Omplasser problemet!
Det er blitt sommer og det nærmer seg ferietid, og finn.no flommer over av kjæledyr som gis bort fort. Også hunder omplasseres til nye hjem. Ofte er de mellom 2 og 3 år. Den søte valpen har blitt unghund og eieren som trodde det var enkelt å ha hund har gitt opp. Hvorfor blir det slik? Har man ikke forstått hva det vil si å skaffe seg et familiemedlem for de neste 10-15 åra? Trodde man at en hund ikke krevde noe særlig innsats? At den bare trenge en luftetur i ny og ne og litt mat daglig - og så ville den være stille og rolig ellers? Undervurderte man ansvaret man tok på seg for et annet tenkende individ med intelligens og følelser? Som blir både skuffet, lei seg, irritert, glad, ivrig og overstrømmende lykkelig?
|
skjermbilde fra søk på finn.no 28.6.16 |
Personlig tror jeg mange skaffer seg hund fordi de syns det ser så hyggelig ut. Eller fordi de vokste opp med hund som muligens var med på alt som skjedde på småbruket. Noen skaffer seg hund fordi de ønsker seg en tur-kompis i helgene, eller fordi barna vil ha en valp. Og altfor ofte så velger man en hund etter utseende: størrelse, farge og feks pelstype. Og så glemmer man fullt og helt hva rasen i hundrevis av år er avlet fram for å gjøre. Hvilke egenskaper og instinkter som er rendyrket. Mange aner ikke om de har en jakthund eller en vokterhund - om de har en trekkhund eller en søkshund. Og dermed kan veldig, veldig mye gå galt! Man kan ikke forvente at en hund som er avlet fram for å bedrive jakt eller gjeting skal la være å jage katter eller syklister. Eller barn som løper etter en fotball. Man kan ikke forvente at en skikkelig snuser skal ha glede av joggeturer dag etter dag - når det er millioner av dufter langs veien som den trenger å få snuse på for å ha et godt liv. Og man kan ikke forvente at en vokterhund skal tolerere trafikk inn og ut av huset i tide og utide - av fremmede ungdommer eller voksne i en særdeles sosial familie. Man kan heller ikke tro at hunder som er ekstremt avhengig av familien sin skal takle å stå timevis alene i hundegården - de lider nemlig da!
Velg riktig hund
Så hvor vil jeg med dette? Jo - alle som vurderer å skaffe seg hund må gjøre en kjempeinnsats på å lese seg opp og undersøke hvilken rase som passer til deres livssituasjon. Da jeg skulle ha min første hund så ønsket jeg meg egentlig noe sært og litt uvanlig - og trodde at jeg kanskje ville ha en dalmatiner. Men med to små barn, jobb og en mann som ukependlet - så forsto jeg raskt at det var helt feil rase. Etter å ha lest mye og tatt diverse seriøse og mindre seriøse tester på nettet - så endte jeg opp med det som pekte seg ut som riktig hunderase til min livssituasjon: en golden retriever. Og jeg tenkte mange ganger at takk og lov for at jeg var fornuftig nok til å skaffe meg en hund som passet til vår situasjon - og ikke bare en som så kul ut.
|
Susie |
Finn ut hva som er hundens beste egenskaper og utnytt det!
Og dersom man nå allerede HAR en hund, så er det viktig å finne ut hva er det denne rasen er avlet for å drive med. For bare på den måten kan man gi hunden et godt liv - og ha riktige forventninger til den. Har man en snuser - så gi den snuseoppgaver. Har man en langdistanseløper så gi den mulighet til å løpe skikkelig innimellom. Har man en apporterende hund, så utnytt den glede av å hente og bære gjenstander. Ikke forvent at en hund som skal finne trøfler eller rotter - ikke graver opp plenen eller blomsterbedet. Det er dette den er avlet fram for å være god på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar