Om å trene hund når man selv er sur og sint

Jeg er ikke utdannet pedagog, men har hele livet vært opptatt av kommunikasjon. Da jeg gikk på barneskolen lånte jeg blant annet bøker om kroppsspråk - så jeg har nok "alltid" visst at kommunikasjon er mer enn bare det å prate. Og det å være klar over at kommunikasjon er så mye mer enn bare stemmebruk - er lurt også når det gjelder hund. I tillegg så tror jeg med nesten 100% sikkerhet at de fleste levende vesener lærer best gjennom å bli motivert, framfor å bli tvunget eller straffet. Vi kan jo bare tenke på hvordan barndommen har endret seg de siste 50 åra. I "gamledager" ble mange oppdratt og opplært ved hjelp av slag, ørefiker og kjeft. Og det samme har også preget hundeoppdragelsen i mange tiår. Selvsagt kan hunden skremmes og tuktes til lydighet, men den blir neppe en lykkelig hund.

De fleste av oss mennesker vil i løpet av livet oppleve perioder med dyp fortvilelse, frustrasjon eller utmattelse. Ofte er det de rundt oss som ser tegnene før vi skjønner de selv. Mye av det som går igjen er humørløshet, sinne, aggresjon og passivitet. Dersom man er i en krevende livssituasjon - eller bare har hatt en elendig dag på jobb, kranglet med samboeren eller opplevd at ungene har vært umulige og kranglete hele dagen - så bør man ikke trene hund den dagen. Fordi det er så lett å la frustrasjonen gå ut over hunden - og hunden vil hele tida forsøke å dempe deg. Når hunden bruker sine dempende signaler på deg så kan det se ut som følger:

- gjesper

- går ekstra sakte

- snuser i bakken når du roper den inn

- snur seg bort fra deg

- slikker seg på nesa

- legger seg ned

Ingen av disse atferdene blir vi som eiere happy av dersom vi trener innkalling eller lydighet. Det er fort gjort å bli enda mer irritert, og så er vi inne i den berømte onde sirkelen....

I travle hverdager så er det derfor ekstra viktig å ikke la stress og dårlig humør gå ut over hunden og dens læringslyst. Man får heller la være å trene målrettet i slike perioder, og heller la hunden få aktivisere seg selv. Ta den med i skogen eller på et lukket område og la den få løpe fritt og undersøke og snuse. Ta den med i sentrum, rundt en pølsebod eller en bensinstasjon - eller et annet sted der mange folk ferdes. Der er det massevis av lukter! Kast ut bittesmå pølsebiter (eventuelt fiskepudding eller noe annet godt) på plenen eller i skogen og la hunden søke de opp - mens du tar deg en pust og filosoferer over livet. 

Gjem godbiter inne. Feks under gulvtepper, inni tomme dorullhylser som du bretter igjen, oppe på stoler eller inne i en tom og rengjort ketchupflaske. Hunden din vil måtte bruke kreativiteten og luktesansen og det er god trening. 

Og dersom du tenker at hundeholdet ditt har gått galt. Du syns bikkja ikke hører eller ikke forstår - så husk at det aller første som må være på plass for å få til læring er en god relasjon til deg - samt et hyggelig læringsmiljø. Det kan funke å rett og slett ta en ukes timeout fra all terping og mas - og heller begynne helt på nytt fra bunnen av om en uke eller to. Og i mellomtida bygger man relasjonen og gjør noe morsomt sammen, slik at hunden ØNSKER å være sammen med deg, og etterhvert vil gjøre alt for å forstå hva du prøver å si til den. Gi dere begge en helt ny start!