Hunden er sjefen!

 

På et eller annet tidspunkt har det gått veldig feil i manges oppfatning av hvordan man skal være mot "menneskets beste venn". Vi har glemt at hunden er et dyr som har en sterk iboende, medfødt trang til å samarbeide med flokken sin, til å unngå konflikter og til å gå gjennom ild og vann for alle den er glad i! Det er en grunn til at hunder (eller ulver som det var da) er det første husdyret til menneskene. Allerede for trolig 50 000 år siden begynte mennesker å se fordelen av ulvenes instinkter og egenskaper - og ulven dro nytte av menneskene ved å få lettere tilgang til mat og varme. De tammeste ulvene kunne bo sammen med mennesker og varslet feks ved fare, kunne etterhvert bidra både i jakt og i gjeting av andre tamdyr. I mange hundre, kanskje tusenvis av år, samarbeidet ulver/hunder og mennesker og hadde gjensidig nytte av det! Mens i dag har vi ikke bare avlet fram akkurat de individene vi ønsker, men vi jobber også hardt med å "dominere" dem og undertrykke dem... Hvordan kunne det gå så galt?! Når sluttet MENNESKENE å samarbeide med hundene?

Jeg vil derfor slå et slag for at vi husker på at hunden må få være sjefen! Hunden må få være sjef i eget liv. Kun hunden vet hvordan hunden har det. Kun hunden vet hvilke frykter, gleder, sorger, bekymringer og andre følelser den til enhver tid har. Kun hunden vet hva den "vil" i en situasjon - og den eneste måten den kan fortelle OSS om dens ønske er å VISE oss. Og da må vi lytte. Vi må lese hundens signaler. Vi må være mottakelige når hunden forsøker å fortelle oss noe; enten det er ved å dra i båndet, bjeffe, krype sammen, slikke oss eller hente ting.

Jeg ønsker at hundeeiere fokuserer på å bli kjent med sin egen hunds følelser og tanker - som er det som ligger bak enhver atferd - istedenfor å fokusere på å "dressere" hunden...

***

Jeg ønsker at hundeeiere responderer på hundenes initiativ; på det hunden uttrykker at den vil, istedenfor å mene det er viktig at hunden aldri får det som den ønsker...

***

Jeg ønsker at hundeeiere senker egne krav til valp og unghund - og heller legger planer for samhandlingen når hunden er ferdig med denne perioden hvor hverken hode eller kropp er i vater...

***

Jeg ønsker at hundeeiere skal være mindre opptatt av å bestemme over hunden, og heller tenke at de skal gjøre livet dens så godt som mulig! Det er hundene som er best på å "være hund", mens vi hundeeiere derimot er best på å være menneske. 

***

Mange hunder lever i dag utilfredsstillende liv. Det fins gjeterhunder uten noe å gjete (og som får kjeft når de gjeter det de kommer over som kan gjetes feks syklister!), det fins varsler-hunder som får kjeft når de varsler (står i vindu og bjeffer på alt og alle!), det fins jakthunder som aldri får jakte (og som får kjeft om de rømmer og sporer!), det fins apporterende hunder som ikke får ros når de henter pinner, sko, bader i myrhøl osv. Det er ikke så lett å være hunder hos oss i dag. Mange hunder er dessuten alene store deler av døgnet (8 timer om natta + 8 timers arbeidsdag) - og da er det ikke rart at instinktene kan ta overhånd på den halvannen times turen som hundeeieren ønsker seg en rolig rusletur uten noe trekking i båndet, bjeffing, jakting eller intens sniffing i grøfta.

Hvis du nå fikk lyst til å endre din måte å være mot "din beste venn på", så kan du begynne med å endre måten du går tur med hunden på. Dersom det er du som skal ha en trimtur, så kan du i all hovedsak bare la hunden være hjemme - med mindre du har en hund som er avlet fram for å løpe fort og langt (greyhound feks). For når du skal gå tur med hunden - så skal fokuset være på hundens behov. Og hundens behov er å snuse, markere, grave, rulle, spore, lete etter noe å spise, jakte, apportere osv. Dette betyr at det ikke er sikkert at det er den ruta du har tenkt å gå som er mest interessant for hunden. Ei heller at den tar så kort tid som du har planlagt. Mange er veldig opptatt av at hunden ikke skal få lov til å ha stramt bånd under noen omstendighet - men hvordan skal hunden da få fortalt deg hvor den vil? Hvor det lukter ekstremt godt? Hvor rådyret eller nabohunden har gått eller tisset? Jeg klarer ikke å se at det er noe galt i at hunden drar i båndet for å vise meg hvor den vil, og jo fortere jeg responderer - jo kortere tid trenger den å dra. Det er jeg som må være tydelig i min respons på at jeg har oppfattet hva den vil. Og hvis jeg har litt lengde på koppelet, så er det enkelt å gi den de metrene den må ha for å komme dit den vil - og jeg trenger ikke bli sur for at jeg må gå 2 meter ned i grøfta. 

Det er litt rart, for vi vil jo at hunden skal gå til døra for å varsle at den må ut å tisse, men vi vil ikke tillate at den henter en leke for å si ifra om at den har lyst til å leke litt. Vi vil at hunden skal gå litt inn i skogen (vekk fra stien) når den skal bæsje så vi slipper å plukke opp, men vi vil ikke at den skal trekke oss litt ut av stien for å snuse på harebæsj for å få tilfredsstilt sine snusebehov. Jeg tenker at vi ikke gjør det så lett for hundene våre dersom vi lager mange "begrensinger" for hva den skal kommunisere til oss om. Det blir utrygge hunder av slikt! Jeg mener det heller er vi som må bli flinkere til å lytte til hunden og respondere raskere. Det er vi som må forstå at den må få lov til å være sjef i eget liv - og det er vi som må legge oss i selen for å forstå mest mulig, gi hunden kreditt og feedback for å forsøke å få oss til å forstå. Og hundene føler nok stor mestring og lykke i at vi faktisk forstår hva den "sier" til oss. Og jo mer vi forstår og responderer positivt på hundens ønsker - jo mer vil hunden kommunisere med oss. For da vet den at det funker å "snakke" til oss. Og den vil bli mindre frustrert, og også bli flinkere til å lytte til våre behov. Vinn-vinn, altså.

I videoen over her ser dere hvordan Chantie først gjør en vurdering, og så viser at hun vil til høyre...💜 

Og da ble det høyre.

Mens litt seinere på turen måtte jeg bestemme, og da er det viktig at jeg gir beskjed i god til - slik at hun vet at nå er det jeg som bestemmer retningen. Og selvom hun nok sikkert kunne tenke seg å gå til høyre her også, slik at turen ble lengre, så var det ingen "protester" mot det.

Hvordan få hunden til å ikke dra i båndet på tur?

 

Veldig mange får ødelagt turen sin med hund ved at hunden drar i båndet på tur. Og helst drar den deg ned i grøfta. Turen blir preget av å hele tida irettesette hunden eller kjempe imot dens iboende lyst til å gå grøftelangs. Svaret er så enkelt som det er genialt: lengre koppel. 

Selvsagt vil en del hunder helst gå i grøfta - for det er jo der alt det interessante for den befinner seg. Der er det søppel, det har gått mus, fugler og andre hunder der og luktene fester seg også bedre på vegetasjonen i grøfta enn på hard asfalt. Så om du vil at hunden skal ha en god tur også, så la den få gå grøftelangs.

Noen bruker fleksibånd, men jeg anbefaler å bruke et langt nok koppel - minst 2,5 til 3 meter. Et fleksibånd vil alltid være stramt mellom deg og hunden din, og hunden "kjenner" at den må dra ørlite grann hele tida. I tillegg kjenner den da hver bevegelse du gjør i armen din og det er ganske stressende og forstyrrende for en del hunder. Fleksibånd har også en klikkelyd og det viser seg at alle hunder assosierer noe med dette og det blir en form for kommunikasjon mellom dere som kanskje ikke er like heldig eller tilsiktet. Jeg har hørt flere si at når de "klikker" med fleksibåndet så reagerer hunden med å kave seg opp og lete etter "det som kommer nå" fordi den erfarer at eieren alltid klikker med båndet når de feks møter andre hunder på tur. 

Om du ikke allerede har et langt nok koppel, så kan du godt kople to korte sammen til ett langt. Da har du også et "håndtak" midtveis, som kan være kjekt å ha feks i passeringer når du må ha kort bånd. Jeg personlig syns også at det er mindre masete å ha et langt leiebånd som jeg justerer lengden på med "løkker" enn med et fleksibånd som alltid er stramt - også for meg.

God tur!

Kjappganger og saaaakteganger

Livet med to hunder byr på mange ulike utfordringer. En av dem - som jeg ikke hadde tenkt på - var ganglaget. Eller det vil si gå-tempoet. Hunder er som mennesker: noen går naturlig raskt, andre går naturlig tregt. Jeg har alltid vært bevisst på at Chantie går fort. Hun snuser fort og det virker som hun tar inn enorme mengder med informasjon gjennom nesa selv om tempoet er høgt. Hun er en hund som lett stresser seg opp - noe som også påvirker tempoet hennes. Hun kan selvsagt også bli stående i en "evighet" å snuse, samt gå sakte når hun vil det - men hvis hun får bestemme tempoet på de fleste turene våre så går det relativt raskt.

Noen har sagt til meg at det er jeg som har "lært" henne dette tempoet, men det tror jeg faktisk ikke lengre. Jeg trodde det en stund - men hun raser jo rundt også når hun er løs. Enten det er i skogen (når det ikke er båndtvang) eller i den inngjerdede hagen min. Hun ER en hund med høgt tempo i seg. Og det gjelder jo ikke bare vandretempoet, men også alt det andre hun foretar seg. Hun er kjapp i reaksjon - og alltid på vakt...

Tasja derimot - er den rake motsetning på tur. Tasja kan sose rundt, gå fram og tilbake, sjekke igjen og liksom kose seg med hver lukt.

Dette burde jeg jo ha forutsett litt mer, for hensikten med Tasja på sikt er jo nettopp å dempe stressnivået til Chantie. Jeg har et håp om at når Tasja blir voksen og rolig (?!) så vil hun ha en god påvirkning på Chanties stress og "masing". Men jeg hadde ikke tenkt så mye at jeg forsto at det å gå tur med de sammen de første par årene nok ikke er noen god idé. I starten hadde jeg de med begge to, men jeg merket fort at innvirkningen Chanties stress og tempo hadde på Tasja ikke var noe lurt. For Tasja blir selvsagt urolig og med-stresset av tempoet til Chantie. Så da har jeg endt med å gå TO turer nesten daglig. De får hver sin tur - en tur med litt høgt tempo med Chantie, og en mer sose-tur med Tasja. På denne måten så bevarer jeg jo roen i Tasja på tur - samtidig som at Chantie også får en god tur i sitt tempo. For dersom Chantie måtte fulgt Tasja i hennes saaaaakte tempo, så blir Chantie frustrert av det også...

Det kan jo være greit å tenke gjennom hvilket ganglag har egentlig din hund? Ofte ser jeg hundeeiere på "tur" med hunder i 1 meter langt bånd - hvor eieren nærmest sleper hunden med seg - uten at den verken får tisse mange ganger, snuse, ta inn "dagens nyheter fra de andre hundene i nærområdet" - og jeg syns bare det er trist. Selvsagt kan hunder tåle å være med på en gåtur slik eieren ønsker, men ikke hele turen! De fleste som skaffer seg hund sier jo at de skal ut å gå tur med hunden - og nettopp da mener jeg det er viktig at man tar hensyn til hundens behov for snusing, markering, tissing, rulling, gressing, bading og alt annet hunden ønsker å gjøre på SIN tur!

God gå-tur - i kjapt eller langsomt tempo!

Kobbel og bånd - lag selv!

Jeg mener at kobbel man får kjøpt i diverse dyrebutikker (eller andre butikker som fører slikt) er unødvendig dyre - og generelt altfor korte! Når man skal gå tur med hunden så fungerer det dårlig med et kobbel som er halvannen til to meter langt. Hunden får lite bevegelsesfrihet - og eieren blir irritert fordi hunden vimser og strammer båndet hele tida. Løsningen er selvsagt å gi hunden litt mer bånd det meste av tida, slik at den kan snuse, vimse, tisse og surre litt fram og tilbake.
Det er ikke alltid hunden som er "umulig", men ofte vi som har feil innstilling, forventninger og ikke minst utstyr.

Flere har spurt meg hvor jeg har fått tak i leiebåndene jeg bruker - og svaret er at disse lager jeg selv.
Det er både billigere og man kan lage i ønskede lengder. Det er kjempelett!


Ta en tur på feks Biltema og sjekk ut hva de har av tau til båt og bil. Jeg har kjøpt det som heter "Slepetau for jolle" og koster 249,- kr (pr i dag) for 20 meter INKLUDERT tre fine løkker for å holde i i tre ender. Det er genialt! Her får dere altså tre leiebånd som kan kuttes i passende lengder - og også flere bånd som kan brukes utendørs hvis man fester hunden i bånd utenfor hytta eller huset i kortere perioder. Slepetauet er det gule som Tasja har på seg her.

Deretter kjøper man karabinkroker - det fins mange typer - både låsbare og de man bare "klikker" selen fast i. Også Clas Ohlson, Maxbo og andre har slike i ulike utgaver og holdbarhet. Husk å ta høgde for at tau og kroker må tåle om hunden din rykker til skikkelig! Krokene er ofte dimensjonert ut fra bruksområde. Og en hund som rykker til har større kraft enn bare vekta si.

Og skulle du ha for mange kobbel - så kan man alltids bare klikke to sammen: og vips har man et dobbelt så langt koppel (Chantie har her to sammenkoblede kobbel).

Så ut å handle tau, karabinkroker og lag leiebånd i ulike lengder - til ulikt bruk. Når man går på tur med hunden for hundens del, så bør man ha tre meter til disposisjon - minst.

17.mai = masse godis og spennende lukter til kvelds

17.mai er ingen festdag for hunden - på dagtid. Familien stresser med mat, klær, rydding og pass av klokka. Hunden sniker seg unna og legger seg på plassen sin og venter på at den unormale oppførselen skal gå over...
En hund har ikke noe i et tog å gjøre, ei heller i gata inntil toget. Det er for mye kjas og mas - og særlig små hunder blir veldig små ved siden av dresskledte og bunadskledte bein. De kan fort bli tråkket på eller skremt. Og det kan endre med at hunden glefser eller bjeffer for å "forsvare" seg og da er det verken moro for hund, eier eller den som uforvarende kom borti.
Har du en ekstremt trygg hund så kan den selvsagt være med i utkanten av det som skjer, men ikke midt i kaoset. Kaoset av viftende flagg, fløyter, trommer og russebiler! Har du en valp så kan en slik dag være nok til å gi han opplevelser som vil prege ham resten av livet. Han kan bli redd for smell, støy, musikk og folk, viftende elementer (feks klesvask kan assosieres med flagg), og du kan derfor ha gitt ham en ny frykt i livet.

Men til kvelds er det hundens tur å feire 17.mai! Når folk har forlatt arenaen så dukker hundeeierne opp med sine lykkelige hunder. Nå vanker det lukter og massevis av godbiter. Halvspiste pølser, hamburgere, en kakebit og litt is! Men styr unna sjokolade. Selvsagt er ikke alt like sunt, men i små doser går det fint. Som når vi dytter innpå med det vi vet vi ikke har godt av - eller tåler.

La hunden få snuse seg gjennom det som har skjedd på stedet i løpet av dagen.

Væsjego - 17.mai er servert!

Kveldstur med treningsaktiviteter

"Treningsapparater" for hund!

Chantie og jeg prøver å gå turer på ukjente steder. Noen ganger tar vi også bilen for å komme litt lengre unna det kjente. Det å bo på en relativt liten plass har både fordeler og ulemper. En ulempe har vært at Chantie blir godt vant og trygg her, men mer utrygg på helt ukjente steder. Så i dag har vi tatt kveldsturen vår på Flisa - med innlagte fysiske aktiviteter som vi har funnet underveis.

Vi bruker fort en time på tre - fire kilometer når vi driver på slik, men Chantie er helt utslitt etterpå. Det å gå på nye steder gir masse nye lukter som må utforskes, og det får hun selvsagt lov til.

Det er alltid mye spennende lukter på bussholdeplasser.

Ellers så er lekeplasser fine steder å trene. Både det å balansere med samlede bein på en stokk, men også det å klare å stå på to stokker:)

Dette har vi øvd mye på i skogen,
ved å balansere på alle stubber og steiner vi finner.
Så dette er lett som en plett.

Dette var første gang hun fikk det til!!! 

Og så er det ganske så vanskelig å balansere på en planke, som er akkurat litt for smal. Men med nok tålmodighet og godbiter som belønning, så gikk det fint til sist.

For ikke å snakke om å gå oppi ting, som nødvendigvis ikke er så logiske at man kan gå inn i.

Eller å klatre diverse rare trapper.

Og bare for å ha sagt det: dette er skikkelig slitsomt både for kropp og hue!!! Hilsen Chantie.

Har du tid til å ha en lykkelig hund?

Hundehold før og nå

Motivasjon for å skaffe seg hund

Mange familier - eller enslige for den saks skyld - skaffer seg hund fordi de har lyst på en turvenn, en vakthund, en lekekamerat til barna eller bare generelt "har lyst på hund". Mange har vokst opp med hund i familien  og minnes hvor trivelig det var. I gamledager var det ikke så mange "problemhunder" og man hørte sjelden om at noen hadde problemer med hundeoppdragelsen. Og hundebur (altså bur innendørs) var ikke oppfunnet enda - heldigvis.
Hva har så endret seg fra da til nå?

Høgere aktivitetsnivå - ensom hund

For ikke mange tiårsiden så nok livet til en familie noe annerledes ut enn i dag. Barnas liv var ikke gjennomorganisert (SFO, fotball, turn, håndball, dans, kulturskole osv) og foreldrene var muligens ikke like opptatt av "å realisere seg selv" som de er i dag. Dette til sammen gjør at dagliglivet i en familie i dag ikke bare består av jobb/skole og hjemmeaktiviteter, men kveldene er ofte også preget av aktiviteter som skjer utenfor hjemmet. Altså enda mer tid borte fra en eventuell hund. Og ikke nok med det - også helgene preges av at noe skjer - som hunden ikke alltid kan være med på. Og totalen blir derfor at en hund i dag blir en hund som må være veldig, veldig mye alene hjemme - uten noen form for aktivisering eller flokktilhørighet... Hvordan blir en hunds livskvalitet av dette?

Hunden er et flokkdyr som trenger å få være med!

Tidligere så var det oftest noen hjemme i huset det meste av døgnets timer, og en hund kunne tusle rundt og være med på det som skjedde. Enten det var husarbeide, gårdsarbeide eller bare det å være med ungene som lekte. Hunden fikk lov å utforske, ta egne valg, vurdere situasjoner som oppsto, trekke seg unna, få være til nytte eller bare ligge og observere livet i familien. Hunden trenger flokken sin for å ha det bra! Og den trenger å føle seg trygg i et fellesskap. I "gamle dager" så var hunden bare hund - og den fikk lov å bruke sine sanser og utvikle seg ut fra egne erfaringer. Det viktigste var at den ikke hoppet på folk, ikke beit og kanskje at den ikke bjeffet så mye - men ellers fikk den bare lov å være seg selv. Hva krever vi i dag?

Dagens krav til en familiehund

I en hektisk hverdag så krever vi i dag at hunden helst skal være i ro (om natta, om dagen når vi er på jobb/skole og om ettermiddagen når vi skal spise, være på aktiviteter eller har besøk osv). Og så vil vi at vi "tar hunden fram" når VI vil gå på tur. Og da skal vi gå en tur i passe raskt tempo fordi det skal kombineres med MIN treningstur. Altså skal hunden følge med meg - og ikke stoppe for å tisse, lukte eller rulle seg... Når vi så kommer hjem så skal hunden igjen være i ro - for da har den fått turen sin... Og dersom den ikke klarer å være rolig for egen maskin, så puttes den i bur. Ute av syne ute av sinn...problem løst for oss - men ikke for hunden! Hvilket liv er det vi tilbyr våre kjæledyr?

En lykkelig hund trenger mental stimulering og valgmuligheter

Det er to ting som stadig påpekes gjennom forskning på hund og det er Mental stimulering og Valgmuligheter. For at en hund skal ha det bra, så må begge disse to være oppfylt. Og gjennom dette vil hunden lære mestring - noe som er avgjørende for å få en trygg og stødig hund. Hvor mye mental stimulering får hunden din gjennom dagen? I et bur? Et bur som ofte er relativt tom og uten mulighet for mental stimulering og valgmuligheter...En hunds valgmuligheter trenger ikke å handle om de store valgene i livet, men enkle situasjoner som hvor(dan) vil hunden ligge (mykt/hardt, høgt/lavt), når vil den gå på tur og når vil den sove? Valget mellom å være inne eller å være ute? Valget mellom å leke eller bare tusle rundt? Det å kunne velge å være nær eierne sine, eller å trekke seg tilbake når barna blir for høglydte i leken. Mental stimulering handler ikke om at vi må stimulere hunden med all verdens dyre hundeleker eller oppgaver, men det at hunden selv får være med og undersøke omgivelser feks. Skal man rydde i garasjen eller uteboden - ta hunden med! La den få tusle rundt og snuse og undersøke! Skal man luke i blomsterbedet - så ta hunden med! Ikke push hunden til å gjøre noe den ikke vil, gi den heller tid til å nærme seg utfordringen i eget tempo. Hunder er nysgjerrige, så før eller siden vil den tørre å nærme seg det skumle. Og ute på tur så gå HUNDENS tur de fleste dagene i uka, og la den bestemme både retning og fart. La den snuse på det den vil, smake på det den finner i grøfta - og la den rulle seg når den har behov for det.
La den være hund <3

Så hvor vil jeg med dette innlegget?

La hunden få et lykkelig hundeliv!

Jeg vil at hver enkelt skal tenke gjennom hvilket liv man tilbyr sin hund - og alle andre kjæledyr! Vi kan ikke la en hund bli redusert til en "bruk/kast"-leke for vår egen del, som vi tar fram kun når det passer oss. En hund er et familiemedlem og trenger å få være det. En hund trenger verdighet og et godt liv - og vi har tatt på oss et stort ansvar ved å gå til anskaffelse av hund. Det er en avgjørelse som skal vare i 10-15 år. 

Ikke forvent mer av en hund - enn at den skal være en hund. Selvsagt skal den forholde seg til husreglene, men man trenger ikke å dressere den ihjel og frata den muligheten til å ta egne valg og gjøre sine egne erfaringer. Hunder som får være med, som får erfare og lære av egne handlinger - vil bli trygge, lykkelige hunder. Og det beste av alt - vi kan alltid tilby hunden vår enda bedre forutsetninger til å utvikle seg, lære og føle mestring.

Hundens eller menneskets tur

Ut å gå tur for hundens del - eller for å dekke eget behov?

Her i landet er vi opptatt av å gå tur, enten vi har hund eller ikke. Mange skaffer seg hund med begrunnelsen at man da i hvert fall kommer seg ut uansett vær og føreforhold. Men det er forskjell på tur og tur. Dersom man går tur for sin egen trenings skyld, så bør denne turen skilles fra en tur som man går for hunden skyld. Hvorfor? Jo fordi mennesket og hunden har helt ulikt utgangspunkt for turen - og en helt forskjellig opplevelse. Mennesket vil gå tur for kondisjonens skyld - altså er hastighet og lengde vesentlig. Hunden går sjelden tur for kondisjonens skyld, men heller for å få masse inntrykk via nesa! Dersom man skal ut å gå tur fordi man ønsker å glede hunden - så må man gå en helt annen tur enn når man selv vil komme i bedre form.

Luktesans

Hundens luktesans overgår vår fatteevne! For oss er det ikke mulig å forstå hvor mye info en hundesnute kan ta inn. For eksempel avgir et menneske ca 300 "luktpartikler" og hver enkelt av oss har vår helt egen kombinasjon. Våre luktpartikler kommer fra svetteporer, hårsekker og kroppskanaler. En hund vil kunne gjenkjenne et fingeravtrykk på ei glassplate, tre uker etter at det er satt! Da kan vi jo bare prøve å forestille oss hvor mye lukt og informasjon det er på en helt ordinær luftetur i nabolaget. Og som varierer hver dag! Så selv om vi syns turen er lik og ensformig - dag etter dag- så er det nok ikke det for vår firbeinte venn.

Ulike turer

Jeg går forskjellige turer i løpet av uka. De aller fleste turene er for Chanties del, og da er det hun som bestemmer tempo og innimellom også retning og lengde. Slike turer er ikke noe stress. Formålet er at hun skal få snuse, følge spor, rulle seg i lukter (antar det er det hun gjør!), lete opp gamle matrester og lignende. Slike turer trenger ikke være kilometervis, men de tar ofte litt tid ettersom hun får snuse så mye hun vil overalt. Og hun er mentalt utslitt etter slike turer og rolig resten av kvelden.

Andre ganger er det jeg som skal ha trim, og da er det på med treningstøy og løpesele. På denne måten vet alltid Chantie om det er løpetur  eller snusetur som er på gang ut fra bekledning. Atter andre ganger kan det være at vi skal gjennomføre en litt lengre treningsøkt med kommandoer i løpet av ettermiddagen - og da er treningsvesten på. Dermed vet hun at det er dette som er fokuset denne gangen.

For meg handler det om å være så tydelig som mulig ovenfor Chantie i hva hun har i vente. Det må jo være frustrerende for en hund å bli kjempeglad og forventningsfull når eieren lover tur, for så å oppleve at man ikke får lov å snuse. Eller at hunden i det ene øyeblikket få snuse, og i det neste øyeblikket bli dratt avgårde fordi eieren MÅ videre. Jeg tror det er viktig for hunden å få snuse seg ferdig, å få bruke den tida det tar å få samlet de inntrykkene som hun ønsker - og deretter gå videre når hun er klar.

Jeg anbefaler derfor alle å tenke seg godt om FØR de skal på tur - hva slags tur er det vi egentlig skal på? Er det min tur og mitt behov som skal dekkes i dag, eller er det hundens tur og hundens behov som skal dekkes? Begge deler er nyttig, men kanskje blir det slitsomt for begge parter dersom dette ikke er "avklart" på forhånd. Da vil man fort ende opp med en hund som prøver å lukte (den aner jo ikke når det er lov og ikke) og som ofte opplever å bli dratt videre av en utålmodig eier - som egentlig er på treningstur for sin egen del....

Chantie legger ofte inn en bade- eller lekeseanse på sine turer:)