Bare en kanin, eller?

 

14. juli 2012 dro jeg til Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus og hentet hjem kaninene Nasse og Mille. De var begge voksne og trengte nytt hjem. Opp gjennom livet har jeg hatt mange DOOA-kaniner, og syns det er flott å kunne gi noen som virkelig trenger det et godt hjem. Nasse levde dessverre ikke mer enn et par år, men det var gode år - og i godt selskap med Mille.

Kaniner må alltid få bo flere sammen, så da flyttet Syver Sagene inn. Også han fra DOOA. Mille var litt skeptisk de første par dagene, men raskt ble også disse to et radarpar. Han døde ganske brått den uka jeg skulle flytte fra Våler til Nes, og Mille ble veldig lei seg. Hun spiste lite og beveget seg minimalt - og det var helt tydelig at hun hadde det fælt.

Så da Mille, jeg og resten av dyrehagen flyttet til Nes i mai 2019, så måtte jeg hente samboer nr 3 til henne fra Dyrebeskyttelsen. Denne gangen var det Bjørn Bygdøy som skulle få bli hennes utvalgte. De første timene var spennende, og jeg lurte jo på om hun ønsket enda en "mann i livet sitt" etter å ha overlevd 2. Og også fordi jeg visste at hun jo måtte begynne å bli en gammel dame. Da jeg hentet henne i 2012 var hun jo godt voksen, så hun var minst 8 år. Men etter et par-tre timer og ingen slossing - kun litt jaging, så skjønte jeg at dette kunne gå bra. Og det gjorde det!

Det har vært litt jobb med Bjørn, for han er en livlig og kreativ krabat. (Her kan du lese om utbrytertrangen hans.) Og han er både omsorgsfull og kjærlig mot Mille. 

Vinteren 2019 var heftig for Mille. Hun fikk en byll i ansiktet, og det ble mange turer til veterinæren - og det endte med flere Osloturer (til kaninekspertene på Storo!) og operasjon. Etter at ingen ting annet hjalp. Hun var gammel så det var risikabelt å legge henne i narkose gjentatte ganger, og kaniner har massevis av viktige nerver i ansiktet som kunne bli skadet i en slik operasjon. Hun ble operert av en av landets beste dyrekirurger, men han var slett ikke overbevist om at det gikk bra. Men det gjorde det! Her kan du lese om det. 

Mange mente det var galskap at jeg brukte både så mye tid og penger, bare på en kanin. Men det er vanskelig å måle liv i kroner. Også kaninliv! Og i ettertid har jeg aldri angret et sekund på det. Og jeg tror Mille i dag, i 2021 - hvor hun hopper rundt i Larvik også er glad for det.

Ingen vet hvor gammel hun er, men hun har bodd hos meg siden juli 2012. Så hun er i hvertfall godt over 10 år. 

Siste året har hun blitt gammel merker jeg, men hun er fortsatt glad og ganske så livlig. Hun har nok blitt svaksynt eller blind, for hun har fått en grå hinne på øynene. Og det å da flytte til ny bolig har vært litt krevende for henne. Denne gangen har jeg bygd inneområdet inne på vaskerommet, og de må gjennom en katteluke for å komme ut i utegården. De var jo vant til luke, men ikke med plastikk-klaff. De første 3 ukene lot jeg luka være helt åpen, og Bjørn taklet den umiddelbart. Men Mille syns nok at det rett og slett er vanskelig å orientere seg - både inne og ute. Og det er jo ikke så rart dersom hun ikke ser noe. Så jeg har "veiledet" henne ut og inn av luka daglig. Og håpet på at hun selv skulle fikse det etterhvert. Og nå når det ble litt kjøligere om natta, så har jeg måtte slippe ned luka, slik at de må dytte på den også. 

Men Mille har ikke vist noe interesse for utgangen i det heletatt, og jeg har ikke sett at hun har vært noe oppe på rampa heller. Som fører til luka. Noen dager har hun vært stillere enn andre, og jeg har ikke "pushet" henne ut da. For jeg vet jo ikke hvordan det er å være en aldrende kanin. Kanskje har man dager man trenger å være mer i ro. Men de siste to-tre dagene har hun igjen vært i "farta". Og i dag tidlig når jeg sto opp - så var de jammen gått ut begge to. 💓

Håper vi får mange sånne øyeblikk framover også, og at Mille henger med en god stund til.

Mine firbeinte familiemedlemmer

Jeg har fra jeg var lita vært opptatt av dyr og dyras behov. Mitt første helt egne kjæledyr var et marsvin, Buster, som jeg overtok av ei venninne. Siden har det blitt mange. Jeg har hatt ildere, rotter, marsvin, hamster, kaniner, katter, hunder, ørkenrotter chinchilla og deguser. Min interesse består først og fremst i å gi hvert enkelt dyr så gode levevilkår som overhode mulig i fangenskap. Jeg har ikke dyrene primært for min egen del (bortsett fra hunden muligens!), men for å tilby dem et best mulig liv. Derfor har de aller fleste kommet til meg via Dyrebeskyttelsen eller andre som har måtte omplassere sitt kjæledyr. Katta Kos er det barnevernet som har kommet med.

For at dyra skal ha et godt liv må primærbehovene være dekket: riktige boforhold - både størrelse, type bolig og temperatur, riktig mat og riktig stell. Jeg er nok av dem som aldri syns det blir helt bra nok...

Dyra jeg har nå presenteres her:

Kos

Trolig født høsten 2005, dvs han blir 11 år i år. Kos kom til oss via Barnevernet og var liten, ekstremt sulten og kosete da han flyttet inn. Han kom til oss midlertidig, men ble boende ettersom han sjarmerte oss i senk, og ble bestevenner med den hunden vi hadde da. Kos er kastrert og er selvsagt frittgående både inne og ute. Om sommeren er han bare innom og spiser og hilser på et par ganger i døgnet, mens om vinteren trives han best inne.

Chantie

Født i mai 2013 og blanding mellom border collie, labrador, riesenschnauzer og rottweiler, men det er Border Collien som har "slått gjennom" når det gjelder gemytt. Chantie tror jeg de fleste som følger bloggen kjenner til - og trenger ingen videre presentasjon. 

Rina

Chinchillaen Rina er 20 år i år! Hun kom til oss i 2002 da hun var 6 år gammel. Rina har dessverre alltid bodd alene, men hun får mye oppmerksomhet både av meg og nå også av Chantie. Chinchillaene kommer opprinnelig fra Andesfjellene og tilhører haremusfamilien. Chinchillaer har ekstremt mjuk pels og har pga dette blitt jaktet mye på - de er nå utrydningstruet. Disse flotte dyrene er også en del av pelsindustrien. Chinchillaer skal ha god plass til å bevege seg. I det fri kan de hoppe over 1,8 meter opp - så de har ekstremt god spenst. I det fri blir chinchillaer ca 10 år gamle, mens i fangenskap kan "de bli opp mot 20 år" - har jeg lest flere steder. Rina er altså en voksen, gammel dame som vi håper fortsatt vil leve flere år.

Elvira

Marsvinet Elvira kom til oss for omplassering i 2011, og hun er født i 2009 eller 2010. Altså er hun 6 eller 7 år gammel, noe som er en ok alder for et marsvin. Elvira har hatt flere samboere, men har overlevd dem alle. Nå er hun så gammel at jeg ikke ønsker å utsette henne for flere samboerforhold. Marsvin er ekstremt sosiale dyr og skal i utgangspunktet ikke bo alene, men det må selvsagt veies opp mot belastningen med en ny runde med tilvenning. Dessuten vil jo alltid en bli igjen alene. Også Elvira har mye sosial omgang både med meg og med Chantie. Elvira og Rina har bur som vender mot hverandre, så de har også litt "underholdning" i det muligens. 

Nå ser både vi og Elvira fram mot sommeren da det igjen er klart for å flytte ut i sommerboligen.

Syver Sagene og Mille

Mille kom til oss fra Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus i 2o12, mens Syver Sagene kom hit fra samme sted i 2014. Jeg har de siste 15 åra hentet mine kaniner hos DOOA, for på den måten kunne bidra til å hjelpe både kaniner og selve organisasjonen. Der ute i vårt land sitter mange kaniner ensomme og tiltaksløs ute i små bur. De har ingen ting å drive med - og de ender opp apatiske for i det hele tatt å overleve. Jeg anbefaler alle som vurderer å skaffe seg kanin å lese "Den store kaninboka" - skrevet av Marit Emilie Buseth - for å sette seg inn i hvilke behov kaniner virkelig har.