Hva om vi har misforstått?

Mennesket er unikt fordi vi er det eneste levende vesen som har en tydelig selvbevissthet - hevdes det. Vi sier at vi kan tenke tilbake på fortid, leve i nuet og planlegge for framtida. At vi tenker hvordan vi selv framstår, hvordan vi er - og kan gjøre noe med det, endre atferd og tenke oss til et bedre liv - eller større problemer. Denne evnen gjør oss spesielle. Det mener vi nemlig at ingen andre levende vesener kan. Derfor er vi øverst i hierarkiet på jorda...

Men hvordan VET vi det?
Hvordan VET vi har hunden vår ikke tenker på gårsdagen? Alt den opplevde? Alt den lærte? At den aldri lurer på hva skjer i morgen? Eller til sommeren?

For kan det være slik at det er vi som misforstår?

For bare noen tiår siden var det greit å fysisk straffe ulydige eller uoppdragne barn. Både foreldre og lærere kunne rise ungene for å ha oppført seg dårlig. Lærerne måtte riktignok etter 1889 nedskrive all straff i en straffeprotokoll, men det var fortsatt lov - og en del av det alle mente var riktig oppdragelse. Og hensikten var garantert god: barna skulle bli fornuftige voksne av dette. I dag vet vi selvsagt bedre. Nå er alle enige om at skolebarn skal oppmuntres og hjelpes til å mestre. De skal kjenne læringslyst og livsglede. Og vi kan mye om hvilke læringsmetoder som fungerer på sikt. Og det er ikke de som fokuserer på straff eller frykt. Verken for barn, voksne - eller hunder.

Fram til 2002 var det lov å kastrere smågriser uten bedøvelse. Mange bønder var i harnisk når loven om at hanngriser skal bedøves før kastrering ble vedtatt i 2002. Mest fordi det ville gi de økonomisk tap, deretter fordi de "alltid har gjort det". Og utsagn om at "Grisen skriker uansett" hva du gjør med den skulle rettferdiggjøre kastrering uten bedøvelse. For den er så ung at den kanskje ikke føler smerte. I hvert fall går det fort over. I dag vet vi selvsagt bedre. Forskning viser entydig at grisunger, også under 7 dager gamle, kjenner sterke smerter ved kastrering uten bedøvelse.

Inntil for få år siden mente kanskje de fleste nordmenn at fisk ikke kjente smerte. Vi har fisket til alle tider, revet sluken ut av fiskekjeften og er fisken for liten så har vi slengt den uti igjen. For at den skal få vokse seg større. Fisk som fiskes i større kvanta trekkes opp fra havet og kveles langsomt mens den spreller febrilsk...Hva med all fisk som går tett i tett i fiskeoppdrett - kan den tenke, føle, bli stresset? Ja. I dag vet vi at fisk både føler smerte, har et forhold til smerten - og blir stresset og dårlig av det.

Disse tre eksemplene viser hvordan vi mennesker har "tenkt feil" - i mange hundre år, og også helt opp til vår egen tid. Og hvordan vi sakte, men sikkert endrer vår atferd og holdning til andre levende vesener når vi faktisk forstår dem bedre. Forstår barn bedre. Griser bedre. Fisk bedre. Hunder bedre.

Så hva med selvbevisstheten? Kan det være at vi tar feil også her? At hunder - og andre levende vesener både har en bevissthet om seg selv, sine nærmeste venner og slektninger, om tida som har gått og om tida som vil komme? Kan de grue seg? Glede seg? Lure på om andre har det bra? Tenke på noe fælt eller fint de har opplevd? Selvsagt. For om de ikke hadde det - hvordan kan da to elefanter vise så stor gjensynsglede etter 22 år fra hverandre? Og hunder viser enorm glede over å se igjen sin eier etter to år adskilt.

Enda så lurer vi på om hunder har et eget følelsesregister når det kommer til feks frykt, eller om alt er lært? I disse dager er det lange diskusjoner på facebook som omhandler hunder som er redd for fyrverkeri. Noen mener at hunder kan være redd kraftige smell og blink helt uten å ha blitt skremt før - mens andre mener at det er eierne som har påført hundene denne frykten. Noen mener at hunder kan være født skuddredde, mens andre mener det har oppstått fordi en vag redsel er blitt forsterket. At de er født fryktløse i utgangspunktet. At de er maskiner som blir programmert av omgivelsene.

Hunder er ikke maskiner. De er levende - med en hjerne som kan tolke alle typer inntrykk. Og de er født med ulik personlighet, ulike egenskaper og instinkter. Jeg syns ikke det er rart at noen hunder er redde, mens andre ikke er det. At noen blir reddere og reddere, mens andre blir mindre redd med årene. Slik er det bare :) Slik er det med folk også! Og selv om vi kan SI til mennesker at det ikke er noe å være redd for - de kan endog erfare og forstå at det er relativt ufarlig - men de er redde allikevel. Tenk på de med flyskrekk. Som flyr jevnlig. Noen blir bedre, noen blir aldri fortrolige med det - og andre setter seg ikke mer oppi et fly. Enda alle VET at det er ganske trygt og noen har til og med erfart at det går bra.
Tenk videre på de som er redd for slanger, mus, edderkopper, hunder, ulv, åpne plasser, store forsamlinger, trange rom, tunneler, holde taler, kjøre heis osv! VI er irrasjonelle - og så er vi overrasket over at hunder kan være det? Enda vi er de som er smartest på jordkloden og har en så godt utviklet selvbevissthet?

Jeg har ett nyttårsønske for 2020. Jeg ønsker at alle mennesker skal forstå at alle levende individer har en egenverdi, en egen bevissthet, egne følelser og egne tanker. Kanskje "fungerer" de på en helt annen måte enn oss - men de er like unike som oss. Enten de går på to, fire eller seks bein - eller ikke har bein i det hele tatt.

Og alle fortjener å bli behandlet som det unike individet de er❤️.

Godt nytt år!