Takk for 2017

2017 er snart omme og det har vært et år med mange opplevelser og hendelser. Av de største hunde-hendelsene så er det at Tasja har kommet til verden og til oss, at jeg har fått min egen hundegjeng å trene med her i Våler - og at jeg har startet Tjo-og-hei for å kunne bedrive litt råd og vink om
hundetrening og hundens måte å lære på til de som ønsker litt info. Jeg har lest flere, nye bøker basert på forskning om hund og har fått mye ny kunnskap og innsikt. Jeg har skrevet flere blogginnlegg og et par av dem er til og med publisert i medlemsblad (Berner'n og Harehunden).

 I tillegg så må jeg trekke fram både Nosework-kurs ved Artaio hundeskole og Lundqvist hundeskoles ukeskurs som usedvanlig fine opplevelser. Det viser seg at Chantie har både en god nese og er en fantastisk vannredningshund!

Når jeg nå ser tilbake på året som har vært, så er det jammen mye jeg ikke ante skulle skje! Det vil si - ingen ting av dette jeg har nevnt over her visste jeg om ved utgangen av 2016. Og det er jo det som er så bra! At årene og livet fylles med hendelser og erfaringer man ikke vet om før man er der.

På grunn av hundene har jeg fått mange nye to- og firbeinte venner! Noen har jeg truffet på kurs, mens andre har jeg blitt kjent med på tur, i Våler eller gjennom Tjo-og-hei.

Men livet med hunder er selvsagt ikke bare rosenrødt! Hele årsaken til denne store hundeinteressen har jo kommet fordi jeg for 4 år siden hentet Chantie hjem - og Chantie skulle vise seg å være en hund med mye pågangsmot, stort oppfinnsomhet, stor motivasjon for fart og utfordringer - men ikke for lydighet og perfeksjon. Chantie er fortsatt en hund som kjeder seg lett (muligens litt som sin eier...?) og som lett "faller ut" når hun mister interessen. Hun har et høgt stressnivå og girer seg fort opp. Hun er oppvakt og veldig "på", og er dårlig på å stresse ned og å være avslappet i situasjoner hvor det er noe som helst som beveger seg....Chantie trives best når hun får brukt hodet og kropp, men utfordringen min er å sørge for at hun ikke får overtenning. Hun er nå 4,5 år og jeg syns vi begynner å bli et godt team og at hun nå er i ferd med å bli litt roligere og mer avbalansert. Det har krevd mye trening - og vi må fortsette å jobbe med både kontakt og selvkontroll for at dette skal bli bra. Men hadde det ikke vært for utfordringene jeg opplever med Chantie - så hadde nok 2017 sett helt annerledes ut. Drømmen om en ekstremt lydig og rolig hund som kan gå løs overalt og fotfølge meg er knust, men slik er det vel ofte med drømmer. Drømmer må justeres etter virkeligheten og etter hva man selv har tid og ressurser til å gjøre.

Ideen om enda en hund kom da jeg skulle på ferie i sommer og måtte fysisk dytte Chantie inn i båsen på hundehotellet. Hun var desperat for å ikke bli forlatt - og det var vondt å dra fra henne slik. Enda jeg vet hun hadde det helt strålende hele uka på hundehotellet. Jeg bestemte meg der og da for at dette skulle jeg aldri gjøre mer - sette Chantie igjen alene. Løsningen ble derfor å tenke ut hva slags hundepartner vil jeg ha til Chantie, hva slags hund ser jeg for meg at hund nr 2 bør være - og valget etter mye lesing falt på en mynde: Tasja. Så Tasja er i utgangspunktet anskaffet for å være "selskapshund" for Chantie. Også på dagtid når alle er borte på jobb og skole. 

Tasja har innfridd! Tasja var den roligste (og kanskje minste?) i et kull bestående av 12 valper. Tasja er nå 6 mnd gammel, måler 66 cm mankehøgde (sånn ca) og veier 19 kg. Hun trives både innendørs og utendørs, kan sitte og bli på kommando - og ringer i bjella når hun vil ut. Hun er glad i folk, men litt skeptisk til hunder hun ikke kjenner. Fordelen for Tasja er at hun aldri er alene ettersom enten vi eller Chantie er med henne. Vi må selvsagt øve på at hun takler å være helt alene, men foreløpig har det begrenset seg til bilen og det å være ute i hagen alene. Det er ikke alt jeg har tid til å øve nok på. Til tross for at jeg vet at jeg burde. Og selvsagt innser jeg at det er dumt. Noen ganger føler jeg meg som en elendig hundeeier med altfor lite tid til dem - mens andre ganger er jeg verdensmester. Sånn er nok hverdagen til de fleste av oss. Også det må jeg leve med.
Ellers så har jeg fått enda en ny hobby: det å gjøre om gamle klær og pledd til Tasja-klær under merkenavnet "The Tasja Way" (Takk, Anita!) 😀.

Hva 2018 vil bringe er det ingen som vet enda. For min egen del så håper jeg å kunne bidra til at flere hunder får et bedre hundeliv og at flere hundeeiere blir bevisst nyere forskning for hvordan hunder er "skrudd" sammen. Jeg har ingen ambisjon om at hundene mine skal gå perfekt i bånd, skal gjennomføre verken konkurranser eller utstillinger, men at hundene mine skal ha et godt hundeliv på sine premisser. I det så ligger det selvsagt både forventninger til meg og til dem. Jeg skal gi dem trygghet og utfordringer, men ikke være urealistisk ut fra hva jeg har klart å gi dem forutsetninger for å mestre.

Men noe jeg gleder meg til i 2018, er et 6 dagers kurs om aggresjon hos hunder med den britiske veterinæren Amber Batson! Dette kan jeg veldig lite om, og ser fram til å lære mye.

Da gjenstår det bare å ønske alle mine venner, både to- og firbente, og andre som måtte følge bloggen min - et godt nyttår. Og mange gode ønsker for 2018! 

Og husk å passe godt på alle dyr på nyttårsaften - for mange er veldig, veldig redde.