Chantie skal bli storesøster

Jeg har lenge sagt at jeg etterhvert skal ha en hund til, men har trodd at jeg skulle vente til begge gutta flytter hjemmefra. Men siste året har jeg tenkt mer og mer på at det ikke er bra for Chantie å være såpass mye alene hjemme. Jeg ser at hun trenger selskap, hun trenger at det skjer noe, hun trenger å kommunisere - og at timene jeg har på ettermiddagen etter jobb ikke alltid er nok. Chantie er rolig og komfortabel med å være alene hjemme - og hun har hele huset å boltre seg på. Dermed kan hun bevege seg, ligge på forskjellige steder, leke litt, se ut av vinduet etc, men jeg ser at dette ikke er tilfredsstillende nok for henne. Og nå når gutta også er borte hele dagen, så blir det mange timer aleina. Det som var den utslagsgivende hendelsen for å skaffe en hund til NÅ, var tidligere i sommer da hun skulle avleveres på hundehotellet fordi vi skulle til utlandet en uke. Jeg VET at hun har det helt supert på hundehotellet, og jeg vet at de også steller bra med henne - allikevel så bokstavelig talt klamret hun seg fast til beina mine da jeg tvang henne inn i "båsen". Hun hold fast i meg med begge framlabbene, og jeg forstår jo det! For hun kan jo ikke vite om dette er for et døgn eller for alltid.... Der og da bestemte jeg meg for at Chantie skal aldri mer avleveres på hundehotell alene. Neste gang skal de være to:)

Så jeg har fulgt med på annonser. Hjertet mitt sier at jeg bør ta en omplasseringshund slik at jeg kan hjelpe en som trenger hjelp. Men hjernen min sier at jeg bør skaffe en valp som kan formes til å passe inn hos oss. Jeg har jo særlig en gammel katt å ta hensyn til. Kos (katten) har dessverre ikke blitt noen fan av Chantie fordi Chantie er for vill, og Kos er for rolig og snill. Han tar ikke igjen når hun blir voldsom, men flykter unna. Det har gjort at jeg har måtte tilrettelegge en del i huset for at dette skal fungere. Kos har fått sine egne sovehyller i stua - helt oppunder taket, vi har grind inn til soverommet mitt - slik at Kos kan gå under, mens Chantie er utestengt. Han har egen katteluke fra soverommet som gjør at han går inn og ut som han selv vil - og vi har jobbet masse for å få Chantie til å opptre så rolig som mulig i nærheten av ham. Det å da få inn en voksen hund for å bli vant til Kos er ikke enkelt.

Jeg har jo ellers også noen krav: den nye hunden må ha anlegg for å bli roligere enn Chantie. Den må allikevel tåle å bo med en aktiv hund og kunne være utholdende, men rolig og sindig. Jeg vil ha en hund med litt størrelse, og ettersom jeg bor på byggefelt, så må den ikke være "bjeffete" og styrete med folk som passerer. Alle disse "feile" tingene har jeg jo i Chantie, så jeg trenger noen som kan balansere henne litt etterhvert. Den nye hunden må kunne være med på langturer, like å være ute og like å være i aktivitet. Jeg vil jo gjerne trene to hunder både i agility, nosework, søksarbeid og kanskje til og med lydighet dersom den nye skulle ha anlegg for det. men så kan det jo uansett være at det eksemplaret av en valp jeg skaffer meg blir opplært av Chantie til å bli like oppvakt og aktiv, men det må jeg jo da bare håndtere etter beste evne.

Så....etter å ha lest om diverse raser, sett på de ulike hundene jeg møter på min vei. Vurdert ulike raser med fordeler og ulemper - og fulgt med på diverse annonser her og der - så dukket det plutselig opp et aktuelt valpekull i nærheten. Så i går dro Benjamin, Chantie og jeg for å hilse på valper, foreldre og eiere. Jeg var nok mest nysgjerrig på foreldrene, for det er jo ut fra dem man kan "se" hva man kan forvente. Og de var bare helt fantastisk rolige, trygge, sosiale og behagelige. Vi var der en lang stund og fikk snakket godt med hundeeierne, hilse på alle valpene og fikk se de over lengre tid og hvordan de oppførte seg ovenfor hverandre, foreldrene, eierne og andre dyr på gården. Og etterhvert plukket vi oss ut en jente ut fra dens væremåte og plass i flokken. Og det gjør jo ikke noe at den i tillegg var verdens søteste;)

Så om et par uker flytter lille Tasja til oss. Hun er myndeblanding (blanding av polsk mynde og saluki) - og vi tror det blir veldig bra etterhvert. Valpetida er alltid slitsom og utfordrende, men det fine for Tasja er jo at hun ikke trenger å være alene-alene på en stund. Hun vil forhåpentligvis finne seg godt til rette her hos oss - sammen med Chantie, og da vil de jo alltid ha hverandre♥.