La hunden utfolde seg med balanse, bevegelighet og mentalt - daglig!

De aller fleste går daglig tur med hunden sin, men husker du på å utfordre den med tanke på balanse, bevegelighet og mentalt? På alle daglige rusleturer bør man legge inn noen øvelser og hindringer. Og om hunden ikke tør eller mestrer med en gang, så prøv igjen neste gang. Bruk gjerne shaping (belønne hvert steg i riktig retning) for å få det til til slutt. Hunder vil utfordres og de vil belønnes når de mestrer. Husk at veien til målet består av mye tenking og det er dette som stimulerer til videre utforsking og læring! Mine hunder utfordres daglig. Noen ganger er oppgaven enkel, andre ganger mer krevende. Og man kan selvsagt ikke begynne på et nivå som er for krevende eller vanskelig for hunden. Da blir både den og du frustrert.

Balansering på stokker. Vi startet selvsagt på brede, tørre, med bark, lavtliggende stokker - og har jobbet oss til mer krevende stokker: smale, glatte stokker. 

Krabbe under stokker. Vi har øvd ganske mye på "over" og "under", så derfor bruker jeg kun kommando her.

Balansering

Balansering på planker

Stå på stubber. begynner med store stubber - mens Chantie nå kan stå på ganske små stubber. Videre kan de øve seg på å sitte på stubber. Snurre på stubber - og til og med ligge på stubber.

Gå over tømmerstokker (pass på at disse ligger trygt!)

Ligge i skråning. Kanskje ser det enkelt ut, men det er det nødvendigvis ikke. Kameravinkelen lyver litt her.

Sitte i skråning.

Vi leker oss også litt på lekeplasser når det er folketomt. Denne øvelsen her er ikke for hunder som er utrent med balansetrening. Men for Chantie er dette en god utfordring.

Uansett på hvilket balanse-nivå dere er, så husk at det ikke er lov å bli sur eller kjefte på hunden om den ikke mestrer. Dette skal være kun lek og moro - og mestring! Dette skal også være med på å styrke båndet mellom hund og eier, og det kan være nyttig å ha jobbet mye med dette for man kan komme opp i situasjoner hvor det er avgjørende at hunden har god balanse og vet hvor den setter sine fire bein. Det kan skje at dere på en skogstur må forsere en større bekk (på stokker eller steiner) hvor det er fint at hunden har lært seg å balansere rolig, slik at den ikke drar deg med ut i elva. Eller at den må gå på et underlag den syns er ubehagelig. Feks netting, glatt steingolv etc. Da kommer det godt med at man har trent på litt krevende situasjoner, for da kan også den nye utfordringen tas som trening. 

Lykke til!

Ukeskurs og treningsmetoder - vær kritisk!

Sommeren er i gang - og flere hundeskoler arrangerer ukeskurs eller helgekurs. Sommeren er en fin tid for mange hundeeiere å bruke de ekstra timene til hundetrening som man kanskje ikke rekker i en travel hverdag. Mange steder kan hele familien delta på ukeskursene, og det blir en fin ferie også. Sammen med andre hundefolk. Eller bare sammen med andre som ønsker å få litt bedre svung på hundeholdet sitt. Jeg har selv deltatt på slike ukeskurs - og skal avgårde i år i igjen. I forkant av dette så sjekker jeg selvsagt hvilke tilbud som fins. Hvor i landet det er - pris, fasiliteter og selvsagt også hvordan hundeskolene framstiller sine kurs.


Og det er her det begynner å bli komplisert. For flere hundeskoler har litt dårlig informasjon på sine nettsider om hvordan selve treningen foregår. Alle vektlegger selvsagt at resultatet gir en "lydig" hund, men ikke alle er tydelige på veien dit. Det kan være lurt å be om å få vite hvilke treningsmetoder man bruker og hvilket utstyr som kreves for å delta på kurs.

Det viser seg nemlig at når det kommer til utstyr - så krever flere hundeskoler bruk av dressurlenke - dvs strupehalsbånd. Også kalt retrieverkobbel. Og det er her jeg må si at jeg blir veldig forundret. Alle instruktører jeg har sett som krever dette vektlegger at ved riktig bruk av strupehalsbåndet - så er det ikke skadelig for hunden. Noen sier at man ikke får lov å bruke den annet enn i treningssituasjoner og med god opplæring. Og for at man skal få denne riktige og gode opplæringa - så kreves det at man bruker det på kursene.

En strupelenke har ETT formål: å klemme rundt hundens hals slik at den strupes. Og jeg kan ikke forstå noe annet enn at dette er for å påføre hunden ubehag. Ingen levende vesner tror jeg syns det er behagelig eller gøy å bli klemt rundt halsen...Dersom formålet med strupehalsbåndet IKKE er å kvele hunden - så burde man like godt kunne bruke en sele eller et vanlig halsbånd som ikke snurper seg sammen når hunden drar - eller eieren drar.

Jeg har fortsatt til gode å høre ett eneste argument som tilsier at strupehalsbånd har en annen funksjon enn å påføre smerte og ubehag.

Selvsagt sier instruktørene (og hundeeiere som sverger til strupehalsbånd) at en dressert hund drar jo ikke - ergo så blir den heller ikke strupt. Og det er jeg jo enig i - poenget er jo at disse instruktørene/hundeeierne allikevel må bruke strupelenke - de har tydeligvis ingen bedre metoder for å styre hunden sin.

Og hvilken følelse får hunden når den trenes ved bruk av strupelenke? Blir motivasjonen lystbetinget - eller fryktbasert? Hvorfor i all verden ønsker vi å dressere/samarbeide med hundene våre ved hjelp av fryktbaserte metoder? Det er jo selvsagt frykten for å bli strupt/kvalt som er motivasjonen til eieren her..

Dessuten så sier Mattilsynet at det er forbudt å utøve vold mot dyr (Dyrevelferdsloven §14). De utdyper: "Å bite, sparke eller slå hunden, strupe hunden (klemme sammen luftrøret) og å løfte hunden etter hodet, beinet, halen, ørene, skinnet, pelsen eller halsbåndet blir av Mattilsynet vurdert som vold. Andre handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden kan også etter omstendighetene vurderes som vold, for eksempel harde rykk i halsbåndet, å klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene, tråkke hunden på potene med mer." Så dersom du mangler argumenter for å motstå bruk av strupehalsbånd - så henvis til dette. Hundeskoler som krever bruk av strupehalsbånd driver altså i strid med Dyrevelferdsloven.

Så hvis du skal på sommerkurs med hunden, sjekk hvilke metoder hundeskolen bruker. Jeg vil heller gå på kurs hos instruktører som har andre verktøy i verktøykassa si for å få til en "lydig" hund, enn kun ved bruk av kvelning og frykt.

To knekte tenner - kjempestore smerter

I slutten av forrige uke ville ikke Chantie ha tørket okseøre. Hun tygde litt på det, men lot halvparten ligge igjen. Hun som alltid har vært glad i å tygge. Så da slo det meg at hun har trøbbel i munnen. Vi har jo vært gjennom dette en gang før - for et par år siden. Da merket jeg at hun fikk dårlig ånde og ble roligere. Ikke så leken. Den gangen hadde hun en skadd hjørnetann. Nå hadde jeg ikke merket verken vond lukt eller dårlig matlyst. MEN hun har endret atferd. Hun har blitt surere og mer utagerende. Såpass ille at jeg oppsøkte veterinær og fikk sjekket henne fysisk. Dette var i slutten av april..Tabben er selvsagt at vi ikke tok røntgen av tennene....Veterinæren sjekket tennene visuelt og sa at alt så bra ut - og det har jo jeg sett også.

Så har jeg sjekka tenner i helga - og de ser fine og hvite ut. Lite tannstein er det også. Men mandag - tok jeg en ny runde med lommelykt og tannsjekk og da oppdaget jeg til min forskrekkelse at det var en rød flekk oppi ei tann!!! Og jeg skjønte jo umiddelbart at dette måtte være "nerva"...Og det må jo være ekstremt vondt. Tirsdag morgen var det bare å ringe veterinæren - og vi fikk time med en gang...

Og jeg hadde sett rett - men det var ikke bare en tann som var knekt, men to... Samme tanna på begge sider var skadet. Heldigvis så har Grue tannklinikk ekspertise på tenner - og tar dyrets helse på største alvor, så etter at Chantie ble nøye kartlagt i går og fikk tannrens, så ble det operasjon i dag. Fjerning av begge de skadede tennene.

Slik så Chanties høyre side ut etter tannrensen, men altså med en veldig skadet tann. Det var helt umulig for meg å se at noe var galt her!

Her er det jeg så - den røde prikken oppi tanna! Dette er ekstremt vondt!

Eneste løsning på denne skaden - og smerten - er å operere ut tennene. Hundetennene er veldig lange og kan derfor ikke bare trekkes. For å få de ut så må de deles, og så opereres ut. Jeg har selv fått operert ut flere visdomstenner, så jeg kan alt om hvor vondt det er de første dagene etterpå....Slik har Chantie det nå...

Legg merke til hvor lange røttene er!

Hvorfor har så dette skjedd? Det er ikke godt å si, annet enn at hun har bitt på noe hardt. Noe kjempehardt. Det kan rett og slett være bein, for hun har fått det innimellom. Både digre bein (slike som dyrebutikker selger), samt et par fylte margbein. Som regel spiser hun bare kjøtt, brusk og innhold, men hun har nok tygd på de litt også. Eventuelt så kan det være steintygging. Hun driver ikke mye med det heller, men det har skjedd. Hun har et stort tyggebehov, så det har jeg jo prøvd å hjelpe henne med. Men nå er det selvsagt slutt på alt av ekte bein. Heller ikke grisehaler - for de er det bein inni...Det er godt man kan lære! :) Men jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke forsto dette tidligere. Jeg er også 100% sikker på at atferdsendringen jeg opplevde tidlig i vår kommer av disse knekte tennene og smerten det medfører. Mange av oss har hatt både betennelse i munnen og ødelagte tenner, så vi vet hvor ekstremt smertefullt dette er. Og hunden kjenner den samme smerten...Egentlig er det utrolig at hun ikke har vært sintere.

Røntgenbildene av tanna viser mørke felter rundt rotspissene. Det er betennelse som har ødelagt noe av kjevebeinet. Bakterier er kommet inn i tannen fra den ødelagte kronen (på toppen av tanna, det som er knekt) og vandret ned i rotspissene. Dette gir store smerter...

Etter at Chantie ødela hjørnetanna for to år siden, så har vi vært til kontroll årlig. Jeg kan glatt innrømme at jeg tenkte etter kontrollen i fjor - at "er da dette nødvendig da??". Å måtte dope ned hunden for å sjekke at alt er bra...Men det skal jeg aldri tenke mer! Jeg kjenner hundene mine godt. Jeg kjenner atferdsmønstret dems, jeg pusser tenner og sjekker munnen med mer eller mindre jevne mellomrom. Jeg lukter i både ører og munn. Enda så klarte jeg ikke å fange opp dette før det gikk så lang tid... 

En amerikansk undersøkelse hvor 2 millioner hunder inngår viser at 78% av alle hunder har problemer i munnhulen. Det sies at ca 75% av alle hunder over 2 år har problemer i munnen. Dette er mye folkens! Når fikk du sjekket hundens munn sist? Den mest vanlige "lidelsen" hos hund er munnhuleproblemer.

For - hunden kan ikke fortelle deg at den har ekstreme smerter. Den kan spise litt saktere, tygge på andre siden, eventuelt spise fortere for å få smerten vekk fortere - men den må nødvendigvis ha mat! Og Chantie er så glad i å tygge, at hun har trosset smerter i det lengste...Men før helga var det heldigvis slutt på det. Så da forsto jeg endelig hva hun har slitt med i flere måneder. 

Så - sørg for at veterinær sjekker munnhelsen til hunden din. Jeg har selv en katt som må til pers ganske snart. Men han viser ingen tegn til smerte - så da er det vel ikke noe da? Eller? 

Da er det kun våtfor noen dager, smertestillende - og null leking som innebærer bruk av munnen. Men heldigvis blir det bra:)

Tusen takk til Grue dyreklinikk for god service, god forklaring og fine bilder. 

Det er trygt å ha dyr i nærheten av god ekspertise.