Viser innlegg med etiketten respons. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten respons. Vis alle innlegg

søndag 30. oktober 2022

Hunden er sjefen!

 




På et eller annet tidspunkt har det gått veldig feil i manges oppfatning av hvordan man skal være mot "menneskets beste venn". Vi har glemt at hunden er et dyr som har en sterk iboende, medfødt trang til å samarbeide med flokken sin, til å unngå konflikter og til å gå gjennom ild og vann for alle den er glad i! Det er en grunn til at hunder (eller ulver som det var da) er det første husdyret til menneskene. Allerede for trolig 50 000 år siden begynte mennesker å se fordelen av ulvenes instinkter og egenskaper - og ulven dro nytte av menneskene ved å få lettere tilgang til mat og varme. De tammeste ulvene kunne bo sammen med mennesker og varslet feks ved fare, kunne etterhvert bidra både i jakt og i gjeting av andre tamdyr. I mange hundre, kanskje tusenvis av år, samarbeidet ulver/hunder og mennesker og hadde gjensidig nytte av det! Mens i dag har vi ikke bare avlet fram akkurat de individene vi ønsker, men vi jobber også hardt med å "dominere" dem og undertrykke dem... Hvordan kunne det gå så galt?! Når sluttet MENNESKENE å samarbeide med hundene?

Jeg vil derfor slå et slag for at vi husker på at hunden må få være sjefen! Hunden må få være sjef i eget liv. Kun hunden vet hvordan hunden har det. Kun hunden vet hvilke frykter, gleder, sorger, bekymringer og andre følelser den til enhver tid har. Kun hunden vet hva den "vil" i en situasjon - og den eneste måten den kan fortelle OSS om dens ønske er å VISE oss. Og da må vi lytte. Vi må lese hundens signaler. Vi må være mottakelige når hunden forsøker å fortelle oss noe; enten det er ved å dra i båndet, bjeffe, krype sammen, slikke oss eller hente ting.

Jeg ønsker at hundeeiere fokuserer på å bli kjent med sin egen hunds følelser og tanker - som er det som ligger bak enhver atferd - istedenfor å fokusere på å "dressere" hunden...

***

Jeg ønsker at hundeeiere responderer på hundenes initiativ; på det hunden uttrykker at den vil, istedenfor å mene det er viktig at hunden aldri får det som den ønsker...

***

Jeg ønsker at hundeeiere senker egne krav til valp og unghund - og heller legger planer for samhandlingen når hunden er ferdig med denne perioden hvor hverken hode eller kropp er i vater...

***

Jeg ønsker at hundeeiere skal være mindre opptatt av å bestemme over hunden, og heller tenke at de skal gjøre livet dens så godt som mulig! Det er hundene som er best på å "være hund", mens vi hundeeiere derimot er best på å være menneske. 

***

Mange hunder lever i dag utilfredsstillende liv. Det fins gjeterhunder uten noe å gjete (og som får kjeft når de gjeter det de kommer over som kan gjetes feks syklister!), det fins varsler-hunder som får kjeft når de varsler (står i vindu og bjeffer på alt og alle!), det fins jakthunder som aldri får jakte (og som får kjeft om de rømmer og sporer!), det fins apporterende hunder som ikke får ros når de henter pinner, sko, bader i myrhøl osv. Det er ikke så lett å være hunder hos oss i dag. Mange hunder er dessuten alene store deler av døgnet (8 timer om natta + 8 timers arbeidsdag) - og da er det ikke rart at instinktene kan ta overhånd på den halvannen times turen som hundeeieren ønsker seg en rolig rusletur uten noe trekking i båndet, bjeffing, jakting eller intens sniffing i grøfta.

Hvis du nå fikk lyst til å endre din måte å være mot "din beste venn på", så kan du begynne med å endre måten du går tur med hunden på. Dersom det er du som skal ha en trimtur, så kan du i all hovedsak bare la hunden være hjemme - med mindre du har en hund som er avlet fram for å løpe fort og langt (greyhound feks). For når du skal gå tur med hunden - så skal fokuset være på hundens behov. Og hundens behov er å snuse, markere, grave, rulle, spore, lete etter noe å spise, jakte, apportere osv. Dette betyr at det ikke er sikkert at det er den ruta du har tenkt å gå som er mest interessant for hunden. Ei heller at den tar så kort tid som du har planlagt. Mange er veldig opptatt av at hunden ikke skal få lov til å ha stramt bånd under noen omstendighet - men hvordan skal hunden da få fortalt deg hvor den vil? Hvor det lukter ekstremt godt? Hvor rådyret eller nabohunden har gått eller tisset? Jeg klarer ikke å se at det er noe galt i at hunden drar i båndet for å vise meg hvor den vil, og jo fortere jeg responderer - jo kortere tid trenger den å dra. Det er jeg som må være tydelig i min respons på at jeg har oppfattet hva den vil. Og hvis jeg har litt lengde på koppelet, så er det enkelt å gi den de metrene den må ha for å komme dit den vil - og jeg trenger ikke bli sur for at jeg må gå 2 meter ned i grøfta. 

Det er litt rart, for vi vil jo at hunden skal gå til døra for å varsle at den må ut å tisse, men vi vil ikke tillate at den henter en leke for å si ifra om at den har lyst til å leke litt. Vi vil at hunden skal gå litt inn i skogen (vekk fra stien) når den skal bæsje så vi slipper å plukke opp, men vi vil ikke at den skal trekke oss litt ut av stien for å snuse på harebæsj for å få tilfredsstilt sine snusebehov. Jeg tenker at vi ikke gjør det så lett for hundene våre dersom vi lager mange "begrensinger" for hva den skal kommunisere til oss om. Det blir utrygge hunder av slikt! Jeg mener det heller er vi som må bli flinkere til å lytte til hunden og respondere raskere. Det er vi som må forstå at den må få lov til å være sjef i eget liv - og det er vi som må legge oss i selen for å forstå mest mulig, gi hunden kreditt og feedback for å forsøke å få oss til å forstå. Og hundene føler nok stor mestring og lykke i at vi faktisk forstår hva den "sier" til oss. Og jo mer vi forstår og responderer positivt på hundens ønsker - jo mer vil hunden kommunisere med oss. For da vet den at det funker å "snakke" til oss. Og den vil bli mindre frustrert, og også bli flinkere til å lytte til våre behov. Vinn-vinn, altså.



I videoen over her ser dere hvordan Chantie først gjør en vurdering, og så viser at hun vil til høyre...💜 
Og da ble det høyre.

Mens litt seinere på turen måtte jeg bestemme, og da er det viktig at jeg gir beskjed i god til - slik at hun vet at nå er det jeg som bestemmer retningen. Og selvom hun nok sikkert kunne tenke seg å gå til høyre her også, slik at turen ble lengre, så var det ingen "protester" mot det.



lørdag 13. mai 2017

Lytt til hunden

"Jeg er sliten, og trenger en pause."
Jeg sier ofte at Chantie er så flink til å gjøre seg forstått. Hun signaliserer  mye til meg og er lett å lese. Så plusetlig har jeg jo nå innsett at det kanskje ikke bare er det at HUN er flink til å gjøre seg forstått, men JEg er også flink til å forstå! Jeg har alltid vært opptatt av kommunikasjon - mellom mennesker, mellom dyr og mellom mennesker OG dyr. Det er derfor jeg også alltid har vært opptatt av å forsøke å forstå hva Chantie mener.

De fleste hunder lærer raskt å gå til utgangsdøra når de må ut og gjøre fra seg. Og de aller fleste hundeeiere er bevisst dette signalet. Men jeg er redd mange hundeeiere overser mye annen kommunikasjon og det gjør jo at hunden etterhver forstår at det er ingen vits i å kommunisere for den får ingen reaksjon lell...

Jeg avviser aldri Chanties kommunikasjon. Jeg er alltid oppmerksom på hva hun vil. Når det nærmer seg kveldsmat-tid så legger hun seg i gangen ved matskåla. Er hun veldig sulten så blir hun stående der. Jeg gir henne da alltid mat - som respons på hennes utsagn om "Jeg er sulten!".

Når hun vil ut så går hun mot døra. Vil hun bare ut å stå i bånd for å få med seg det som skjer - så går hun litt bakover når jeg henter fram leiebåndet. Da forstår jeg at hun ikke vil at VI skal ut å gå, men hun vil stå ute i bånd.

Når hun vil ut i hagen går hun til verandadøra. Ofte piper hun litt her, fordi det er lettere for meg å overse denne kommunikasjonen fordi hun jo ofte oppholder seg i stua ved verandadøra uten at hun vil ut.

Når hun vil leke, så henter hun en leke og kommer springende og hoppende mot meg. Det koster meg lite å leke i 3-4 minutter da, og ofte er det nok til at hun er fornøyd. Og hun fikk respons på kommunikasjonen.

Når hun vil ha dentastix så går hun dit hvor disse blir oppbevart - og kaster lange blikk mot oppbevaringsstedet. Dette belønnes med en dentastix, men det hender jo hun prøver seg på denne flere ganger. Da gir jeg henne beskjed om at "nei, du har fått i dag" - og viser henne stopp-tegn med hånda. Det aksepterer hun og går. Men jeg har respondert på kommunikasjonen hennes:)

Når Chantie står ute i bånd og vil inn, så bjeffer hun EN gang. Da responderer selvsagt vi alltid og spør om hun vil inn. Dermed har vi ingen "gneldrehund" som opplever at bjeffing ikke fungerer.

Når vi går tur og hun ser en vannpytt, så spør hun kjapt om hun kan bade. Dette skjer i et brøkdels sekund og er lett å overse. Det er et kjapt blikk på vannet og meg - og så forventer hun respons i form av ja eller "ikke nå".

Noen ganger legger hun seg ned når vi har vært på tur - og nekter å hoppe inn i bilen. Jeg forstår ikke alltid hva hun mener da, men forstår jo at hun mener hun ikke er klar for å ligge i bilen. Noen ganger betyr det at hun vil ned til vannet og bade først, andre ganger betyr det at hun syns turen har vært for kort. Uansett så kjefter jeg aldri for denne oppførselen, og som regel har jeg tid til å vente de to-tre minuttene det tar før hun sier  "ok da, så kan vi dra hjem" og kommer luntende og hopper inn i buret i bilen...

Hvis jeg hever stemmen inne til andre familiemedlemmer fordi jeg er irritert eller engasjert - så bjeffer hun mot meg og går. Det betyr ro deg ned. Jeg responderer ved å se henne og si "Det er i orden" og så roer jeg meg litt ned med både intensitet og stemmehøgde. Det er som regel helt fint å bli minnet på at nå oppfører jeg meg litt dårlig.

Når jeg kommer hjem så er Chantie alltid hoppende glad. Hun viser gjensynsglede med hele seg og er sikkert glad for å få selskap og fordi det er akkurat meg som kom nå. Hunder er flokkdyr og har det best sammen med oss. Det er da viktig at jeg også blir glad for å se henne og bekrefter at "jo - vi hører sammen!".

Flere ganger daglig kommer Chantie bort til meg og setter seg inntil meg. Hun kan touche borti meg med snuten eller legge hodet eller labben i fanget mitt. Alt dette er sterke signaler på tilhørighet og kjærlighet. Hvis jeg ikke respondere så kan det bety "at jeg liker deg ikke" - og det er vel det siste vi vil si til hunden vår! Klapp og kos alltid når hunden inviterer til det. Gi den bekreftelse på at vi hører sammen. Bruk 30 sekunder på det - alltid! Jeg oppsøker også Chantie når hun sitter eller ligger for å gi slik fysisk kjærlighet. Det er viktig for meg å ha et nært bånd til henne.

Chantie kan fint fortelle meg flere ting: hun kan be meg følge etter seg om det er noe hun vil ha tak i eller vise meg. Hun han vise meg hvor hun har vondt eller at det sitter noe i pelsen hun vil bli kvitt. Hun sier ifra om morgenen dersom jeg har sovet litt for lenge - og hun kan lett si til meg at nå er det kjedelig her - jeg trenger at vi finner på noe. Chantie peker med øynene. Hun kaster kjappe blikk mot det kommunikasjonen gjelder. Husk alltid å følge med på blikket til hunden! Det er lett å overse. Trolig kommuniserer hunden din masse med deg som du overser...

Alle hunder kommuniserer, men hvis de opplever å ikke få respons så slutter de selvsagt. Det er ingen vits i å snakke til noen som ikke hører. Eller som i verstefall blir sint fordi de oppfatter det som mas...

Lytt til hunden din! Det er aldri for seint å lære seg å lytt til hunden :)

"Kom igjen, prøv å ta ballen fra meg!"