Advarsel!

Det er mye å passe på når man har hund. Man passer på at den ikke rømmer, at den ikke utsettes for noe skummelt og at den ikke spiser noe den ikke tåler. Men jeg har i tillegg opplevd fire skumle hendelser som jeg tror mange andre hundeeiere heller ikke har tenkt på. Og for å forhindre at andre hunder og eiere opplever det samme, så vil jeg her fortelle om det.

1. Tasja festet seg selv til bilburet!

Hunder skal ikke ha på seg koppel/leiebånd når de sitter i bilburet. Allikevel må jeg innrømme at jeg ved noen anledninger har syndet mot dette, feks når vi bare skal kjøre 5 minutter, Eller når jeg bare skal en kjapp tur på butikken. Jeg har tenkt at grunnen til at leiebåndet alltid skal av i bilburet handler om at hunden ikke skal surre seg fast. Tasja og Chantie er veldig rolig i bilen, så det har jeg ikke ansett som et problem - på slike korte turer. 

Men her en dag - da vi hadde vært i skogen - og kjørte hjem (type 5 minutters biltur) og jeg skulle ta Tasja ut - så hadde hun på merkelig vis klart å feste seg selv til bilburet. Hun satt bomfast - med ryggen klistret til bakveggen på bilburet....  DA var jeg glad for at jeg ikke skulle bare 5 minutter inn på butikken. Ser for meg at dette kunne blitt ganske så panikkartet. Jeg skal ALDRI mer la hunder sitte i bilen med koppelet på.

2. Susie hoppet ut med bakbeinet fast i bilburet!

For mange år siden hadde jeg et "tradisjonelt" stålbur til hunden min, Susie. En voksen golden retriever. Susie var av den rolige sorten og det var aldri noe stress inn og ut av bilen. Hun satt rolig og ventet til hun fikk beskjed om å hoppe ut. Men en gang gikk dette fryktelig galt. Når hun skulle hoppe ut så klarte hun å kile ene bakbeinet sitt MELLOM sprinklene under døråpningen på buret MENS hun hoppet ut. Beinet ble hengende fast her, mens resten av hunden "hoppet" ut. Merkelig nok så forsto jeg hva som skjedde, så jeg klarte å ta henne imot, men det var selvsagt så ekstremt vondt idet hun "landet" i armene mine, og beinet vred seg, så hun beit meg ganske hardt. Heldigvis var vi to voksne der, så mens den ene holdt henne fikk den andre ut beinet. Og til tross for at det så dramatisk ut, så gikk dette bra. DET er et under. Hun kunne ha fått beinet ut av ledd eller brukket det!!

Etter dette så ble stålburet byttet ut med et bur som IKKE har denne sprekken foran. Aldri mer bur med sprekk under døra.

3. Chantie ble sittende fast med en grein i halsbåndet!

Mine hunder bruker alltid sele på tur, men de har ofte på seg halsbånd med mitt navn og telefonnr i tillegg. Og tidligere så hadde Chantie på seg halsbånd inne hele dagen. Fordi det er slik hunder har. Nå når mange har blitt flinke til å bruke sele på hundene istedenfor halsbånd, så ser jeg også mange hunder som har på seg sele hele dagen. Fordi det er lettvint for oss - og fordi det føles rart at hunden ikke har på seg noe, kanskje. Det er liksom greit å ha noe å holde i dersom det feks plutselig skulle ringe på døra.

Jeg har opplevd at Chantie i skogen klarte å bli sittende fast ved at en tjukk grein kom inn mellom halsbåndet og "hektet" henne fast. Hun ble ganske desperat, men jeg var jo denne gangen i andre enden av koppelet så det var en smal sak å få henne løs. Jeg fikk meg allikevel en liten vekker. For mange hunder har på seg noe når de er hjemme alene. Hva om hunden hekter seg fast da? Den kan hekte seg fast i et dørhåndtak (feks på kjøkkeninnredningen eller døra om den hopper litt), en spak på en lenestol, bordkant når den hopper ned etc... Og selv om det er selen som hekter seg fast, så vil det fort kunne oppstå en farlig situasjon. Dersom den henger etter halsbåndet i et dørhåndtak, så vil det jo bli fort slutt.....Jeg vet at jeg har lest om en hund som døde etter å ha blitt hengende fast i dørhåndtaket når den hoppet på ytterdøra og eieren var borte.

4. Chantie fikk kvist på tvers inni munnen.

Mange hunder elsker å tygge kvister, og Chantie var en av dem. Lenge fikk hun lov til dette, men etter å ha hatt tre episoder der en ganske tjukk kvist satte seg på tvers inni overmunnen hennes (altså fra jeksel til jeksel tvers over) - med påfølgende panikk hos henne, så er det slutt på å tygge pinner/kvister. Hun prøvde desperat på få kloret den vekk med labbene, men de satt bom fast. Og det var ikke like enkelt for meg heller å få roet henne såpass at jeg fikk knekket de ut. Og de satt godt!! 

Også dette har kun skjedd utendørs med meg i andre enden av båndet - men jeg har jo fått noen opplevelser som gjør at jeg tenker litt mer! Hva om den fliser seg opp og går inn i tannkjøttet? Eller gjennom tunga?

Så - vær føre var!!

Ikke gjør de samme erfaringene som jeg har gjort. 

Ta ALLTID av alt av greier på hunden 

når den er hjemme alene.

"Så sint hund du har!!"

Er det noe du har fått høre? Eller noe du er redd for å få høre? Har du kanskje selv tenkt at du har en aggressiv hund?
Da kan jeg si at det er FEIL! Jeg har ingen aggressiv hund og det har heller ikke du😛.

Fordi: ingen hunder ER aggressive. Like lite som at mennesker ER aggressive. Men både mennesker og hunder - og de aller fleste levende skapninger - har situasjonsbetinget aggressiv atferd. Det betyr enkelt forklart at man framviser sinne/aggresjon i en bestemt situasjon. Eller flere.
Gir det mening?

Hunden din går ikke rundt og framviser aggressiv atferd hele tida - i enhver sammenheng: inne, ute, med familie, alene, med en gang den våkner, når den leker osv. Men den aggressive atferden dukker opp i spesifikke situasjoner.
Feks er det noen hunder som framviser aggressiv atferd om noen kommer i nærheten når den skal spise, dersom en annen hund kommer for nærme - eller det dukker opp noen mennesker på tur som for hunden ser skumle ut, syklister, noen som tar etter eieren, tar fra den en leke.

Og da er vi ved den neste viktige opplysningen når det kommer til "sinte" hunder: Aggressiv atferd er en reaksjonsform som hunden framviser når den er: REDD! Den kan være redd for å bli angrepet, redd for å få (mer) vondt, for å bli fratatt noe den har veldig lyst på (mat, soveplass osv).

For å komme seg unna det som hunden er redd for så har den tre muligheter:
-flykte unna
-"fryse" og ikke gjøre noe og derigjennom håpe at "fienden" gir seg
-kjempe/angripe - for å skremme unna
(Dette er de tre F-ene: fight, flight, freeze)

Og det er de hundene som har lett for å velge den siste strategien som blir omtalt som "sinte hunder".
Er det rettferdig?
Nei.

Og hvordan blir mange rådet til å håndtere "sinte hunder"??
Dessverre fins det fortsatt mange som gir råd om å tukte, bruke tvang, vise hvem som er sjefen, rive og røske i båndet osv.... Tror du at det hjelper på frykt og redsel?!
Nei.
Men man kan tvinge hunden til å "fryse", gi opp, bli enda mer livredd i stedenfor å forsøke å skremme unna....
Får hunden det bedre??!
Blir den kvitt frykten sin??
NEI!

Dessverre så har den nå fått enda en ny frykt: nemlig eieren sin....som påfører den enda mer smerte og redsel.

Så - hva bør du heller gjøre?
Du må lete etter ÅRSAKEN til den aggressive atferden og begynne der.
Sørge for at hunden slipper å utsettes for det som hele tida gir den en så kraftig reaksjon.
Gi hunden mulighet til å få slappe av og restituere - og gi slipp på bekymringen den har slitt med over tid.
Deretter - når den har fått roet seg skikkelig. I flere uker. Først da kan du begynne med desensitivisering. Som betyr å nærme seg det som hunden er redd, men på så lang avstand, i så liten grad - at hunden ikke går i svart. Deretter sakte, men sikkert nærme seg mer og mer. Samtidig som man nå gir den positive assosiasjoner til det som tidligere skremte. For eksempel ved hjelp av kos, leker eller godis.

Dette tar tid - og krever tålmodighet. Men skal du hjelpe hunden over frykten så må denne metoden brukes. Først da kan du få en hund som ikke lengre er redd - og ikke lengre trenger å bruke den strategien den tidligere valgte: nemlig bjeffing, hopping, glefsing og i verste fall biting.

Så neste gang noen snakker om "sinte eller aggressive hunder", så vær så snill å si:
"Det fins ikke aggressive hunder, kun hunder med situasjonsbetinget aggressiv atferd."



Ps: Det er helt ok å dele innleggene mine.

Og vil du lese mer om dette temaet, så har jeg skrevet en del om det før. Link fins her.

Og følg meg gjerne på Facebook. 

Enkeltpersonforetaket mitt heter Tjo-og-hei.