Den fantastiske luktesansen

Alle vet at hunder har en fantastisk luktesans. Hunden nese er slik at den kan både puste og ta inn duftinntrykk samtidig. Og vi vet jo at alle hunderaser kan følge gamle spor eller søke opp diverse "godbiter" de finner ute på tur. Hunden opplever verden og omgivelsene gjennom luktesansen. De lukter alt som har passert og alt som kommer - og de lukter hvor vi har vært og feks hva vi har spist eller hvem vi har vært sammen med. For å lære mer om dette så ta en titt på denne filmsnutten som beskriver det på en veldig god måte. Det er psykologen Alexandra Horowitz som forklarer hvordan hundens duftapparat fungerer.

Nyere forskning viser at en av årsakene til at hunden vet når du kommer hjem fra jobb - dersom dette er på et ganske fast tidspunkt daglig - er at lukta etter eieren har sunket til et visst nivå. Så lenge vi er hjemme så "stinker vi ganske kraftig", mens etterhvert som timene går og vi er på jobb  - så minker lukta etter oss i huset. Hunden har så lært at når dette nivået er passe lavt, så kommer vi hjem igjen. Og nettopp fordi dette er så tydelig for hunden, så vet den også nøyaktig når den skal begynne å vente på eieren!

Chantie er godt vant til våre hverdagsrutiner. Vi forlater alle huset på ca samme tidspunkt, og i forkant av dette så er det jo faste rutiner: ut og tisse, frokost, tannpuss på menneskene - og på dette tidspunktet går alltid Chantie og legger seg. Hun går som regel i sofaen i stua eller på soverommet til Benjamin. Og hun blir alltid liggende mens vi ordner oss for å dra. Før vi drar er vi alltid borte og gir en godbit og koser litt - og sier at "du må være hjemme" - eller noe liknende. Og Chantie blir bare liggende - fordi hun vet at nå drar vi. Og trolig blir borte en stund.

Men i dag fikk vi testet dette duftapparatet hennes. Etter jobb skulle jeg i dag opp til foreldrene mine og klippe dem (jeg har gått frisør GK for maaange år sida, og klipper fortsatt familien), og for å være sikker  på at jeg ikke skulle glemme klippesakene så tenkte jeg det var lurt å ta de med i bilen. Klippesakene har jeg i ei veske som står på vaskerommet. Chantie lå på dette tidspunktet i sofaen i stua - helt avslappet og rolig. Men da jeg hadde hentet klippeveska og gått i gangen med den, så sto hun plutselig i gangen og var klar til å dra. Logrende og lykkelig. Hun hadde luktet veska (på 7 meters avstand) og koplet den til at da skal vi til foreldra mine. Chantie er alltid med når jeg drar dit, og også de gangene jeg skal klippe dem. Hun koplet derfor lukta av klippeveska til besøk hos foreldra mine. Jeg skjønte jo umiddelbart "tabben", og bar veska tilbake på kjøkkenet. Jeg forsto jo at jeg ikke kunne ta den med i bilen og sette Chantie igjen hjemme.,, Så når veska var plassert på kjøkkenbordet, så kunne Chantie gå og legge seg igjen. Og heller se fram til besøket i kveld.

Moralen i historien er at dersom jeg ikke hadde visst så mye om verken hundens luktesans eller innlæring, så hadde jeg trolig ikke forstått at det var jeg som hadde gitt henne denne forhåpningen. Jeg hadde kanskje heller "kjeftet litt" fordi hun plutselig begynte å mase for å bli med - til tross for at hun jo vet at vi drar fra henne på jobb og skole til samme tid nesten daglig....