Betennelse i analkjertelen

I dag har jeg tilbrakt det meste av dagen på kjøkkengulvet, tett inntil Chantie. Hun har sterke smerter og vil ikke være alene. Hun ulte da jeg dro på jobb i dag tidlig - og det gjør hun aldri. Jeg har kun hørt henne ule ved to-tre anledninger før, og det har vært når hun har våknet fra narkose hos dyrlegen...

Så da ble det kun en kort tur på jobb for å delta på et møte - mens resten av dagen ble hjemmekontor kombinert med sjukepleie og kosing av hund.

En av de siste dagene i romjula begynte jeg å legge merke til at jeg syntes "kveldsstellet" til Chantie tok lengre tid enn normalt. Slikket hun seg mer bak enn vanlig? Jeg sjekket rompa hennes, men kunne verken se eller lukte noe rart. Eller kanskje luktet hun litt stramt?
Jeg fortsatte å følge nøye med, og syntes hun styret mer bak enn normalt. Samtidig så lurte jeg på om det kanskje bare var det at jeg nå var blitt ekstra oppmerksom på det. Men etter noen dager så var jeg i hvertfall sikker på at hun luktet litt bak, litt avføring - og det kom noen eimer med sur dunst.
Så da bar det rett til dyrlegen forrige mandag. Chantie så ikke så veldig plaget ut, men dyrlegen tok en grundig titt. Vi hadde også med urinprøve som ble sjekket, uten at den viste noe galt.
Hun klemte også på analkjertlene til Chantie, og det kom ut litt sekret - uten at dyrlegen syntes det var noen unormale mengder. Men det luktet ille. Huden rundt analåpningen var sår ettersom Chantie har slikket seg litt for mye, så kanskje hadde hun bare vært sår pga hard avføring eller noe, og så har det ballet på seg med sårhet og slikking, som igjen hadde ført til mer sårhet?
Vi ble sendt hjem med skjerm - og med beskjed om at dette burde gå over ganske raskt nå når hun ikke fikk slikket mer.
Det gjorde det ikke. Til tross for ikke mer slikking, så begynte det å væske ut av rompa, og det luktet ikke bra. Chantie var tydelig smertepåvirket - og jeg tok kontakt med dyrlegen igjen på onsdagen. De skrev ut smertestillende og betennelsesdempende, og sa at var hun ikke bra til mandag så måtte vi komme tilbake. Kjertlene kunne jo ha vært begynnende betente og ha blitt enda mer irriterte av undersøkelsen.
Dagene gikk - og Chantie ble ikke bedre. Jeg vasket henne godt bak for å være sikker på at det ikke var "gammel" lukt jeg kjente, og jeg tørket henne forsiktig bak et par ganger om dagen for å følge med på om det fortsatt var fuktig. Det var det.

Så i går var det ny tur til dyrlegen, og hun ble lagt i narkose (eller hva de blir lagt i). Hun var ganske fin når hun kom inn, men stressnivået var som vanlig stort - for det tok "vinter og vår" før bedøvelsen begynte å virke. Men så fikk hun endelig slappet av - og narkosen førte henne inn i drømmeland.

Dyrlegen barberte bakenden for å komme inntil huden, og den var tydelig irritert av all væsken som har kommet ut. Analkjertlene ble sjekket på ny. Den venstre var helt fin, mens den høyre var full av verk og også litt blod. Den ble tømt for innhold, spylt - og det ble også satt antibiotika rett inn i kjertelen, for å få raskest mulig effekt. Tarmen ble sjekket så langt det lot seg gjøre - men alt annet så bra ut. Så da var det nok denne ene analkjertelen som har lagd trøbbel for Chantie. Men en kjempebetent analkjertel som er klemt og spylt - er nok også ekstremt vond.

Så når vi kom hjem - var det ikke noe greit lengre...Stakkars Chantie har fryktelig vondt, hun syns det er ubehagelig å gå - og det både svir og klør nok. I går kveld skulle jeg ut en liten tur med hver av hundene, men da Chantie skulle være igjen hjemme protesterte hun høylydt med å bjeffe og pipe. Det ble bare en kjapp tur rundt huset på dem begge.

Og hun klarte ikke å roe seg. Hun hev seg hit og dit i forsøk på å komme til der bak, peip og stresset rundt. Jeg var nødt til å lage sjukestue til henne på kjøkkenet, for humøret er såpass dårlig at jeg er redd hun kan glefse etter en litt masete Tasja. Selvom Tasja forstår at det er noe galt.
Da jeg skulle legge meg var det uaktuelt for henne å bli igjen nede. Det ble piping og uling, så om jeg skulle få noe hvile så var det bare å ta henne med på soverommet - og tilby henne plass i senga. Normalt sover hun nede eller i gangen utenfor døra mi.

Kjøkkenet fungerer som sjukestue

Det ble ikke mye søvn. Det har vært piping og forsøk på å klø seg bak hele natta, og da mener jeg hele natta.
Og som sagt - i dag tidlig når jeg skulle på jobb så ble det uling av en annen verden. Uling er jo at hun tilkaller flokken sin, nemlig meg. Så det var hjerteskjærende å forlate henne et par timer pga et møte.

Resten av dagen har jeg tilbrakt sammen med henne i hundesenga. Slik at hun har fått slappet av litt. Forhåpentligvis vil hun bli bedre iløpet av kvelden og morgendagen, når smertestillende, antibiotika og krem har fått begynt å virke. Men det er ikke lett å få smurt på krem der bak, for hun er livredd for både hale og rompe. Og forståelig er det.

Man blir så innmari hjelpesløs når dyra har det vondt. Ikke får de fortalt hvor de har vondt - eller hvor vondt det er. Og ikke får jeg formidlet godt nok at dette blir bedre framover. Det eneste jeg kan gjøre er å være der for henne - og kose med henne og prøve å få henne til å tenke på noe annet.

Vi håper at vi får sove litt i natt.

Chantie blir snart 7 år, og har aldri hatt problemer med analkjertlene før.