Snakk pent med hunden 🐶

Når jeg gir råd til frustrerte hundeeiere så er det ett råd som alltid går igjen: nemlig snakk pent til hunden din. Det kan høres teit ut - men det er viktigere enn du tror.

Aller først, hva mener jeg med "snakke pent"? Jo, jeg mener at du skal tenke på at hunden din elsker deg over alt på jord, den er alltid kjempehappy når du kommer hjem, den kan ligge inntil deg og føle trygghet i timevis, den er totalt avhengig av deg for å få mat, få gå ut og tisse og å gå tur. Hunden er den svake part i forholdet mellom deg og den - og det minste du kan gjøre er å være hyggelig tilbake...
Dersom du tenker på dette - når du er irritert fordi den bjeffer, fordi den tigger, fordi den drar i båndet, fordi den sitter klistret inntil deg når du vil ha avstand, så kan det hende at du blir litt hyggeligere i stemmen når du forsøker å snakke til den. Og hunder er som folk - vi lærer best av de som er hyggelige mot oss og som vi ikke er redd... Hunden og vi motiveres av mestring, og ikke av straff og frykt.

Men jeg mener mer med "snakk pent". Jeg mener at du kan legge inn et spørreord istedenfor kun en kommando, dersom hunden faktisk kan få lov å ha en mening om det du foreslår. Istedenfor å si "Kom, vi skal gå tur", så kan du si "Vil du være med å gå tur?"
Istedenfor å si "Nå skal vi dra", så kan du si "Vil du være med å kjøre bil?"
Istedenfor å si "Slutt å dra!" så kan du si "Kan du gå roligere?"
Istedenfor å si "Ned fra sofaen!" så kan du si "Kan du gå ned på gulvet?"
Istedenfor å si "Flytt deg!" eller "Gå vekk", så kan du si "Kan du gå og legge deg?"

Og hva er poenget med dette? Jo, det viktigste er faktisk hva denne endringen har å si for deg. For når du kommanderer, så har du allerede bestemt deg, du har en sintere stemme, og du blir raskere irritert om hunden ikke lystrer. Ergo er du som eier kjapt i en dårlig relasjon til hunden. Dersom du isteden venner deg til å spørre hunden, så vil du for det første være mer tålmodig med hundens respons på spørsmålet, du vil ha en blidere stemme - som igjen gjør at hunden lystrer raskere - og du vil trolig lettere takle at hunden avslår ditt forslag. For det kan den faktisk gjøre. Det er ikke veldig viktig at den blir med i bilen når du drar på butikken, dersom den selv velger å bli hjemme. Det kan hende den ikke vil på tur akkurat når du vil, fordi den har vondt i holdet eller har tråkket på noe så den er øm under poten. Kjenn så etter hvordan ditt humør og dine følelser er ulike ut fra om du kjefter på hunden, eller om du snakker pent til den. Hvordan vil du helst "føle" sammen med hunden din? Vil du være sur og irritert, eller vil du være blid og avslappet?

Nå vil du helt sikkert tenke at dette er det dummeste du har hørt...Hunden forstår ikke at du spør. Joda, med tida gjør den faktisk det. Dersom du lar hunden få lov å velge - og du gidder å ta signalene den sender, så vil du få en hund som kommuniserer og responderer på dine spørsmål.

Jeg spør alltid mine hunder - når det er mulig for dem å velge:
Jeg spør om de vil ha mat - og det vil de så og si alltid. Da spretter de opp og går dit de vet maten befinner seg. Og så får de mat.
Jeg spør når vi går tur og kommer til et kryss, og det ikke spiller noen rolle for meg hvilken vei vi skal gå- så sier jeg "Hvor vil du gå?". Og så går vi dit hunden vil.
Jeg spør noen ganger når jeg skal på butikken, om de vil være med å sitte i bilen. Noen ganger vil de, andre ganger ikke.
Jeg spør om "Skal vi gå videre?" når de har snust en stund, og jeg er utålmodig. Men dersom de ikke kommer da heller - så er det jeg som må smøre meg med mer tålmodighet. Det er jo for hundens del at jeg er ute på turen.
Jeg spør innimellom om de kan komme inn, når de er ute i hagen og jeg syns de har vært ute lenge. Og hvis de ikke kommer da, så er jo det helt greit. Men da har jeg ihvertfall spurt.

Tenk litt på hvordan du samhandler med hunden din. Dersom du vil at den skal være interessert i det du gjør og vil den skal gjøre, så er det lurt å ha et nært og godt forhold til den. Hundene bruker hele livet på å studere oss mennesker. De vet hvordan vi ser ut, lukter og høres ut når vi er sinte og det er fare for kjeft, og det samme når vi er glade og det kan komme en godbit. Gjett når hunden velger å være i nærheten og når den velger å stikke seg unna😉.

Så hvorfor ikke snakke pent til hunden? Begynn i dag.

Tasja "spør" Chantie om hun kan flytte seg fra senga hennes.

Jeg hater venterom hos dyrleger

Ettersom jeg har mange dyr, så må jeg innom dyrleger flere ganger i året. Enten har jeg en sjuk kanin, en katt som har skadet seg, en hund som er dårlig eller et annet burdyr som trenger tilsyn. Noen få ganger er dyrlegebesøket kun knyttet til vaksinering eller helsesjekk. Og ettersom dyrlegekontorer fungerer som de aller fleste legekontor - så må vi ringe og bestille time, komme et par minutter før tida helst - og så sitte og vente. I et passe stort, åpent rom. Alene - dersom vi er heldige. Men oftest sammen med andre. Eller i "veien" for de som skal gå ut.

Dyrlegekontoret - og også venteværelsene - er for dyra våre fulle av lukter. Det lukter andre redde dyr, andre sjuke dyr, andre dyrearter som for mitt dyr kan være livsfarlige osv. Vi som dyreeiere lukter ikke dette, så derfor tenker vi nok heller ikke så mye på det. Men for en sjuk kanin eller katt - som først har hatt en kjempebelasning pga bilkjøringa, for deretter å bli fraktet inn i et rom som oser av stresshormoner fra en stor hund - så vil jo situasjonen være grusom. Og mitt dyr er ikke lengre bare plaget av sjukdommen sin, men blir livredd i tillegg...

Og ikke bare dyrene våre misliker disse rommene fulle av hormoner og rare lukter, men JEG som dyreeier blir også stresset. Jeg har en hund som er reaktiv og som jeg jobber mye med i møtesituasjoner med fremmede. Hun trenger god avstand for å håndtere situasjonen godt for sin egen del. På et venteværelse er det ikke nok avstand. I tillegg så sitter vi begge to og gruer oss for "hva som kommer ut fra veterinærens kontor" snart. Er det en liten, redd hund? En stor, veldig sjuk hund? Er det en nyoperert katt? Er det en eier som ikke tenker på at min hund kan finne på å bjeffe? Er det en dyreeier som blir sint på meg fordi jeg har en hund som er redd og derfor virker sint? Slik sitter også jeg og kjenner stresset og ubehaget skylle gjennom kroppen.....

Så når vi endelig kommer inn til veterinæren, så er hunden/katten/kaninen/marsvinet full av stress og frykt i tillegg. Og noen dyr blir helt apatiske og kan faktisk dø av skrekk.

Så hvorfor har nesten alle dyrleger slike venteværelser? Selvsagt er det mulig å vente i bilen, eller i hvert fall la dyret vente i bilen - men det er liksom lagt opp til at man skal sitte klar på venterommet til man blir hentet/ropt inn. Noen steder er venterommet adskilt med en halvvegg, eller noen planter - for at katter og hunder ikke skal sitte sammen, men luktene er selvsagt spredt i hele rommet allikevel.

Men så kom jeg over noen nettsider fra USA i min søken etter noe helt annet. Gleden var stor da jeg oppdaget at i USA er det mye fokus på dette med dyrs frykt på venteværelser. Det kalles fear-free design, og er virkelig verdt å ta en titt på! fearfree hospital design guideline

Fear free er en organisasjon som er stiftet av Dr. Marty Becker i 2016 og som har utviklet egne programmer for å gi dyrene en mindre fryktsom og stresset tilværelse. Det er flere ting veterinærer kan tenke på og legge til rette for, slik at dyrene våre har det bedre når de må til dyrlegen, og også her fins det mange gode tips på nettet.

Why I want to get rid of veterinary hospital waiting rooms (Dr. Marty Beckers blogg)
The fundamentals of a Fear Free? veterinary visit
Fear-Free design ideas for any veterinary practice
Dr. Marty Beckers liste over ting å endre for å skape mindre frykt  

Denne uka her har katten min Kos vært hos dyrlegen fordi han har vært i slåsskamp. Det har etablert seg en dyrlege i nærområdet mitt, Dyrelegen på krysset, og jeg bestemte meg for å ta med Kos dit. I hans lokaler var det ikke noe ordinært venterom, så hans kunder må vente utendørs (i bilen feks) til det blir deres tur. Dette syns jo jeg er den beste løsningen jeg har vært borte i! På den måten trenger ingen dyr å sitte å "vente" i ukjente omgivelser. I bilen er det jo kun kjente lukter - og stressnivået er ikke høyere enn det bilturen har framprovosert. Ingen dyr trenger å møtes - og jeg som dyreeier trenger heller ikke å frykte vanskelige situasjoner og møter.

Problemet med denne løsningen er kanskje for noen logistikken mellom å få meldt fra at man har kommet - og å bli hentet inn. Særlig ved større dyreklinikker. Men mobiltelefon og sms er oppfunnet. Det kan sikkert utvikles en app for å melde fra om ankomst og hvor dyrlegen kan sende varsel når det er ledig. Og det kan jo benyttes slike blinkende lys som en del kafeer bruker når maten din er klar til henting ved disken...

Jeg er i hvert fall stor tilhenger av å avvikle venteværelser hos dyrlegen - rett og slett for dyras skyld. Og litt min egen :)