Ikke bare ørebetennelse

For et par uker siden oppdaget jeg en kveld at jeg synes Tasja klødde seg mer enn vanlig. Slike tanker starter som en følelse og en antakelse, uten at jeg helt kan forklare det. Jeg sjekket øret, siden på hodet og halsen, men kunne ikke se noe uvanlig. Jeg tenkte at ettersom hun jakter så mye veps og humle så kunne hun godt vært stukket av noe. Jeg fulgte med på atferden hennes dagen etter - og til kvelds dag to var jeg sikker: jo, hun klør seg en god del mer på høyre side av hodet/hals, og det begynte å bli irritert hud der. Så dagen etter var det bare å ringe veterinæren.
Jeg har en flink og imøtekommende veterinær - som ordet så vi fikk komme samme ettermiddag. Da hadde Tasja vært alene hjemme og fått klødd seg enda mer. Såpass at hun var blitt litt rød på siden av hodet også.
Veterinæren kunne raskt (etter en grundig sjekk) konstatere ørebetennelse. Men det sluttet ikke der. For det som i "gamledager" bare var en ørebetennelse, viste seg nå at hadde en årsak! Hunder kan få ørebetennelse på grunn av en rekke årsaker. Dette visste jeg ikke. Blant annet så kan det være en indikasjon på at hunden er allergisk. For eksempel mot husmidd (også kalt sengemidd), pollen, fôrallergi. I tillegg kan ørebetennelse komme av fuktighet, trekk, fremmedlegemer og mye annet. Sjekk her for en god årsaksliste. Noen hunder er selvsagt mer disponible for ørebetennelse enn andre, rett og slett pga ørefasong.
Og betennelsen og kløen eskalerer fort. Så ser du at hunden klør såpass at du legger merke til det, så ring veterinæren. Med en gang! Halvannet døgn her var nok til at hun klødde seg så hun ble nuppete og rød.

Veterinæren undersøkte Tasja, og sa at hun er litt lett rosa under føttene. På huden. Dette kan være et tegn på begynnende allergi, og en vanlige allergi hos hund er altså husmidd. Eller sengemidd - som vi kaller dem. Tidligere trodde man at senga var full av lopper og midd, mens nyere undersøkelser viser at dette er bare en myte, heldigvis. Men Tasja elsker å ligge i senga til sønnen, helt under dyna - med hele seg. Hver natt. Vi har lenge snakket om at vi burde venne henne av med dette, ettersom det ikke gir sønnen (på 18 år) like god søvnkvalitet hver natt....Tasja ligger ikke alltid like stille - men flytter på seg. Er nede for å drikke litt og strekke på seg. Og så krabber hun under igjen - og da skal hun ligge helt inntil. Gjerne oppå - sengekameraten. Veterinæren anbefalte å avslutte denne samsovinga, for å forhindre at Tasja utvikler allergi pga husmidd, og vi fikk enda en grunn til å legge om soverutinene til hund og sønn. Mest pga at hun er for stor og urolig til å ha i senga, mens veterinærens anbefaling for å forhindre allergi var utløsende faktor for å ta grep.

Men først måtte vi jo kunne gi Tasja et godt nok alternativ til sønnens kroppsvarme og seng. Det fant vi på nettet - og etter å ha sjekket lommeboka lenge og vel - ble det bestilt en hule-seng til Tasja. Stor, dyr - men i god kvalitet. Da denne ankom tre-fire dager etterpå, var jeg veldig spent på om den ville falle i smak. Jeg trengte ikke lure lenge på det....

I skrivende stund har hun blitt behandlet med øredråper i snart to uker, og det er slutt på kløinga. Og hun har tilbrakt to netter i "bollen", isteden for med sønnen. Det er ikke helt frivillig, men når døra til soverommet er stengt - og hun har stått utenfor en liten stund - så tusler hun inn i "bollen" sin og legger seg. Hun ligger her også på dagtid - og det viste seg at det var plass til både Tasja og Chantie inni her. Men Chantie er raskt ute igjen - fordi det blir altfor varmt.
Sønnen har hatt to netter med sammenhengende søvn - og er fornøyd med det!

Hunder som stresser og utagerer

Har du noen gang fått høre at du ikke har oppdratt hunden din godt nok? At du ikke har vist at det er du som er sjefen? At du må ta i mer? Har du selv følt på utilstrekkelighet? Vært flau over hundens dårlige oppdragelse og oppførsel? Har du tenkt at den er uregjerlig og håpløs? Har du begynt å gå turer på steder og tidspunkt hvor du ikke møter noen? Hvor ingen kan se deg? Har du verdens fineste og koseligste hund hjemme - når kun familien er til stede og det ikke skjer noe som helst?
De som har slike hunder vet hva jeg snakker om! Velkommen i klubben:)

Det kan rett og slett hende at du har det vi kaller for en reaktiv hund. Reaktivitet kommer av engstelse og redsel, som igjen kommer av usikkerhet. Dette er altså følelsesstyrt reaksjon - og ikke noe hunden aktivt velger. En reaktiv hund vil styrte fram til det som den er usikker på, bjeffe, gjøre utfall, knurre og i det hele tatt bråke veldig mye. Andre vil raskt tenke at hunden er aggressiv eller sint, men en reaktiv hund har ingen intensjon om å skade - den har bare rett og slett fått panikk når adrenalinet styrter gjennom kroppen. De friker rett og slett ut - og har ikke kontroll på det den driver med. Noen vil si dette er dominante hunder, men det er absolutt ikke det. De er usikre og i panikk. Det er viktig at vi som hundeeiere forstår dette. Og det er ikke minst viktig at vi tar tak i det, fordi redde hunder kan til slutt bli så redde at de biter...Og særlig dersom eieren i tillegg prøver å straffe bort atferden. Jeg har selv blitt så skremt at jeg har slengt ut en arm for å slå - i ren refleks. Og et menneske med sterk fobi feks for slanger, vil bli rasende og aggressiv om noen slenger en slange mot dem. Det er ikke godt for noe.

Hvordan kan du vite om du har en reaktiv hund, eller en som bare er litt normalt opphisset? De aller fleste som har en reaktiv hund - forstår hva jeg snakker om her. De som aldri har hatt det, vil kanskje tenke at dette er bare tull og tøys. En normalt opphisset hund vil raskt "komme ut" av hendelsen. Den vil raskt klare å fokusere på noe annet, eieren vil kunne avlede den i situasjonen enten ved å rope på den, lokke med godbiter eller rett og slett å "ta den med seg". En normalt opphisset hund vil tåle en forstyrrelse, at noe uventet skjer - og går videre som om det ikke hadde skjedd. Noen sekunder etterpå.

En reaktiv hund har stresset og uroen i kroppen lenge. Den klarer ikke å lande. Den er vanskelig å få kontakt med under utfallet - og også i minuttene etterpå. En reaktiv hund kan være reaktiv ut fra både arv og miljø. Reaktive hunder har høgt stressnivå - nesten alltid. De er skvetne, tåler dårlig forandringer i miljøet eller rutiner, de bjeffer mye og intenst, de er årvåkne og "ligger alltid på vakt", i hvert fall alle andre steder enn hjemme. På tur kan man oppleve at de drar mye i båndet, de snuser og rusler lite, de er opptatt av alt som beveger seg, alt nytt som plutselig har dukket opp (søppelkasser, biler, blomster osv), de vet hvor katter har gjemt seg før og de stirrer på det de møter og de som kan finne på å gå bak... Fysisk så kan de pese mye, sikle mye, skumme rundt munnen (se bildet av Chantie), puste raskt og flakke mye med blikket. Noen hunder liker å bite i noe når de går, feks de plukker opp en pinne eller har med seg en leke på hele turen. De stopper opp for å klø seg og for å riste seg. Alt dette kan være tegn på at du har en reaktiv hund. Reaktive hunder kan ha problemer med maten (de kan spise veldig fort og mye, eller veldig lite...) og de har kanskje problemer med fordøyelsen. De sover dårlig og våkner for den minste lyd og bevegelse. De er litt sure og grinete, og lunta er superkort.

For å lettere forstå hvordan hunden har det, så kan du tenke på den uroen du selv har i kroppen i stressede perioder. Hvordan reagerer vi når det koker i topplokket? Hvordan er kvelden når jeg har dummet meg ut på jobb, eller fått kjeft av sjefen? Hvordan er søvnkvaliteten når jeg står foran at problem som jeg ikke forstår hvordan jeg skal klare å håndtere? Og matlysten? Hva med humøret og tålmodigheten? Kan vi bli uforklarlig sinte for en bagatell?

Hjelper det om ektefellen eller barna dine kjefter på deg i denne fasen? Nei.

Så hvordan skal vi hjelpe hundene våre som er reaktive?? Er det håp? Ja. Heldigvis så er det gode utsikter til bedring og et godt hundeliv dersom man tar grep - og begynner å jobbe med hunden og det den reagerer på. Men da kan den ikke kjeftes på eller tvinges, men den må mestre og hele tida føle seg trygg. Hvilke enkle grep man kan foreta - og hvilke treningsmetoder man bør velge, skal jeg komme tilbake til. Men det man kan gjøre umiddelbart er å unngå at hunden reagerer mer enn høyest nødvendig. Det betyr å unngå det som trigger atferden. Gi hunden nok og god søvn, nok og god, variert mat. Slutt å kjefte eller stille krav til hunden som den sliter med å mestre - og gjør ting både hunden og du trives med. Det er viktig å bygge opp igjen tilliten og forholdet mellom hund og eier. Det er viktig å sørge for at hunden er i fysisk balanse og at fordøyelse og pust fungerer fint. Klapp og kos mye med den, gi den trygghet og nærhet - og finn tilbake til gleden ved å ha hund.

La hunden utfolde seg med balanse, bevegelighet og mentalt - daglig!

De aller fleste går daglig tur med hunden sin, men husker du på å utfordre den med tanke på balanse, bevegelighet og mentalt? På alle daglige rusleturer bør man legge inn noen øvelser og hindringer. Og om hunden ikke tør eller mestrer med en gang, så prøv igjen neste gang. Bruk gjerne shaping (belønne hvert steg i riktig retning) for å få det til til slutt. Hunder vil utfordres og de vil belønnes når de mestrer. Husk at veien til målet består av mye tenking og det er dette som stimulerer til videre utforsking og læring! Mine hunder utfordres daglig. Noen ganger er oppgaven enkel, andre ganger mer krevende. Og man kan selvsagt ikke begynne på et nivå som er for krevende eller vanskelig for hunden. Da blir både den og du frustrert.

Balansering på stokker. Vi startet selvsagt på brede, tørre, med bark, lavtliggende stokker - og har jobbet oss til mer krevende stokker: smale, glatte stokker. 

Krabbe under stokker. Vi har øvd ganske mye på "over" og "under", så derfor bruker jeg kun kommando her.

Balansering

Balansering på planker

Stå på stubber. begynner med store stubber - mens Chantie nå kan stå på ganske små stubber. Videre kan de øve seg på å sitte på stubber. Snurre på stubber - og til og med ligge på stubber.

Gå over tømmerstokker (pass på at disse ligger trygt!)

Ligge i skråning. Kanskje ser det enkelt ut, men det er det nødvendigvis ikke. Kameravinkelen lyver litt her.

Sitte i skråning.

Vi leker oss også litt på lekeplasser når det er folketomt. Denne øvelsen her er ikke for hunder som er utrent med balansetrening. Men for Chantie er dette en god utfordring.

Uansett på hvilket balanse-nivå dere er, så husk at det ikke er lov å bli sur eller kjefte på hunden om den ikke mestrer. Dette skal være kun lek og moro - og mestring! Dette skal også være med på å styrke båndet mellom hund og eier, og det kan være nyttig å ha jobbet mye med dette for man kan komme opp i situasjoner hvor det er avgjørende at hunden har god balanse og vet hvor den setter sine fire bein. Det kan skje at dere på en skogstur må forsere en større bekk (på stokker eller steiner) hvor det er fint at hunden har lært seg å balansere rolig, slik at den ikke drar deg med ut i elva. Eller at den må gå på et underlag den syns er ubehagelig. Feks netting, glatt steingolv etc. Da kommer det godt med at man har trent på litt krevende situasjoner, for da kan også den nye utfordringen tas som trening. 

Lykke til!