Klokka nærmer seg 12, og jeg sitter her og irriterer meg.
Jeg har nemlig en avtale med ene sønnen min om at han skal komme og være med å
gå langtur med hundene. Og avtalen var at han skulle komme tidlig, for jeg
liker å gå tur tidlig – og gå langt. Og i dag er det fridag, sol og det vil
være en fin dag for langtur med hunder….
Normalt er jeg oppe ganske tidlig. Rundt kl. 6. I dag sov
jeg overraskende lenge, helt til 8. Ca kl. 9.30 sendte jeg melding til sønnen min
om at han må si ifra når han drar, for da vet jeg sånn ca når han kommer. Sønnen
min bor halvannen time unna. Og jeg har enda ikke fått beskjed om at han har
dratt….Enda avtalen var at han skulle komme tidlig.
Jeg har vurdert om jeg skal ringe og mase. Kanskje konfrontere
ham med at han ikke forholder seg til avtalen vår. Men hva vil jeg oppnå med
det?
Jeg vil få ut min irritasjon, men jeg blir sjelden i bedre
humør ved å kjefte på andre.
I tillegg vil jeg sørge for at sønnen min også blir sur, og kanskje ikke engang
gidder å komme. For hvorfor skal han nå komme hit når han bare vil møte en sur
mamma og kanskje utsette seg for enda mer kjeft? Trolig vil ikke turen bli bra
i det heletatt da – når vi begge starter med et surt utgangspunkt…
Så om jeg lar være å ringe, så er det i hvertfall bare jeg
som er irritert, og han er fortsatt lykkelig uvitende om det. Og er
forhåpentligvis i godt humør og gleder seg til tur med meg og hundene i
finværet.
Men hva så når han da endelig dukker opp? Bør jeg
konfrontere ham da? For han er jo definitivt sein og vi hadde en avtale om
tidlig? Det er ganske vanskelig å ikke la irritasjonen og surheta mi skinne
gjennom uansett….Vil da turen og besøket allikevel bli bra? Tror dessverre ikke
det. Vi kjenner hverandre så godt, så han vil merke at noe er galt, og uansett
hvor mye jeg later som ingen ting – så vil det bli dårlig stemning. Det har vi
jo begge erfart før – så om starten er dårlig, så skal det mye til at turen
blir veldig lystig og hyggelig.
Hvordan håndterer man når andre bryter avtaler? Når noen
skuffer? Når noen ikke gjør det vi har blitt enige om? Og kanskje heller ikke
engang vet at de bryter avtaler og skuffer? Og kanskje viktigst: har jeg mislyktes
i «barneoppdragelsen» når dette er utfallet? Er han «ulydig» og/eller trassig?
Sta, kanskje?
Og kan det være at det er JEG som tar feil? Kan det være at
det er jeg som har feil forventninger? At det er jeg som har tenkt noe annet
enn det vi faktisk kan si vi er blitt enige om?
Det kan det…. For vi ble enige om at han skulle komme tidlig,
men ingen definerte tidlig. Begrepet «tidlig» betyr nok muligens ikke det samme
for en mamma på snart 48 år som for en ungdom på 20 år. Og «tidlig» i forhold
til hva? Jeg tror at 90% av turene sønnen min har vært med på oppgjennom har
vært på ettermiddag og kveld. Så trolig vil enhver tur før kl. 15.00 kunne
defineres som tidlig. Og det kan jeg faktisk være litt enig i. Det er også
fridag i dag, så når jeg står opp tidlig på en fridag, så er det kl. 6 eller 7.
Men hvis ungdommene står opp tidlig på en fridag, så gjetter jeg på at det
kanskje er alt før kl. 11.
Poenget er at det er JEG som føler skuffelse og irritasjon –
og det bør jeg virkelig ikke påføre andre. Det har liten hensikt at vi er to
som er irriterte, når det beste vil være om ingen er irriterte. Jeg bør kanskje
være såpass voksen at jeg tar ansvar for å ikke gi andre en dårlig dag? Og
kanskje best av alt, så kan jeg prøve å ikke ha en dårlig dag selv? 😊
Kan dette overføres til hundehold? Ja, selvsagt kan det det.
Jeg spør ofte folk som sier de har «umulige hunder», «hunder som ikke hører
eller som trasser» - om de tror hundene er smartere enn barna deres? De færreste
tror det. Deretter spør jeg om de tror hundene deres kan lese tanker? Om de
forventer at hundene deres forstår dem bedre enn kollegaen, sjefen, kona eller
bestevennen? Det tror de heller ikke. Og da kommer jo selvsagt det siste
spørsmålet: har det noen gang hendt at noen har misforstått deg? At noen ikke
har forstått hva du mener selv om det står klinkende klart for deg? Og om hvem
sitt ansvar det er om DU føler skuffelse? Hvem bør stå ansvarlig for dine
følelser?
Og viktigst av alt: ønsker du at hunden din også skal få en
dårlig dag? En dårlig følelse? Og rett og slett ikke syns det er noe trivelig å
være sammen med deg…? For det er overraskende lett å påføre andre en dårlig dag. Og det er mitt valg om jeg vil gjøre det eller ikke.
Så her sitter jeg da – og gleder meg masse til sønnen min kommer!!
😉
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar