Møte-trening på ukjent sted

Det er ingen hemmelighet at Chantie ikke er en kløpper på å gå pent på tur. Hun er altfor oppvakt og nysgjerrig! Hun er en flittig bruker av luktesansen sin, og som de fleste hundeeiere vet så fungerer ingen andre sanser når lukteorganet brukes maksimalt. Chantie elsker å komme på nye steder hvor det lukter helt andre hunder og mennesker, mens jeg ikke alltid er like komfortabel med det. Så derfor må JEG øve ;) På nye steder bruker Chantie som regel 5 minutter på å ta inn "alt" og disse første minuttene er hun stressa, vimsete og vanskelig å få kontakt med. Og jeg leser det jo også ut fra hennes kroppsspråk for hun rister seg og må også kanskje klø seg en gang eller to. Dette er tydelige stress-symptomer som viser at det blir rett og slett litt mye for henne. Men etter at disse første minuttene er unnagjort så lander hun liksom. Og da kan vi begynne å bevege oss på tur.

I dag tenkte vi å øve på passering og da trenger vi et sted med passe dose fremmede folk og noen hunder. Vi dro derfor til Kongsvinger for å gå langs Strandpromenaden. Lommene mine var som vanlig fylt opp med både tørre lever-godbiter og litt bløtere fiskepudding-biter. Leverbitene fungerer fint som helt grei belønning når hun ikke tar helt av, mens fiskepudding må til når det blir skikkelig vanskelig. Feks når vi møter hunder. Chantie er veldig glad i alle hunder vi har møtt hittils, og har nesten alltid fått lov å hilse også. Dermed har jeg en hund som blir glad når vi ser hunder på avstand og som girer seg opp fram til møtepunktet fordi hun regner med å få hilse. For meg har det vært viktig å la Chantie få hilse på flest mulig hunder, nettopp for at hun skal få utvikle språket sitt - samtidig som hun skal bli god på tolke alle andre hunder. Jeg vil ha en hund som jeg ikke er redd skal provosere andre hunder med usikker oppførsel (de som aldri får hilse blir ofte usikre i møte med andre hunder), og jeg vil at hun selv skal kunne håndtere de fleste hunder hun kan komme til å treffe de gangene hun er løs.
Men jeg har også erfart at en del av de små hunderasene ikke "liker" Chantie så godt ved første øyekast. Dette er kanskje fordi hun er stor og fordi hun er svart. Jeg har hørt en teori om at svarte hunder er litt vanskeligere å "lese" for andre hunder. En del små hunder begynner derfor å bjeffe mot oss på lang avstand og da bjeffer Chantie tilbake. Derfor trengte vi fiskepudding i dag - for å passere disse små hundene som vi møtte uten for mye tullball.

Og jammen må jeg si det var hyggelig å gå langs Strandpromenaden på Kongsvinger. Tror aldri jeg har snakket med så mange, hyggelige hundefolk før - i løpet av en helt vanlig spasertur på halvannen time. Chantie har fått hilse på flere hunder og noen fikk hun også lekt med. Det å møte gående folk uten hunder gikk også strålende, bare en syklist i full fart ble litt skummel.

Selve møtetreninga foregikk som føler: Chantie får lov å lukte og vimse og kose seg når ingen er i nærheten. Når vi så ser at noen kommer imot så ber jeg henne om å "gå pent" og jeg har relativt kort bånd i tilfelle hun gjør utfall. Det ER noen folk hun reagerer kraftig på uten at jeg helt har klart å se fellesnevneren, så derfor tar jeg ingen sjanser. Når vi møter noen så er Chantie sjelden avslappet, men har fullt fokus på de vi møter. Jeg må derfor fore på med godbiter i god tid - slik at jeg ikke "mister" henne. Når en hund ikke tar imot godbit - så er løpet kjørt, da er den for fiksert på faren som truer og det er bare å komme seg fortest mulig ut av situasjonen. Men dersom jeg klarer å fore på med godbiter i god nok tid og passe ofte, så vil hun ikke bli for fiksert på de vi møter. Målet mitt er at hun etterhvert skal forbinde alle folk vi møter med godbit - altså at det er fint å møte folk for da vanker det godbit. Etterhvert som hun fikk ned stressnivået i dag, så ble godbitene litt sjeldnere og belønningen rett etter passeringen ekstra stor - kombinert med masse ros og kos. Chantie og jeg har trent slik i tre år, så ting tar tid - men resultatene kommer heldigvis. Årsaken til at vi drar til Kongsvinger er at det er for vanskelig å øve i Våler der vi kjenner de fleste vi møter. Det blir liksom ikke noe greie på det. Samtidig så må vi trene fordi Chantie syns det er litt skummelt med folk uten hund. Alle som har med seg hund derimot syns hun er kjempekoselig å hilse på. Og jeg er jo litt enig med henne - folk som ikke liker hund KAN være skumle ;)

Turen gikk veldig bra - og det gjorde godt for selvtilliten til Chantie, men kanskje mest for meg. Hun ER en flott hund!

På Tråstad skanse

Turen er over og Chantie demonstrerer at hun ikke vil hjem....