17.mai er ingen festdag for hunden - på dagtid. Familien stresser med mat, klær, rydding og pass av klokka. Hunden sniker seg unna og legger seg på plassen sin og venter på at den unormale oppførselen skal gå over...
En hund har ikke noe i et tog å gjøre, ei heller i gata inntil toget. Det er for mye kjas og mas - og særlig små hunder blir veldig små ved siden av dresskledte og bunadskledte bein. De kan fort bli tråkket på eller skremt. Og det kan endre med at hunden glefser eller bjeffer for å "forsvare" seg og da er det verken moro for hund, eier eller den som uforvarende kom borti.
Har du en ekstremt trygg hund så kan den selvsagt være med i utkanten av det som skjer, men ikke midt i kaoset. Kaoset av viftende flagg, fløyter, trommer og russebiler! Har du en valp så kan en slik dag være nok til å gi han opplevelser som vil prege ham resten av livet. Han kan bli redd for smell, støy, musikk og folk, viftende elementer (feks klesvask kan assosieres med flagg), og du kan derfor ha gitt ham en ny frykt i livet.
Men til kvelds er det hundens tur å feire 17.mai! Når folk har forlatt arenaen så dukker hundeeierne opp med sine lykkelige hunder. Nå vanker det lukter og massevis av godbiter. Halvspiste pølser, hamburgere, en kakebit og litt is! Men styr unna sjokolade. Selvsagt er ikke alt like sunt, men i små doser går det fint. Som når vi dytter innpå med det vi vet vi ikke har godt av - eller tåler.
La hunden få snuse seg gjennom det som har skjedd på stedet i løpet av dagen.
Væsjego - 17.mai er servert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar