Da har du sikkert også ledd det litt bort, for det er jo umulig. Eller?
"Theory of mind" er navnet på en grunnleggende psykologisk innsikt, som betyr at jeg kan forestille meg hvordan du opplever verden. Dette er en teori, fordi ingen kan vite nøyaktig hvordan andre opplever verden. Teorien dekker evnen til å sette seg inn i andres mentale tilstander, som kunnskap, tanker, tro og følelser. Det er skrevet mange bøker om temaet, og gjort en del forskning - på mennesker. Blant annet har de forsket på når i menneskets utvikling man forstår at andre har en annen mental bevissthet enn seg selv. Og at andre kan handle ut fra andre forutsetninger enn de man selv har.
Ett eksperiment med barn har vært at ett barn og to voksne sitter rundt et bord - og sammen legger man en gjenstand i en boks. Den ene voksne forlater rommet, og den voksne som er igjen samt barnet tar gjenstanden ut av boksen og legger den i en annen boks. Deretter spør man barnet hvor barnet tror den andre voksne vil lete etter gjenstanden når vedkommende kommer tilbake. Barn som er rundt 3 år og yngre sier at han vil lete i den boksen som gjenstanden nå befinner seg i. Fordi barnet tror at alle andre vet det samme som den selv. Den har ingen forståelse for at andre kan vite/tro/tenke andre ting enn det barnet selv gjør. Når forsøket utføres på 4 åringer så svarer så og si alle at den voksne vil lete i den boksen som gjenstanden var i da han forlot rommet. Altså skjer det en "modning" i barnets hjerne i 3-4årsalderen på dette.
Hva så med hundene våre? Vet de at vi opplever verden annerledes enn dem selv?
For å finne ut av dette så er det gjort et ganske fascinerende forsøk. Joseph Call satte en hund i ene enden av et rom, og en person i den andre enden. Deretter plasserte han to "vegger" mellom personen og hunden, en vegg lagd av treverk og en vegg lagd av glass. Den ene veggen kunne altså både hunden og personen se gjennom, mens den andre var ugjennomsiktig. Så ble det lagt en leke på hundens side av hver av "veggene". Altså kunne hunden se to leker, mens personen i andre enden kun kunne se den som var på andre siden av glassveggen.
Personen stirret så på et punkt på veggen rett bak hunden, mens han ba hunden hente leken. Grunnen til at personen stirret på veggen bak hunden var at hunden ikke skulle se av personens blikk hvilken leke den skulle hente. Hunden måtte selv gjøre et valg - hvilken av de to lekene skulle den hente til personen? Den som lå ved treveggen eller ved glassveggen? Forsøket viste at hundene forsto at det var leken foran glassveggen den skulle hente, ettersom det var den personen kunne se. Hundene forsto at personen ikke kunne se leken gjennom treveggen - ergo var det ikke den personen ville ha. Enda hundene så begge lekene like godt. Nesten alltid plukket de leken ved glassveggen.
Tilfeldig, sier du? Neida. De gjorde flere forsøk. I et annet forsøk satt personen med ryggen til begge veggene, og kunne altså ikke se noen av lekene. Hundene ble bedt om å hente leken, og nå viste det seg at det var helt tilfeldig hvilken leke hundene kom med. Og det samme skjedde når personen satt ved siden av hundene (på samme side av veggene) og så begge lekene. Også da plukket hundene tilfeldig en leke.
Dette beviser at hundene er oppmerksomme på at vi ser og opplever ting annerledes enn den selv. Altså er de i hvertfall på nivå med 4åringer når det kommer til "theory of mind".
kilder:
Jensen, Per: Hunden som skäms, 2014
Call, J. et al. 2009. Domestic dogs are sensitive to a human's perspective. Behaviour, 146 (7), pp.979-998.
Corbalis, M. 2015. Our dogs can read our minds.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar