mandag 12. juni 2017

Kjeft vs ros

Hundens hjerne vs menneskets hjerne

Vi kan skille hjernen i to deler - de kognitive funksjonene (som tanker, beregninger, betraktninger, innlæring) og der som følelser skapes. De kognitive prosessene skjer i hjernebarken, dvs den yngre og ytterste delen av hjernen. Hos mennesker er denne velutviklet, og det er fordi vi har en "stor" hjernebark at vi er overlegen andre arter når det kommer til planlegging, det å tenke framover, skape ting osv. Følelser dannes i de innerste delene av hjernen, i det limbiske system. Her fins amygdala som gir sterke følelsesutbrudd når den stimuleres.
En hund har ikke en like velutrustet hjerne som mennesker når det gjelder tankevirksomhet. Den har rett og slett ikke like mye hjernebark. Derimot har den et velutviklet følelsessystem, noe som selvsagt resulterer i at hunden er MER følelsesorientert (les: følelsesstyrt) enn til kognitive reaksjoner. Dette betyr ikke at den ikke tenker, for den tenker mye, lærer mye og assosierer mye, men det betyr at i utfordringer der man kan bruke både tankevirksomhet og/eller følelser for å løse en situasjon - så vinner trolig følelsene.

Dette er nyttig å vite for oss som forsøker å få hundene til å gjøre som vi vil. Alle hunder er jo kjempeflinke til å være hunder, mens vi mennesker gjennom hele hundens levetid forsøker å få den til å "bli" noe annet i tillegg:) Om hunden vår hadde levd vilt i en flokk med andre hunder så hadde gå pent i bånd, ikke tigge, holde seg i nærheten av eieren, være  rolig i bil, ikke hilse på hunder den møter osv ikke vært noe tema...

Hundens måte å lære på

Så - hvordan kan vi best utnytte hundens hjerne? Jo - to ting er viktig å vite:
1. hunden lærer ved assosiasjon.
2. noe som gir hunden noe positivt funker mye bedre enn noe negativt (straff) OG den vil ikke revurdere sitt valg (følelser vinner over tanker).

At hunden lærer ved assosiasjon og ikke ut fra hva vi sier eller tror vi signaliserer, er viktig å vite. Og så må vi i tillegg huske på at den oftest velger ut fra følelser og ikke det vi ønsker den har av fornuftige tanker.
Den lærer ved å erfare at når den gjør sånn - så skjer dette. Feks: når hunden tar mat fra bordet så får den noe kjempegodt å spise og blir mett (positivt), i tillegg så blir eieren sur og sint (negativt). Hunden vil kanskje da fortsette med det som ga en positiv opplevelse (forsyne seg selv med mat) og heller passe på i de øyeblikk som eieren ikke er til stede (unngå det negative aspektet).

Det samme kan skje når hunden går løs og opplever en tiltrekkende duft utenfor tomta (positiv følelse!), mens den kanskje tidligere har forstått at eieren helst vil den ikke skal gå så langt. Her vil hundens hjerne som er mer følelsesstyrt fort trumfe den tanken den har om at dette er feil. Nettopp fordi følelsene vinner fordi dens limbiske system er bedre utviklet enn det kognitive. I tillegg så står kanskje eieren og roper NEI, NEI og er sur, og da er det i hvertfall et lett valg....Man velger ikke å springe tilbake til en sint eier framfor å få kooooose seg med en kjempegod duft i noen sekunder.

Så hva er greia?? 

Jo - vi må vise at vi har en godt utviklet hjernebark og bruke hue når vi skal "lure" hunden vår til å gjøre som vi vil. Vi må spille på lag med hjernen dens som styres av følelser. Det betyr at hunden gjerne velger en blid, lokkende, koselig, pølsefristende eier framfor å bare lukte på en spennende lukt. Eller når den står iferd med å skulle hoppe opp i et deilig gjørmehull, så ikke kjeft! Ikke si NEI og dermed gjør valget lett for hunden, men lokk og gi den et enda bedre tilbud: kos, ros og masse positiv oppmerksomhet.

I alle situasjoner vi kommer opp i med hundene våre, så kan vi velge en positiv løsning. Og det fine med det er at humøret vårt også blir bedre! Jeg vedder på at dersom man har gått tur med hunden i tre kvarter og kjeftet det meste av turen så er man ganske irritert når man kommer hjem. Dersom man isteden velger å rose, gi hunden et bedre valg, sørge for at hunden er glad og lykkelig og ikke nedtrykt og kuet - så er også dagen vår bedre! Vi har kanskje hatt det artig på tur.



Kjeft vs ros

Eksempler a) kjeft vs b) ros:

Hunden drar i bånd mot møtende folk eller hunder.
a) kjeft på hunden og fyr deg opp b) bruk blid stemme og lokk hunden til deg, gi ros!

Hunden har nettopp tatt skoen din og har tenkt å bruke den som tyggeleke
a) kjeft på hunden og riv skoen fra den b) tilby hunden en tyggeleke/tyggebein og ta skoen rolig

Hunden har lagt seg på din plass i sofaen
a) rop fy til hunden og dytt den ned b) sett deg på gulvet og lokk hunden til deg, kos i 2-3 minutter

Ute på tur så har hunden funnet noe "ekkelt" den vil ha med hjem
a) skrik og riv og slit i det hunden har i munnen b) ta fram en neve godbiter og tilby hunden det i bytte for det ekle

Hunden bjeffer på naboen hver gang naboen er ute i hagen
a) rop til hunden at den skal holde kjeft gang, på gang, på gang....(PS.hunden oppfatter at du gneldrer MED den og vil bare fortsette)  b) vær ute sammen med hunden. Når naboen kommer ut så vær i forkant og ros og kos hunden FØR den bjeffer, eventuelt i de sekundene mellom bjeffene. Jeg lover at med litt iherdig trening en dag eller tre - så vil forbedringen være stor! Bruk litt tid intensivt - det er verdt det!

Og slik kan denne lista fortsette! Hvis du velger metode a) så kan det godt være at du får ok resultater for deg, men jeg kan nesten garantere at det ikke gir en lykkelig hund. Du ender opp med en hund som hele tida får kjeft, som hele tida opplever at alt den gjør er negativt og feil. Og jeg tror at mange hundeeiere selv også blir sure og leie av dette. Ved metode b) krever det at vi tar inn over oss at hundene faktisk ikke forstår ordene vi sier - men tolker oss ut fra toneleie, humør, kroppsspråk og hormoner vi utskiller. Og en eier som ER glad, som gir hunden positive opplevelser og følelser - vil fort bli en mye lykkeligere hundeeier som har en lykkelig, nysgjerrig og aktiv hund. En hund som er oppmerksom på hver gang eieren lokker for da vanker det masse gode følelser og lykkehormoner!

(Referanse: Etik och etologi: för ett lyckligt hundliv av Anders Hallgren. AH Books, 2016.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar