Viser innlegg med etiketten hundens språk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hundens språk. Vis alle innlegg

lørdag 13. mai 2017

Lytt til hunden

"Jeg er sliten, og trenger en pause."
Jeg sier ofte at Chantie er så flink til å gjøre seg forstått. Hun signaliserer  mye til meg og er lett å lese. Så plusetlig har jeg jo nå innsett at det kanskje ikke bare er det at HUN er flink til å gjøre seg forstått, men JEg er også flink til å forstå! Jeg har alltid vært opptatt av kommunikasjon - mellom mennesker, mellom dyr og mellom mennesker OG dyr. Det er derfor jeg også alltid har vært opptatt av å forsøke å forstå hva Chantie mener.

De fleste hunder lærer raskt å gå til utgangsdøra når de må ut og gjøre fra seg. Og de aller fleste hundeeiere er bevisst dette signalet. Men jeg er redd mange hundeeiere overser mye annen kommunikasjon og det gjør jo at hunden etterhver forstår at det er ingen vits i å kommunisere for den får ingen reaksjon lell...

Jeg avviser aldri Chanties kommunikasjon. Jeg er alltid oppmerksom på hva hun vil. Når det nærmer seg kveldsmat-tid så legger hun seg i gangen ved matskåla. Er hun veldig sulten så blir hun stående der. Jeg gir henne da alltid mat - som respons på hennes utsagn om "Jeg er sulten!".

Når hun vil ut så går hun mot døra. Vil hun bare ut å stå i bånd for å få med seg det som skjer - så går hun litt bakover når jeg henter fram leiebåndet. Da forstår jeg at hun ikke vil at VI skal ut å gå, men hun vil stå ute i bånd.

Når hun vil ut i hagen går hun til verandadøra. Ofte piper hun litt her, fordi det er lettere for meg å overse denne kommunikasjonen fordi hun jo ofte oppholder seg i stua ved verandadøra uten at hun vil ut.

Når hun vil leke, så henter hun en leke og kommer springende og hoppende mot meg. Det koster meg lite å leke i 3-4 minutter da, og ofte er det nok til at hun er fornøyd. Og hun fikk respons på kommunikasjonen.

Når hun vil ha dentastix så går hun dit hvor disse blir oppbevart - og kaster lange blikk mot oppbevaringsstedet. Dette belønnes med en dentastix, men det hender jo hun prøver seg på denne flere ganger. Da gir jeg henne beskjed om at "nei, du har fått i dag" - og viser henne stopp-tegn med hånda. Det aksepterer hun og går. Men jeg har respondert på kommunikasjonen hennes:)

Når Chantie står ute i bånd og vil inn, så bjeffer hun EN gang. Da responderer selvsagt vi alltid og spør om hun vil inn. Dermed har vi ingen "gneldrehund" som opplever at bjeffing ikke fungerer.

Når vi går tur og hun ser en vannpytt, så spør hun kjapt om hun kan bade. Dette skjer i et brøkdels sekund og er lett å overse. Det er et kjapt blikk på vannet og meg - og så forventer hun respons i form av ja eller "ikke nå".

Noen ganger legger hun seg ned når vi har vært på tur - og nekter å hoppe inn i bilen. Jeg forstår ikke alltid hva hun mener da, men forstår jo at hun mener hun ikke er klar for å ligge i bilen. Noen ganger betyr det at hun vil ned til vannet og bade først, andre ganger betyr det at hun syns turen har vært for kort. Uansett så kjefter jeg aldri for denne oppførselen, og som regel har jeg tid til å vente de to-tre minuttene det tar før hun sier  "ok da, så kan vi dra hjem" og kommer luntende og hopper inn i buret i bilen...

Hvis jeg hever stemmen inne til andre familiemedlemmer fordi jeg er irritert eller engasjert - så bjeffer hun mot meg og går. Det betyr ro deg ned. Jeg responderer ved å se henne og si "Det er i orden" og så roer jeg meg litt ned med både intensitet og stemmehøgde. Det er som regel helt fint å bli minnet på at nå oppfører jeg meg litt dårlig.

Når jeg kommer hjem så er Chantie alltid hoppende glad. Hun viser gjensynsglede med hele seg og er sikkert glad for å få selskap og fordi det er akkurat meg som kom nå. Hunder er flokkdyr og har det best sammen med oss. Det er da viktig at jeg også blir glad for å se henne og bekrefter at "jo - vi hører sammen!".

Flere ganger daglig kommer Chantie bort til meg og setter seg inntil meg. Hun kan touche borti meg med snuten eller legge hodet eller labben i fanget mitt. Alt dette er sterke signaler på tilhørighet og kjærlighet. Hvis jeg ikke respondere så kan det bety "at jeg liker deg ikke" - og det er vel det siste vi vil si til hunden vår! Klapp og kos alltid når hunden inviterer til det. Gi den bekreftelse på at vi hører sammen. Bruk 30 sekunder på det - alltid! Jeg oppsøker også Chantie når hun sitter eller ligger for å gi slik fysisk kjærlighet. Det er viktig for meg å ha et nært bånd til henne.

Chantie kan fint fortelle meg flere ting: hun kan be meg følge etter seg om det er noe hun vil ha tak i eller vise meg. Hun han vise meg hvor hun har vondt eller at det sitter noe i pelsen hun vil bli kvitt. Hun sier ifra om morgenen dersom jeg har sovet litt for lenge - og hun kan lett si til meg at nå er det kjedelig her - jeg trenger at vi finner på noe. Chantie peker med øynene. Hun kaster kjappe blikk mot det kommunikasjonen gjelder. Husk alltid å følge med på blikket til hunden! Det er lett å overse. Trolig kommuniserer hunden din masse med deg som du overser...

Alle hunder kommuniserer, men hvis de opplever å ikke få respons så slutter de selvsagt. Det er ingen vits i å snakke til noen som ikke hører. Eller som i verstefall blir sint fordi de oppfatter det som mas...

Lytt til hunden din! Det er aldri for seint å lære seg å lytt til hunden :)

"Kom igjen, prøv å ta ballen fra meg!"



søndag 20. november 2016

Knurring - en del av hundens språk

De fleste av oss har lært at en hund som knurrer er sint - eller redd. Vi har lært at knurring er ensbetydende med "hold deg unna!" Vi har også lært at en logrende hund er en glad hund. Og vi tror at en hund som utad forholder seg stille og rolig er tilfreds og fornøyd.
Alt dette kan være feil!
Hunders språk er like komplisert som menneskers språk, og for oss mennesker er hundens språk vanskelig fordi vi er verbale - og de er i stor grad nonverbale. Vi mennesker er vant til å kunne si at vi er glade, lei oss, sinte eller redde, mens alle disse følelsene hos hunder kommer til uttrykk gjennom kroppsspråk eller "lyder" som vi ikke er like flinke til å tolke.

Dersom vi skal forstå hunden så må vi øve oss på å "lese" alle signaler den sender ut samlet. Det er ikke nok å si at en logrende hund er glad. Den kan like gjerne være stresset. Man kan ikke si at en hund som knurrer er sint, den kan like gjerne være i lekemodus. For å få større innsikt så må man konsentrere seg om å først forstå sin egen hund, for deretter å se om andre hunder har de samme signalene. Hunder kommuniserer med hele kroppen: med kroppsstilling, ører, øyne, hale, lyder og bevegelse. Bøker og filmer som Turid Rugaas står bak, omhandler veldig mye av disse signalene.

Selv så har jeg en hund som gjerne knurrer i tide og "utide". Chantie knurrer når hun blir veldig ivrig, hun knurrer under lek med oss - og i lek alene. Noen ganger når vi møter noen på gata og hun blir ivrig så kan hun både bjeffe og knurre - noe som selvsagt resulterer i at de vi møter tror jeg har en sint hund. Noe hun ikke er - og i hvert fall ikke i en slik møtesituasjon! Det er bare som om hun blir så ivrig, oppjaget og nysgjerrig at hun bruker alle de lydene hun kan komme på. Dersom jeg kjenner de vi møter som hun bjeffer og knurrer mot, så sier jeg som sant er at hun blir litt oppjaget og ivrig, men samtidig litt skeptisk - og da blir hun sånn. Hvis vedkommende vi møter bare overser henne og snakker og ser på meg, så kan vi komme rolig borttil, og så er alt bra i løpet av noen sekunder. Og Chantie kan istedenfor å bjeffe og knurre komme til å sleike og signalisere med hele seg at hun er bare snill og grei og glad.

Selvsagt skal man ha stor respekt for at de fleste hunder knurrer fordi de føler seg truet opp i en ubehagelig situasjon. Dette kan være når de har stjålet noe som du forsøker å få tilbake (knurr = "hold deg unna det jeg har tatt, det er mitt nå!"), når den møter en annen hund den ikke har noe god kjemi med (knurr = "gå vekk, jeg liker deg ikke") eller når hunden utsettes for noe den misliker sterkt eller er redd for feks blir undersøkt av veterinær eller klippet (knurr = "Dette liker jeg ikke, slutt med det!!").  Knurring er som regel et ganske sterkt virkemiddel fra hundens side, og som krever at vi forstår alvoret i situasjonen for hunden. Man skal aldri utsette hunden for situasjoner der den føler seg så misstilpass - uten at det er helt nødvendig.

Og samtidig så må man ikke la kunnskapen om at knurring er det samme som at den snart biter - få bli den eneste sannhet.

Jeg legger ved en filmsnutt som viser Chantie på isen mens hun leker og knurrer - og har det helt topp!



fredag 1. juli 2016

De to viktigste bøkene jeg har lest

Hundetrenerutdanninga

Jeg er nå ferdig med Modul 1 : Grunnkurs i atferd, hundens språk og problemløsning ved Innlandet Hundesenter. Kurset har bestått av 70 timer teori og praksis i en rekke emner, og med en medfølgende pensumliste (samt anbefalt lesning). De resterende modulene av utdannelsen har jeg pr nå ikke tenkt å ta ettersom jeg ikke har noen ambisjoner om å jobbe med hund. Jeg har tatt modul 1 kun fordi jeg hadde lyst til å lære mer om hund - og jeg har bare tenkt at dette skal komme Chantie og meg til gode. Og jeg har lært mye! 


Forskningsbasert kunnskap

Jeg har lest alt obligatorisk pensum og litt til. Og vi har blitt presentert for forskningsbasert kunnskap som er etterprøvbar. Det betyr at det vi har lært baserer seg på forskning - og ikke på gamle vaner og gammel tradisjon. Mange oppdrar hund "slik de alltid har gjort det", eller deres hundehold er basert på gamle myter om at "vis at du er sjefen" og "vær dominant". Det spesielle med dette er jo at man ikke har evnet å ta til seg ny forskning og kunnskap som sier at dette er bare tull og tøys. Tenk om vi hadde vært like lite tilhenger av ny vitenskap og forskning når det gjelder indremedisin eller elektronikk??

Turid Rugaas og dempede signaler

Jeg har som sagt lest mye, og bøkene er selvsagt nyttige ut fra hvilket perspektiv man har, hvilken bakgrunnskunnskap man har og hvilke utfordringer man har med sitt eget hundehold. Jeg hadde tidligere lest alt av Turid Rugaas - og har vært en veldig stor tilhenger av hennes måter å forklare hundeatferd og hundespråk på. Filmen hun har gitt ut "Calming signals: what your dog tells you" er en film som viser hundespråket i praksis, og når du først har lært å se signalene så klarer man ikke å slutte! Denne filmen kjøpte jeg for 12-14 år siden, og jeg overraskes stadig over hundeeiere som ikke aner hva hunden deres "sier".

To viktige bøker 

Det er spesielt to bøker som har gjort sterkt inntrykk - og som jeg anbefaler ALLE som har hund eller skal skaffe seg hund. Bøkene er lettleste og veldig informative.


Den ene boka er "Kulturkollisjonen mellom hund og menneske", og jeg har tidligere skrevet blogginnlegg basert på denne boka, bl.a. Fra hundens synsvinkel. Denne boka tar for seg alle de logiske problemene som oppstår i kommunikasjonen mellom mennesker og hunder - og viser hvor urealistiske forventninger vi ofte har til hundene våre. Mens den ikke har mulighet til å forstå hva vi forventer at den skal gjøre... Jeg fikk flere skikkelige aha-opplevelser da jeg leste den, og jeg tror jeg må lese den en gang til snart.

Den andre boka som har forandret livet mitt for alltid er "Dyrenes følelsesliv". Jeg har aldri vært i tvil om at dyr har følelser, men mange mennesker liker å tro at dyr ikke kjenner så mye smerte f.eks. Men hvorfor i alle dager skal det være slik at hunder - og andre dyr - ikke har tilsvarende følelsesregister som oss? I tillegg så lyver ikke dyrene. De viser for det meste sine følelser helt åpent, i all offentlighet - det handler bare om at vi må SE dem:) Enhver hundeeier ser at hunden deres blir veldig, veldig glad når eierne kommer hjem etter en arbeidsdag - mens de samme eierne tror ikke at kattemor føler savn når kattungene tas fra henne, eller en elgkalv skytes foran øynene på mora. 

Denne boka er skrevet av en som forsker på dyrs følelser - og det er en vidunderlig god bok som alle mennesker burde lese. Enten man er glad i dyr eller ikke. For det handler om å respektere dyrene for deres egenverdi.

Og husk, man kan alltids låne bøkene og filmen fra sitt lokale bibliotek:)