Hunders "theory of mind" - mentalisering

Har du noen gang følt at hunden betrakter deg og vet hva du tenker? At den kjenner hvordan du har det inni deg? At det virker som hunden "forstår deg" på et mentalt plan?
Da har du sikkert også ledd det litt bort, for det er jo umulig. Eller?

"Theory of mind" er navnet på en grunnleggende psykologisk innsikt, som betyr at jeg kan forestille meg hvordan du opplever verden. Dette er en teori, fordi ingen kan vite nøyaktig hvordan andre opplever verden. Teorien dekker evnen til å sette seg inn i andres mentale tilstander, som kunnskap, tanker, tro og følelser. Det er skrevet mange bøker om temaet, og gjort en del forskning - på mennesker. Blant annet har de forsket på når i menneskets utvikling man forstår at andre har en annen mental bevissthet enn seg selv. Og at andre kan handle ut fra andre forutsetninger enn de man selv har.
Ett eksperiment med barn har vært at ett barn og to voksne sitter rundt et bord - og sammen legger man en gjenstand i en boks. Den ene voksne forlater rommet, og den voksne som er igjen samt barnet tar gjenstanden ut av boksen og legger den i en annen boks.  Deretter spør man barnet hvor barnet tror den andre voksne vil lete etter gjenstanden når vedkommende kommer tilbake. Barn som er rundt 3 år og yngre sier at han vil lete i den boksen som gjenstanden nå befinner seg i. Fordi barnet tror at alle andre vet det samme som den selv. Den har ingen forståelse for at andre kan vite/tro/tenke andre ting enn det barnet selv gjør. Når forsøket utføres på 4 åringer så svarer så og si alle at den voksne vil lete i den boksen som gjenstanden var i da han forlot rommet. Altså skjer det en "modning" i barnets hjerne i 3-4årsalderen på dette.

Hva så med hundene våre? Vet de at vi opplever verden annerledes enn dem selv?

For å finne ut av dette så er det gjort et ganske fascinerende forsøk. Joseph Call satte en hund i ene enden av et rom, og en person i den andre enden. Deretter plasserte han to "vegger" mellom personen og hunden, en vegg lagd av treverk og en vegg lagd av glass. Den ene veggen kunne altså både hunden og personen se gjennom, mens den andre var ugjennomsiktig. Så ble det lagt en leke på hundens side av hver av "veggene". Altså kunne hunden se to leker, mens personen i andre enden kun kunne se den som var på andre siden av glassveggen.

Personen stirret så på et punkt på veggen rett bak hunden, mens han ba hunden hente leken. Grunnen til at personen stirret på veggen bak hunden var at hunden ikke skulle se av personens blikk hvilken leke den skulle hente. Hunden måtte selv gjøre et valg - hvilken av de to lekene skulle den hente til personen? Den som lå ved treveggen eller ved glassveggen? Forsøket viste at hundene forsto at det var leken foran glassveggen den skulle hente, ettersom det var den personen kunne se. Hundene forsto at personen ikke kunne se leken gjennom treveggen - ergo var det ikke den personen ville ha. Enda hundene så begge lekene like godt. Nesten alltid plukket de leken ved glassveggen.

Tilfeldig, sier du? Neida. De gjorde flere forsøk. I et annet forsøk satt personen med ryggen til begge veggene, og kunne altså ikke se noen av lekene. Hundene ble  bedt om å hente leken, og nå viste det seg at det var helt tilfeldig hvilken leke hundene kom med. Og det samme skjedde når personen satt ved siden av hundene (på samme side av veggene) og så begge lekene. Også da plukket hundene tilfeldig en leke.

Dette beviser at hundene er oppmerksomme på at vi ser og opplever ting annerledes enn den selv. Altså er de i hvertfall på nivå med 4åringer når det kommer til "theory of mind".

kilder:
Jensen, Per: Hunden som skäms, 2014
Call, J. et al. 2009. Domestic dogs are sensitive to a human's perspective. Behaviour, 146 (7), pp.979-998.
Corbalis, M. 2015. Our dogs can read our minds. 

Frokosten er servert - med aktivisering

De aller fleste serverer hundens måltider i en matskål. Trolig fordi det er lettvint for oss - og fordi vi selv liker å spise mat fra fat. Vi kan sitte og kose oss ved matbordet og pirke i maten over tid, lese avisa samtidig eller konversere med resten av familien. Men hva gjør hunden når den får mat?
Jo - den sluker maten på null komma niks, og så var den aktiviteten over.
Ville dyr bruker det meste av dagen på å skaffe mat. Det er den aktiviteten de har i løpet av dagen. Og på den måten får de brukt alle sine kunnskaper og kvalifikasjoner. Hvilke kunnskaper bruker hunden vår ved å spise fra matskåla? Ingen. Og hva gjør den resten av dagen - mellom måltidene? Veldig lite, kanskje.
Så hva er alternativet? Gi hunden utfordringer for å få tak i maten sin. Ikke server den i matskål, men la hunden få jobbe for å få tak i den. Det er mange, mange muligheter. For dersom hunden din får mat tre ganger om dagen - og du gjør matsankinga også til en aktivitet, så har du plutselig gitt hunden din en mye mer meningsfylt hverdag.

Gi maten fryst i kong'er (klikk på denne linken for ideer!!). Jeg putter feks inn litt leverpostei eller rått kjøtt, noen tørrfor på midten og lukker den igjen med mer rått kjøtt, leverpostei, ost etc. Det går faktisk ganske mye mat i en stor kong. Og de fleste hunder bruker en god stund på det.
Ha all maten i en tom plastflaske som du lager et lite hull i på siden, slik at flaska må rulles, kastes eller destrueres for å få ut litt og litt mat.
Bruk snusematte. Det kan du lage selv av en gummimatte kjøpt på Biltema og oppklipte tøyrester/pledd. Tøm hele matrasjonen i snusematta. Jeg gjemmer også rått kjøtt i snusematta innimellom. Det blir klinete, men som hundene koser seg med å spise og slikke. Og matta slenges i vaskemaskinen etterpå.
Gjem all maten rundt i huset. Og la den få lete opp en og en bit.
Putt maten i dorullkjerner som du deretter gjemmer. Eller i tomme melkekartonger. som du bretter til klosser. Disse kan også fryses om man vil gi hunden mer utfordring. Putt mat i sokker, ødelagte putevar osv. Det er mange ting som kan romme mat som hunden kan jobbe med.

Gjør hverdagen til hunden din mer givende! Bon appetit:)

Chantie jobber med dagens frokost

Tasja liker å spise i sofaen :P

Og en bivirkning av dette kan være at hunden slutter å stresse rundt foringssituasjonen. Noen opplever at hunden blir veldig stressa i forbindelse med mat. Det kan være fordi den får mat for sjelden og derfor er veldig sulten, fordi måltidet er ett av dagens høgdepunkt for den, frykt for at andre skal ta maten osv. Mens vi mennesker kan bli litt irriterte fordi den stresser og sluker maten på et blunk. Vi vil ofte at den skal kose seg mer med maten, som vi gjør.
Om du så legger om rutinene slik at hunden får litt jobb med maten, så vil mange oppleve at hunden blir roligere. Og det blir ikke en stor matmengde å sluke eller forsvare på en gang. Bare prøv!

Betennelse i analkjertelen

I dag har jeg tilbrakt det meste av dagen på kjøkkengulvet, tett inntil Chantie. Hun har sterke smerter og vil ikke være alene. Hun ulte da jeg dro på jobb i dag tidlig - og det gjør hun aldri. Jeg har kun hørt henne ule ved to-tre anledninger før, og det har vært når hun har våknet fra narkose hos dyrlegen...

Så da ble det kun en kort tur på jobb for å delta på et møte - mens resten av dagen ble hjemmekontor kombinert med sjukepleie og kosing av hund.

En av de siste dagene i romjula begynte jeg å legge merke til at jeg syntes "kveldsstellet" til Chantie tok lengre tid enn normalt. Slikket hun seg mer bak enn vanlig? Jeg sjekket rompa hennes, men kunne verken se eller lukte noe rart. Eller kanskje luktet hun litt stramt?
Jeg fortsatte å følge nøye med, og syntes hun styret mer bak enn normalt. Samtidig så lurte jeg på om det kanskje bare var det at jeg nå var blitt ekstra oppmerksom på det. Men etter noen dager så var jeg i hvertfall sikker på at hun luktet litt bak, litt avføring - og det kom noen eimer med sur dunst.
Så da bar det rett til dyrlegen forrige mandag. Chantie så ikke så veldig plaget ut, men dyrlegen tok en grundig titt. Vi hadde også med urinprøve som ble sjekket, uten at den viste noe galt.
Hun klemte også på analkjertlene til Chantie, og det kom ut litt sekret - uten at dyrlegen syntes det var noen unormale mengder. Men det luktet ille. Huden rundt analåpningen var sår ettersom Chantie har slikket seg litt for mye, så kanskje hadde hun bare vært sår pga hard avføring eller noe, og så har det ballet på seg med sårhet og slikking, som igjen hadde ført til mer sårhet?
Vi ble sendt hjem med skjerm - og med beskjed om at dette burde gå over ganske raskt nå når hun ikke fikk slikket mer.
Det gjorde det ikke. Til tross for ikke mer slikking, så begynte det å væske ut av rompa, og det luktet ikke bra. Chantie var tydelig smertepåvirket - og jeg tok kontakt med dyrlegen igjen på onsdagen. De skrev ut smertestillende og betennelsesdempende, og sa at var hun ikke bra til mandag så måtte vi komme tilbake. Kjertlene kunne jo ha vært begynnende betente og ha blitt enda mer irriterte av undersøkelsen.
Dagene gikk - og Chantie ble ikke bedre. Jeg vasket henne godt bak for å være sikker på at det ikke var "gammel" lukt jeg kjente, og jeg tørket henne forsiktig bak et par ganger om dagen for å følge med på om det fortsatt var fuktig. Det var det.

Så i går var det ny tur til dyrlegen, og hun ble lagt i narkose (eller hva de blir lagt i). Hun var ganske fin når hun kom inn, men stressnivået var som vanlig stort - for det tok "vinter og vår" før bedøvelsen begynte å virke. Men så fikk hun endelig slappet av - og narkosen førte henne inn i drømmeland.

Dyrlegen barberte bakenden for å komme inntil huden, og den var tydelig irritert av all væsken som har kommet ut. Analkjertlene ble sjekket på ny. Den venstre var helt fin, mens den høyre var full av verk og også litt blod. Den ble tømt for innhold, spylt - og det ble også satt antibiotika rett inn i kjertelen, for å få raskest mulig effekt. Tarmen ble sjekket så langt det lot seg gjøre - men alt annet så bra ut. Så da var det nok denne ene analkjertelen som har lagd trøbbel for Chantie. Men en kjempebetent analkjertel som er klemt og spylt - er nok også ekstremt vond.

Så når vi kom hjem - var det ikke noe greit lengre...Stakkars Chantie har fryktelig vondt, hun syns det er ubehagelig å gå - og det både svir og klør nok. I går kveld skulle jeg ut en liten tur med hver av hundene, men da Chantie skulle være igjen hjemme protesterte hun høylydt med å bjeffe og pipe. Det ble bare en kjapp tur rundt huset på dem begge.

Og hun klarte ikke å roe seg. Hun hev seg hit og dit i forsøk på å komme til der bak, peip og stresset rundt. Jeg var nødt til å lage sjukestue til henne på kjøkkenet, for humøret er såpass dårlig at jeg er redd hun kan glefse etter en litt masete Tasja. Selvom Tasja forstår at det er noe galt.
Da jeg skulle legge meg var det uaktuelt for henne å bli igjen nede. Det ble piping og uling, så om jeg skulle få noe hvile så var det bare å ta henne med på soverommet - og tilby henne plass i senga. Normalt sover hun nede eller i gangen utenfor døra mi.

Kjøkkenet fungerer som sjukestue

Det ble ikke mye søvn. Det har vært piping og forsøk på å klø seg bak hele natta, og da mener jeg hele natta.
Og som sagt - i dag tidlig når jeg skulle på jobb så ble det uling av en annen verden. Uling er jo at hun tilkaller flokken sin, nemlig meg. Så det var hjerteskjærende å forlate henne et par timer pga et møte.

Resten av dagen har jeg tilbrakt sammen med henne i hundesenga. Slik at hun har fått slappet av litt. Forhåpentligvis vil hun bli bedre iløpet av kvelden og morgendagen, når smertestillende, antibiotika og krem har fått begynt å virke. Men det er ikke lett å få smurt på krem der bak, for hun er livredd for både hale og rompe. Og forståelig er det.

Man blir så innmari hjelpesløs når dyra har det vondt. Ikke får de fortalt hvor de har vondt - eller hvor vondt det er. Og ikke får jeg formidlet godt nok at dette blir bedre framover. Det eneste jeg kan gjøre er å være der for henne - og kose med henne og prøve å få henne til å tenke på noe annet.

Vi håper at vi får sove litt i natt.

Chantie blir snart 7 år, og har aldri hatt problemer med analkjertlene før.