Forskjellen på hundehold og hundehold

Innimellom havner jeg i diskusjoner om hundehold, og ofte er det fordi vi har forskjellig holdning til om hunden har en "egenverdi" eller om den bare er her for oss. For meg er hunden et familiemedlem og skal behandles som et individ med egne instinkter, emosjoner og behov - sett fra sitt ståsted. Altså ønsker jeg å gi hunden min et liv som er godt for den - og ikke nødvendigvis et liv som er godt for meg.

Diskusjonen med andre oppstår ofte når det kommer til dressur og det man kaller lydighet. Mange har hunder som er "godt dressert" og som er "veldig lydige". Man snakker sjelden om hvilke metoder man har brukt for å komme dit. Både dyr og mennesker kan tuktes og skremmes til å bli lydige og underdannige...  Jeg ønsker ingen hund som er dressert eller "lydig" på slike premisser. Jeg ønsker at Chantie og jeg skal samarbeide godt - at vi skal ha det moro sammen, og at de triks og knep hun kan komme med gjør hun fordi hun selv har lyst - og ikke fordi hun må.

Jeg respekterer derfor når hunden ikke vil gjøre det jeg tenkte vi skulle. Når hun ikke VIL ut når jeg vil. Når Chantie piper eller forsøker å fortelle meg noe - så lytter jeg, istedenfor å kjefte på at hun "bråker". Når vi går tur og vi møter noe som skremmer Chantie - så forsøker vi sammen å overvinne frykten ved å ta tida til hjelp (og noen godbiter!). Jeg hjelper Chantie å bygge opp sin egen selvtillit, mestringsfølelse og gi henne nyttig lærdom for andre problemer som kan dukke opp i livet.

For meg er det ikke viktig å vise fram at jeg har kustus på hunden min, men det er viktig å vise fram livsgleden hun har! Det er artig å se hvordan hun kommuniserer med meg, og hvordan vi jobber sammen når vi trener. Jeg er opptatt av etisk hundehold som baserer seg på samarbeid og forståelse.

Jeg ønsker en hund med initiativ, med pågangsmot og nysgjerrighet på verden! Ikke en hund som bare gjør noe når den får beskjed om det... For meg handler det om å gi Chantie et godt hundeliv - på hennes premisser.

Bildet er hentet fra Glasgow Dog Trainer and Behaviour Consultant

Så neste gang du ser en veldressert hund - så ikke bare la deg imponere. Sjekk i hvert fall ut hvilke metoder eieren har brukt for å komme dit før du applauderer eieren... 

På "treningsleir" med Chantie

Utslitt Chantie.

Chantie og jeg deltar nå på Lundqvist Hundeskoles ukeskurs på Skeikampen. Vi har mye å lære og starter på trinn 1 som er det kurset alle må ta første gang de deltar på dette. På trinn 1 er det alt fra erfarne hundeeiere til førstegangs hundeeiere med pubertale hunder. Selv om Chantie kan mange triks og kommandoer, så mangler hun mye på hverdagslydighet. Hun er ikke så godt til å "ta kontakt" med meg, hun er ofte så opphisset og giret de første 5-10 minuttene at det er vanskelig å få kontakt med henne, hun elsker andre hunder og vil gjerne dra meg med bort til dem, hun kan ikke gå pent i bånd med masse forstyrrelser o.s.v. Så også vi har masse å lære på et trinn 1-kurs.

Første dagen var det teori for oss mennesker. Her lærte vi om hvordan hunder lærer, at instinkter er sterke og at vi må hjelpe hundene å klare å velge de bort til fordel for det vi vil hundene skal gjøre, at hunder er særdeles smarte og at "de alltid har rett" (det vil si de er fasiten på hva en bra hund er!), vi har lært om hundens språk og at vi alltid må respondere når hunden henvender seg til oss, at hunden lærer best når den også har klekket ut løsningen selv. Og mye mye mer! Dersom jeg ønsker å gjøre meg forstått til Chantie, så må jeg starte med å forstå henne. Hunder ER innstilt på å samarbeide med oss mennesker, så dersom samarbeidet ikke fungerer så er det fordi vi ikke har klart å gjøre oss forstått. Det er vi som bærer ansvaret for det. Hunden skjønner ikke et kvidder av hva vi sier eller hva vi gjør - så VI må klare å være tydelige og smarte nok til at hunden forstår hvor vi vil hen.

I dag har vi hatt 5,5 timer (fordelt på tre økter) med praktisk trening. Først to økter med bl.a. måter å trene kontakt på (altså at hunden tar øyekontakt med oss for å få hjelp eller tillatelse), trene ro, trene gå inntil, sette seg, snurre og hvordan man ønsker at hunden skal gå ut og inn av bilen. Siste økta kunne vi velge mellom LP, rally, søk eller agility, og vi valgte selvsagt det siste. Chantie var utslitt mentalt etter de to første øktene, så jeg trodde agility ville bli en fiasko. Det ble for så vidt litt fiasko fordi hun var så sliten i hodet at hun ikke klarte å roe seg før øvelsene, men herjet rundt. Men i innlæring av øvelser var hun dronningen av agility. Hun kviknet skikkelig til - og syntes dette var kjempekult å endelig få gjøre noe hun mestrer skikkelig bra. Hun trengte derfor ikke konsentrere seg så hardt som de andre måtte, som ikke tidligere hadde forsøkt seg på slike hindre.

Nå er dagens trening over, og Chantie har sloknet i senga si. Hun sloknet tvert, og skal nå få ligge på lading en stund. Hun har hue fullt av nye inntrykk: masse nye hunder, masse nye folk, helt nye øvelser med helt nye kommandoer og noen nye måter å bedrive innlæring på.
Dette er kjempegøy - men også kjempeslitsomt. For både Chantie og meg.

En nysgjerrig hund er en sunn hund

Enkel innlæring av nye triks

Jeg har blitt spurt om hvordan jeg har klart å trene Chantie til å kunne så mange ulike triks. Den aller viktigste forutsetningen er at jeg har en nysgjerrig og utforskende hund som gjør det lett for meg å belønne henne når hun "tilfeldigvis" gjør det jeg vil vi skal innlære. Hvis jeg vil hun skal lære å gå oppi noe - så setter jeg feks en pappeske på gulvet som hun får utforske og undersøke. Og i det sekund hun setter en labb på eller oppi esken så belønner jeg med ros og eventuell godbit. Så vil hun snuse og herje litt rundt mens hun utforsker hva det var som utløste rosen og godbiten. Plutselig er hun igjen oppi med en labb - ny godbit. Det tar ikke mer enn to, tre slike tilfeldige blinker før hun forstår hva hun gjør som utløser godbiten. Deretter må hun feks få begge beina oppi før jeg roser og gir godbit. Det går ganske fort dit også, fordi hun blir ivrig og prøver raskt å finne ut hvor jeg vil. På denne måten har hun lært både å gå oppi ting, gå på ei bestemt matte, lukke skapdører og skuffer bl.a. Den samme treningsmåten kan brukes på veldig mye.

Nysgjerrige og vimsete hunder

Ofte hører jeg hundeeiere som er oppgitte og irriterte fordi hundene deres vimser og herjer, utforsker, klatrer og snuser. Eller de tar ting de finner, undersøker, graver og tygger. En hund som utforsker og som tør å nærme seg ukjente gjenstander, lukter og lyder er en sunn og frisk hund. Det er en hund som bruker sine instinkter og nedarvede ferdigheter. En hund lærer ikke gjennom språk, ved lesing eller ved å bli fortalt hva den skal gjøre. En hund lærer gjennom egen erfaring! Ved å snuse, ved å smake og ved å observere. Den lærer gjennom assosiasjoner. Det betyr at en hund lærer hva som lønner seg for den å gjøre. Dersom den vil ut på tur og oppleve verden og den har funnet ut at den fint kan komme seg ut ved å åpne ytterdøra når ingen ser den, så gjør den det. Det hjelper ikke at vi er aldri så sinte på den når den stikker av - eller når den kommer tilbake. For da lærer den bare at eieren er ofte sint - det var veldig mye bedre å være på tur.

Så hvis du har en utforskende og vimsete hund - så ikke la det bli en negativ greie! Det er bare positivt!!

Lært hjelpeløse

Mange sier at de har hunder som ikke vil. Som ikke er nysgjerrige og som ikke prøver engang å gjøre de greiene som eieren ønsker den skal gjøre. Det er ikke lett å lære en hund noen nye triks, dersom hunden i utgangspunktet ikke prøver noe som helst. Dessverre er hovedårsaken til slike passive hunder at de har eiere som har sagt NEI, NEI, NEI og NEI til nesten alt den har forsøkt seg på. Til sist erfarer hunden at det beste er å gjøre ingen ting... Da får den ikke kjeft, og eieren er i verste fall overbevist om at han har en snill og lydig hund som bare ligger rolig dagen lang.... Noen hunder blir lært hjelpeløse veldig fort. Det er ofte hunder som er "milde", ekstremt vare for høy lyd og menneskers sinte stemmer. En lært hjelpeløs hund må man jobbe med - for at den igjen skal tørre å utforske. En veldig enkel måte å finne ut hvordan ståa er er feks å sette en plastkopp på gulvet foran hunden. Nysgjerrige hunder vil med en gang begynne å utforske koppen, snuse på den, dytte til den, kanskje bruke labben på den og til sist bite i den. En lært hjelpeløs hund vil bare bli sittende og se på koppen - og ikke foreta seg noe. Men en plastkopp kan være en god start for å vekke interessen for det nye og ukjente.
Bra! Hundetrening har laget en filmsnutt som viser dette i praksis. Anbefales!