Forskere har benyttet seg av Ainsworths metode på hunder. En metode som psykologer bruker for å måle "styrken" i barnas forhold til foreldre. Foreldre er ikke bare de som bestemmer og kjøper mat, de representerer også tryggheten i livet til barn. Slik er det også for hundene. Selve testen går ut på at man studerer barnets/hundens reaksjon på noe skremmende (feks en ukjent person) når en forelder/hundeeier er tilstede eller ikke. Jo mer beroligende effekt forelderen/eieren har på barnet/hunden - jo sterkere er bindingen mellom dem.
Forskere fra Uppsala (1) undersøkte 20 hunder og eiere i en variant av denne Ainsworthmetoden. Hundenes oppførsel ble studert når de var i et rom der en ukjent kom inn - og der eieren etter en liten stund med samtale med vedkommende forlot rommet - for etter en stund å komme tilbake. Hundens atferd endret seg radikalt når bare den fremmede var i rommet. De lekte og undersøkte mindre og ble mye mer passive. Når eieren så kom tilbake ble denne overøst med gjensynsglede og hunden gjenopptok sin mer aktive oppførsel i rommet.
Ungarske forskere (2) gjorde en liknende test hvor de målte hundenes puls - som er en indikasjon på hvor stresset eller avslappet hunden er i ulike situasjoner. Når eieren ikke var i nærheten og hundene opplevde situasjonen som ubehagelig og kanskje farlig, så økte variasjonen i pulsen deres. Det er et sikkert tegn på at de ble utsatt for stress. Når eieren kom tilbake igjen ble pulsen stabil og normal. Slik vet vi at eieren og bindingen mellom hund og eier er viktig for hundens psykiske helse.
Jeg har alltid tenkt at det er viktig for hunden at jeg er trygg i situasjoner som for den kan være stressende eller skremmende. På lik linje som vi som foreldre tenker at vi ikke skal overføre vår frykt på barna (feks vannskrekk, høydeskrekk, redsel for tordenvær eller edderkopper!). Italienske forskere (3) har undersøkt om hunden sjekker om eieren er redd eller trygg i situasjoner som for hunden virker skremmende. Altså om det spiller noen rolle for hundens stressnivå om vi også er redde eller skremt i situasjonen. Forsøket gikk ut på at i et rom sto en installasjon som lagde lyd og hadde lange blafrende "armer" av papir. I forkant hadde hundeeiere blitt instruert godt om hvordan de skulle oppføre seg. 75 hunder og eiere skulle komme inn i rommet (hundene var løse) og en gruppe skulle nærme seg gradvis installasjonen, sette seg på huk og berøre de flagrende papirremsene samtidig som de snakket rolig og oppmuntrende til hunden. Den andre gruppen skulle sette seg med ryggen mot installasjonen og snakke skremt og opphissende til hunden. Ingen fikk lov til å bruke hundens navn, lokke på den eller bruke noen form for kommando.
Hundene oppfattet selvsagt eierens sinnsstemning og oppførte seg deretter. Hunder som hadde eiere som var rolige og berørte installasjonen - kom selv bort og flere våget til og med å snuse på papirremsene. Mens hunder med "redde" eiere hold seg langt unna installasjonen hele tida.
Det kanskje mest interessante med dette siste eksperimentet var at alle hundene under hele forsøket stadig søkte eiernes blikk. Hundene kikket like mye på eieren som på selve installasjonen. Og hundene som nærmet seg den farlige dingsen brukte bekreftende blikk på eieren som motivasjon for hvert eneste skritt de nærmet seg. Altså dobbeltsjekket de med eieren om dette var riktig eller trygt.
Vi som hundeeier betyr altså særdeles mye for hunden vår sin sinnstilstand og velbefinnende. Er vi som eier "likegyldig" mot hunden vår, så vil vi raskt ende med en hund som ikke har det så bra - fordi den ikke får den helt nødvendige kontakten med oss. Vi er viktigere for hundene våre enn vi kanskje forstår! Dette er et ansvar vi som hundeeiere må ta - på lik linje som vi loser våre barn trygt gjennom livet, uten å bli for overbeskyttende.Hundeeiere som "avviser" sine hunder - er dermed med på å gi dem en dårligere psykisk helse og et mer utrygt liv.
Referanser:
(0) Jensen, P., (2014). Hunden som skäms. Natur & Kultur. S.32-37.
(1) Rehn, T.et al. 2014. I like my dog, does my dog like me? Applied Animal Behaviour Science, 150, pp. 65-73
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0168159113002426
(2) Gácsi, M.et al., 2013. Human analogue safe haven affect of the owner: Behavioural and heart rate response to stressful social stimuli in dogs. PLoS ONE, 8(3), p.e58475.
http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0058475
(3) Merola, I., Prato-Previde, E. & Marshall-Pescini,S., 2012. Social referencing in dog-owner dyads? Animal Cognition, 15 (2), pp.175-185.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21874515
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar