i den boksen som gjenstanden nå befinner seg i. Fordi barnet tror at alle andre vet det samme som den selv. Den har ingen forståelse for at andre kan vite/tro/tenke andre ting enn det barnet selv gjør. Når forsøket utføres på 4 åringer så svarer så og si alle at den voksne vil lete i den boksen som gjenstanden var i da han forlot rommet. Altså skjer det en "modning" i barnets hjerne i 3-4årsalderen på dette.

Hva så med hundene våre? Vet de at vi opplever verden annerledes enn dem selv?

For å finne ut av dette så er det gjort et ganske fascinerende forsøk. Joseph Call satte en hund i ene enden av et rom, og en person i den andre enden. Deretter plasserte han to "vegger" mellom personen og hunden, en vegg lagd av treverk og en vegg lagd av glass. Den ene veggen kunne altså både hunden og personen se gjennom, mens den andre var ugjennomsiktig. Så ble det lagt en leke på hundens side av hver av "veggene". Altså kunne hunden se to leker, mens personen i andre enden kun kunne se den som var på andre siden av glassveggen.

Personen stirret så på et punkt på veggen rett bak hunden, mens han ba hunden hente leken. Grunnen til at personen stirret på veggen bak hunden var at hunden ikke skulle se av personens blikk hvilken leke den skulle hente. Hunden måtte selv gjøre et valg - hvilken av de to lekene skulle den hente til personen? Den som lå ved treveggen eller ved glassveggen? Forsøket viste at hundene forsto at det var leken foran glassveggen den skulle hente, ettersom det var den personen kunne se. Hundene forsto at personen ikke kunne se leken gjennom treveggen - ergo var det ikke den personen ville ha. Enda hundene så begge lekene like godt. Nesten alltid plukket de leken ved glassveggen.

Tilfeldig, sier du? Neida. De gjorde flere forsøk. I et annet forsøk satt personen med ryggen til begge veggene, og kunne altså ikke se noen av lekene. Hundene ble  bedt om å hente leken, og nå viste det seg at det var helt tilfeldig hvilken leke hundene kom med. Og det samme skjedde når personen satt ved siden av hundene (på samme side av veggene) og så begge lekene. Også da plukket hundene tilfeldig en leke.

Dette beviser at hundene er oppmerksomme på at vi ser og opplever ting annerledes enn den selv. Altså er de i hvertfall på nivå med 4åringer når det kommer til "theory of mind".

kilder:
Jensen, Per: Hunden som skäms, 2014
Call, J. et al. 2009. Domestic dogs are sensitive to a human's perspective. Behaviour, 146 (7), pp.979-998.
Corbalis, M. 2015. Our dogs can read our minds. 

Hvorfor mange hunder ikke KAN gå pent i bånd

Mange av oss irriterer oss over at hunden ikke kan gå pent i bånd. Den drar til tross for at det må være ubehagelig for den, den bykser etter en katt til tross for at den jo må vite at jeg henger i andre enden av koppelet, når den lukter noe interessant er det som om den kopler helt ut at vi faktisk driver og går tur... Jeg har også trodd at alle hunder kan lære seg å gå pent i bånd (dvs ikke dra kontinuerlig, samt stoppe når båndet blir stramt) - og at det bare er sløve eiere som ikke får det til. Hunder kan jo lære de utroligste ting - så dette med å ikke mase når de går tur bør jo være relativt enkelt. Og med den forrige hunden min så var det også enkelt. Litt iherdig trening - og vips så gikk hun fint. Så hører det med til historien at hun ikke eide verken jaktinstinkt eller var spesielt nysgjerrig av seg...

Og så fikk jeg Chantie - og ingen skal tro at vi ikke har trent. I hundrevis av timer gjennom flere år. Vi går - når båndet strammer så stopper jeg, venter, hun står - venter - og til sist slakker hun opp - og vi kan gå videre. Denne teknikken som fungerte fint på Susie (min forrige hund, golden retriever), fungerer bare sånn passe på Chantie. Dvs den fungerer fint så lenge det ikke lukter noe, skjer noe eller fins noe annet som kan forstyrre. Godbit-metoden fungerer mye bedre på Chantie, og kontakt-lyd fungerer også - men det er fortsatt slik at ligger det noe godt i grøfta, eller det dukker opp en katt, så bør jeg ha oppdaget det først for å klare å holde kontakten med henne gjennom forstyrrelsen....
Det skal sies at det stort sett hele tida går bedre. Hvis hun ikke er full av energi etter en slapp dag - for da tar det fort noen minutter å "få henne på nett" med meg.

Men så har jeg nå kjøpt meg ei helt ny bok om den misforståtte hunden - som er 100% forskningsbasert og tar for seg alle myter og alt vi "tror" om hunder. Så viser det seg at hundens hjerne ikke er i stand til å forstå sammenhengen med å gå pent i bånd - ei heller dette med omveier. De første ulvene begynte å samarbeide med mennesker for ca 15 000 år siden og deretter har de blitt til de familiemedlemmer som hunder er i dag. På alle disse tusenvis av år så har hundene utviklet seg - man har avlet på de som passer best til å leve med mennesker, og det viser seg at til og med hundens fordøyelse har tilpasset seg menneskenes matvaner.

Hundene har vært gjeter, jakter, voktere og i all hovedsak vært til hjelp for menneskene i 15 000 år, mens de siste 50-80 åra har menneskenes livsstil endret seg betraktelig i de vestlige landene. Menneskenes behov for hund har endret seg fra hjelpe-hund til selskapshund. Fra å springe løs på gården til å skulle gå tur i bånd i tettbygde strøk og byer. Det betyr at alle vi som har selskapshunder krever noe av hundene som vi ikke har klart å avle fram godt nok enda. Vi krever at de skal gå pent i bånd, holde seg inntil eieren - og styre sine instinkter. Om nye 50-100 år så har vi nok fått avlet bort mer av deres iboende instinkter til å jage, vokte og gjete - men enda har vi ikke klart det. Det betyr at dette med å gå pent i bånd er vanskelig for hunden.

Hunden kan lære veldig mye så lenge menneskene trener dem og hunder vil samarbeide. Men hunder klarer ikke å finne ut av så mye helt på egenhånd - og en av årsakene til dette er en "logisk brist" som de har - som er helt selvsagt for oss mennesker: hunden forstår ikke at noe som henger sammen faktisk påvirker hverandre. Dens hjerne er ikke istand til å forstå at hvis den drar i ene enden av båndet - så følger jeg med. Hunder kan LÆRE at hvis du drar i tauet - så får du det som er i andre enden, men den vil ikke finne på det av seg selv hvis ikke tauet vender rett mot den - fra det den vil ha. En engelsk forskergruppe plasserte godis i en skål i et bur der hundene ikke kom til det. Et snøre var bundet fast i skåla og strakte seg ut av buret og ved hjelp av dette kunne hundene trekke godisskåla til seg. De fleste hundene fant ut av dette ganske raskt, men bare i en spesiell situasjon: når snøret var plassert i rett linje ut av buret. Om snøret ble plassert diagonalt så klarte de færreste hunder det. I steden krafset de i buret og gulvet. De forsto ikke at snøret kunne være til hjelp. Hunder er ikke flinke til å forstå at fysiske ting påvirker hverandre.

Vi er vant til å se aper, kråker og andre dyr som bruker redskaper for å få tak i ting, pirke ut maur og larver fra trær, åpne bokser og lignende - mens hundene våre gjør aldri det. Har du noen gang sett en hund som henter en pinne for å få fram ballen fra under sofaen?? Nei - den graver heller febrilsk i gulvet og sofaen - uten forståelse for at den kan pirkes ut med noe. Selv om man forsøker å vise hunden dette, så skal det mye til at den forstår det. Den kan lære en og en situasjon, men den vil ikke kunne forstå at den seinere kan få tak i noe ved hjelp av noe annet.

Denne bristen hos hunden er vanskelig for oss mennesker å forstå - fordi vi er "født" med forståelsen om at ting påvirker hverandre. Et ganske så lite barn vil forstå at trekker du i et tog, så vil vognene følge med etc. Vi er altså født med dette - mens hunder ikke engang kan lære det....

Så hva har dette med bånd-gåing å gjøre? Jo - en hel del! Vår frustrasjon over at hunden drar - kan ikke overføres til hunden. Hunden forstår ikke at det er tyngden av oss som gjør båndet stramt...For den er det bare noe som strammer. Og ekstra urettferdig blir det da om eieren i frustrasjon drar hardt tilbake. Hunden vil da føle stor smerte - uten at den kan forstå hvorfor. Hvis eier i tillegg kjefter og er sint - så får du en hund som ikke har det noe bra på tur i det heletatt....

Så hvordan skal man da få disse turene til å bli bra? Jo - man må tenke at båndet ikke er der, men at man må lære hunden å ville være i en viss omkrets rundt eieren til enhver tid. Man må lære hunden at det er i nærheten av meg du skal være - det er her det er fint å være, og det er inntil meg du skal komme når det skjer noe uforutsett eller jeg lokker på deg. Koppelet er kun er ekstra forsikring dersom hunden ikke husker å holde seg i nærheten...Båndtrening kan like godt foregå uten bånd ;)

PS. Jeg anbefaler denne boka på det sterkeste til alle hundeeiere. Den er på svensk, men kan kjøpes via libris.no. Fantastisk bok - som det garantert blir flere blogginnlegg av!

Og alle mine blogginnlegg kan selvsagt deles - 

slik at flest mulig hunder 💜 får et bedre liv med sine eiere.