Om å lære hunden de rette tingene

 Som hundeeier har man et ansvar for å gi hunden et godt liv. I tillegg har man ansvar for at hunden ikke er til ulempe for andre. Og sist men ikke minst har jo vi som hundeeiere et ansvar for at hunden fungerer i familien sin. Det er altså ikke hunden som er håpløs eller umulig - den ER bare en hund! Og hunder gjør det som lønner seg for dem. De er ikke kalkulerte og utspekulerte. De prøver ikke å irritere, skremme eller plage noen. De gjør bare rett og slett det som lønner seg for dem for å kortvarig få det slik de ønsker. Dersom hunden er "umulig" og "ulydig", så er den det fordi den har erfart at det er det smarteste å gjøre - eller fordi den ikke forstå hvilket alternativ vi mener den har.
Det er altså vi som eiere som har feilet i vårt forsøk på å "forklare" hunden hvordan vi vil den skal oppføre seg.

For å kunne lære en hund noe vi vil den skal gjøre - en atferd vi ønsker - så må vi forstå dette:

1. Hunder kommuniserer i hovedsak ikke gjennom ord og lyder, så deres første utfordring blir å forstå at vi mennesker kommuniserer i stor grad med lyder og ord. Det som kommer ut av munnen vår er det det skal bry seg om, ikke blikket vårt, armstillingen, om vi står med ett bein fram, om vi sitter eller går...Mange hunder vil derfor ikke først være opptatt av hva vi sier, men feks hvilke fakter vi bruker. Derfor kan det i noen sammenhenger være fint å lære hunden både ord og bevegelser/håndtegn. Men det er viktig å forstå at noen også kan bli forvirret.

2. Hunder gjør det som lønner seg! Det betyr at dersom det ligger ei steik på kjøkkenbenken og hunden har valget mellom å a) hoppe opp på benken og belønne seg selv med hele steika b) sitte og se lengselsfullt på steika og bare oppleve at den forsvinner inn i steikovnen - så er valget ganske lett. Det er derfor det er så viktig at vi BELØNNER hunder når de ikke stjeler. Belønn masse!! Hver eneste gang det går bra - for da vil den erfare at dersom man faktisk sitter rolig og venter så kommer godbiten til den. Og derfor er det viktig at det kommer store, gode godbiter i slike viktige settinger.

3. Hunder er ikke så flinke til å forstå at det som gjelder ett sted - nødvendigvis gjelder flere steder. Eller at det vi øvde på inne, også gjelder ute. Eksempler på dette hører vi ofte om - og det er hver gang en hundeeier sier "Jammen hunden min KAN jo dette!!!" Da er det ofte at man har øvd på feks "dekk-bli" hjemme eller i hagen og hunden gjør det hver gang. Men feks ikke i byen eller på fotballbana. Greia er ikke at hunden ikke kan det, men den har ikke skjønt at "dekk-bli" gjelder uavhengig av omgivelsene. Det er pga dette at vi sier at du må øve på alle kommandoer over alt - til det plutselig går opp et lys for hunden og den innser at kommandoen ikke er knyttet til stedet - men bare til handlingen.

4. Hunder er av natur konfliktsky. Hunder liker ikke sinne og ubehageligheter. Den liker heller ikke at eieren er sint. Når en hund opplever at eieren er sint og kjefter så vil hunden automatisk forsøke å senke tempo, bevege seg sakte, gjerne litt vekk fra eieren, den vil slikke seg og ofte se litt vekk. Alt dette er dempede signaler som hunden viser for å DEMPE og roe ned situasjonen. Den sier med hele seg til eieren at eieren skal roe seg ned og slutte å være sint... Det er da ekstra ille dersom eieren fortsetter å være sint og kanskje tolker hunden signaler som trass og fornekting av kommandoer...Dette er de verste situasjonene jeg ser - for jeg får vondt langt inn i hjertet mitt når jeg ser hvordan hunden jobber for å løse konflikten, mens eieren totalt misforstår! Som hundeeier er det VI som har ansvar for å FORSTÅ hunden - ikke motsatt.

Så til hva jeg mener en hundeeier bør lære hunden sin. En frisk og lykkelig hund er en hund med initiativ, nysgjerrighet og oppfinnsomhet. Jeg mener derfor ikke at de beste hundeeierne er de som har de "lydigste" og tafatteste (??!!) hundene. Jeg respekterer de hundeeierne som har forstått at de har en HUND og ikke et menneskeliggjort vesen eller en levende dukke på fire bein. En hund skal derfor få lov til å være hund, men det er noe som er greit å være enige om.

a) Å kunne være i ro. Alle hunder har godt av å trene på å være i ro, også når det skjer ting rundt. Ta gjerne med hunden når du skal på butikken og la den vente i bilen mens du handler. Ta den med på fotballbanen og la den ligge ved beina dine når du ser på kampen. Ta den med på besøk til naboen, og hold den i bånd inne dersom det er behov for det. La hunden roe seg ned av seg selv. Overse den så lenge den herjer og stresser, mens når den roer seg så gir du ros, klapp og gjerne godbit. Øv på dette jevnlig. Den vil raskt forstå at det er når den roer seg at den får godbit og ros. Ikke la den lure deg til å gi godbit dersom den har lagt seg ned, men ikke er rolig. Vent gjerne til den ligger på sida. Har du en stressa hund, så må du de første gangene belønne bare ved sitt, og så øke vanskelighetsgraden etterhvert.

b) Å ikke bjeffe ute i bånd/løpegård eller feks i bilen. Dette må også trenes på. Hunder som står ute og bjeffer uten mål og mening har ofte lært at dersom den bare bjeffer lenge nok så kommer noen og henter meg/roser (muligens er det egentlig kjeft, men...), den har lært at den må bjeffe LENGE før det kommer respons eller den rett og slett kjeder seg og bjeffer for å fortelle hele verden hvor fælt den har det. For å få bukt med dette, så må den belønnes for å være stille. Det betyr at du må følge med!! Du må ta hunden inn/gi godis før bjeffinga starter. I starten på treninga så er kanskje løsningen å ikke gå fra hunden i det heletatt, men være ute med den - rose og snakke litt til den, og så gå inn sammen. Deretter neste gang kan du øve på å gå inn døra, lukke, gå ut igjen - ros/gi godbit og gjenta.

c) Å ikke dra armene av eieren sin på tur. Det å gå pent i bånd er ikke det samme som å gå fot. En hund på tur skal ha såpass langt bånd at den kan snuse og vimse litt hit og dit - uten at båndet strammer. Jeg bruker alltid ca 3 meter bånd på Chantie og selvsagt sele. Når vi går tur så stopper vi mye så hun får snuse og vimse, men hun får ikke lov å dra meg avgårde. I hvertfall ikke så mye :) Om å gå pent i bånd er det skrevet mye, og jeg kan anbefale boka "HVa gjør jeg når hunden drar?" av Turid Rugaas.

d) Å kunne sitte på kommando. Dette er en viktig øvelse å trene inn, nettopp fordi man trenger det i mange situasjoner. Feks når man plukker opp bæsj, må ta telefonen, henter posten, møter noen og liknende. Men ikke misbruk denne kommandoen! Ingen hunder syns det er godt å sitte rolig for lenge. En sitt-kommando skal være relativt kortvarig. Dersom det du egentlig vil er at hunden skal være rolig mens du snakker med noen du møter på gata, så er det like fint å bare la hunden roe seg selv. Og så fort den setter seg/legger seg så stikker du til en godbit;) (se punkt a)).

e) Hit-kommando. Dette er for meg en kommando jeg bruker sjelden, men øver mye på. Det er en kommando som betyr "kom hit med en eneste gang fort!" og skal være en kommando som brukes feks når det dukker opp en katt eller et rådyr på tur, hunden er iferd med å løpe ut i veien, eller andre "farlige" situasjoner. Jeg har andre ord jeg bruker når jeg bare vil at hun skal bli ferdig med å snuse og vi skal gå videre, eller mens vi surrer ute i hagen og jeg lurer på hvor hun er og kaller henne til meg. Da bruker jeg "Kom". For å øve inn en kjapp Hit-kommando så er det to viktige elementer: det er fart (det skal skje umiddelbart! og hunden skal løpe til meg) og det skal skje instinktivt, Det betyr at hun skal slippe alt hun holder på med og komme stormene til meg - uten at hun egentlig selv forsto hva som skjedde. Dette krever mye trening. Og det tar tid å bli gode. Men øvelse gjør mester!
Jeg har altså flere typer innkallingskommandoer, og Chantie forstår det helt fint :)


Sånn. Da er det bare å gå i gang med treninga! Og husk alltid å stoppe treninga FØR det går galt! Dersom du stopper før det går galt, så vil hunden "lagre" den gode opplevelsen, og treninga går enda bedre neste gang. Og dersom vi som eieren ikke har fokus på hver gang det går litt dårlig, men heller klapper oss selv og hunden på skuldra hver gang det går litt bedre enn sist - så kommer framgangen mye raskere! Lykke til!