Gåtur med hunden

Jeg har filmet et par filmsnutter som viser hvordan Chantie og jeg går tur - når vi går tur for hennes skyld. I den første filmsnutten er vi ute og går på byggefeltet som vi bor på. Her er det spennende lukter, både etter folk og dyr - og innimellom litt matsnadder. Her ser man hvor mye Chantie faktisk bruker nesa hele tida på sin tur. Det er den hun opplever verden gjennom. Og som vi vet - så kan hunden oftest bare bruke ett sanseorgan intenst om gangen. Dette er selvsagt ikke helt riktig, men når de er dypt konsentrert om noe spennende, så gidder de selvsagt ikke la seg forstyrre. Det gjør ikke vi heller! Og det betyr at de ikke hører maset til eieren om å enten gå videre, eller å ikke følge den spennende lukta....

Det beste for hunden er å få surre i sitt eget tempo - og oppleve verden gjennom sine sanser. Og vi syns selvsagt at dette er ganske kjedelig og meningsløst fordi vi ikke kjenner alle de deilige luktene.

Hvis dere følger med så ser dere også at Chantie innimellom titter opp på meg. Dette er fordi vi har trent en del blikk-kontakt og jeg vil at hun skal se på meg for å se om det "kommer en ny beskjed". Vi har trent ved at jeg har godbiter i munnen og "ploffer" disse ut til henne når hun tar øyekontakt. Hun vet selvsagt aldri når disse kommer - så derfor kikker hun opp i ny og ne.

Filmsnutt nr to viser en helt ordinær tur langs en skogsbilvei. Her er trener vi samtidig litt på innkalling. For at hun skal ha den friheten som hun trenger på tur så har jeg koplet sammen to leiebånd slik at det blir ca 3-4 meter langt. Jeg bruker ikke rullebånd fordi disse er for "tynne" og har i flere tilfeller skadet hunder når de har kjervet seg inn i dem. Dessuten så holder jeg mye bedre i et leiebånd enn i en rullebåndkasse.

Det som er felles for turene er at vi går tur for Chanties del. Og at jeg har fokus på henne selvom vi bare er på tur. Det betyr at vi kommuniserer underveis. Feks så ser jeg på henne når hun ber om å få bade - og da svarer jeg selvsagt øyeblikkelig på det. Hvis ikke, så ville hun uansett ha prøvd seg. Og da er det bedre for samarbeidet vårt at jeg har sagt ja og at vi fortsatt begge er glade, enn at hun spør - jeg reagerer ikke - hun prøver å bade lell - og jeg blir sint. Da er turen ikke så morsom lengre for noen av oss. Alternativt kunne jeg svart "ikke nå" på spørsmålet hennes, og så kunne hun fått vist hvor flink hun er som tar et nei for et nei. I alle tilfeller så var det avgjørende sekundet da hun stopper opp med fronten mot vannet og ser på meg - hvis jeg hadde oversett det spørsmålet, så ville utfallet uansett blitt dårlig.

Selvsagt øver Chantie også på å gå "fot". Men det å gå fot, altså helt inntil beinet til eieren, er en  øvelse på linje med å sitte bamse, snurre rundt eller dekk. Det er ingen hyggelig form å gå tur på for hunden. Det blir som at vi som mennesker må gå forbi en haug med spennende og interessante aviser, mennesker, godteri og annet som bare ligger gratis der og venter på oss - men så tvinges vi til å late som vi ikke ser det... Det er så lett for oss å glemme at hunden sanser gjennom nesa kontinuerlig! Og at det er et hav av inntrykk som vi ikke vet er der en gang!

Noen sier også at hunden deres aldri vill slutte å snuse dersom de fikk bruke den tida de vil på hver eneste flekk. Da svarer jeg: PRØV da vel! La hunden få snuse seg ferdig - så kan heller antall kilometer dere går reduseres med halvparten. Og jeg garanterer at hunden er minst like sliten og trolig lykkeligere etterpå.

Hunder vil ikke gå lengst mulig - de vil oppleve mest mulig!