Jeg må innrømme at jeg tenkte en del før jeg svarte - og jeg har tenkt enda mer i ettertid.
Mitt umiddelbare svar var at jeg er glad i mennesker, er nysgjerrig på menneskers ulikhet og at jobben min som leder i all hovedsak er å gjøre alle rundt meg gode. Det gjør jeg først og fremst ved å finne ut hva de er gode på og la de få utvikle det. Og det er lettere for meg å rose og heie på alt de mestrer, enn å fokusere mye på det de ikke er så flinke til, det de ikke liker eller det de rett og slett ikke får til. For alle mennesker er gode til mye!
Da jeg hadde barn i grunnskolealder tenkte jeg mye på dette. Jeg tenkte på alle de barna som strevde med å lese, og nettopp derfor fikk ekstra mye leselekse. Eller de barna som strevde med matte og derfor måtte gjøre ekstra mange matteoppgaver. Syntes disse elevene det var gøy å jobbe ekstra mye med disse fagene som de allerede hadde lav mestringsfølelse med? Jeg har tenkt mye på det at grunnskolen har fjernet de praktiske og kreative fagene. For det er faktisk veldig mange mennesker som er gode i musikk, matlaging, tegning, snekring - i det å kreere, smake, prøve seg fram. Og kanskje ikke like gode i grammatikk eller geometri...
Alle mennesker har mye å bidra med i et fellesskap, på en arbeidsplass, i en forening, i en familie. Enten det er å gjøre små eller store ting, rutinepregede arbeidsoppgaver eller å finne opp kruttet selv. Noen liker detaljene, mens andre bare snakker i store vendinger. Noen liker å arbeide aleine, mens andre liker å jobbe sammen med andre. Noen elsker å snakke mens de tenker og formidle alt de føler, mens noen tenker "saktere", er grundige, eller liker å ha funnet fram til hva de selv mener før de deler det med andre. Noen er grundige i sine analyser og tenker på konsekvenser, mens andre hopper bukk over alt som kan gå galt.
Som leder i over 20 år - for flere ansattgrupper, så er det klart at jeg har vært borti mange konflikter, både som megler, men også som part - og jeg har fått krass kritikk og direkte kjeft. Jeg har mange ganger analysert og tenkt på hva som egentlig skjedde nå. Noen ganger har jeg virkelig fortjent å bli korrigert eller motsagt, andre ganger har andre kommet på andre tanker etterhvert. Men det jeg alltid spør meg i en slik situasjon er:
-Hva kan jeg gjøre nå for at den andre skal forstå at jeg vil han/henne vel? For i enhver konflikt så dukker det opp noen negative tanker og følelser, og disse bør man ikke dyrke for lenge. For det trollet man mater, det vokser.
FORDI: om man vil hverandre vel - helt oppriktig! - så går man inn i situasjonen på en helt annen måte enn om man skal "ta" den andre. Eller om man skal "vinne" situasjonen. Hvis man vil den andre vel, så ser man konflikten med den andres briller. Og jeg kan lettere forstå hvordan jeg selv kan virke på andre.
Som leder (og menneske) er jeg glad i alle mine ansatte - uansett hva de kan eller ikke kan, uansett hva de gjør eller ikke gjør. Noen syns jeg at jeg blir raskt kjent med og forstår hvordan de "virker", mens andre kan jeg bruke lang tid på å finne ut av. Ofte så tråkker man feil i starten. Jeg pleier å si at som ny leder på en arbeidsplass, så smeller det alltid en gang når man har jobbet i ca 4-6 mnd. Dette fordi ansattgruppa har ulike og alltid litt feil forventninger til sjefen - og sjefen har feiltolket flere av de ansatte. Etter 3-6 mnd så har liksom forelskelsen i forholdet gitt seg, og skuffelsen og ulikhetene dukker opp. Men om man også i denne perioden husker å ville hverandre vel, tolker hverandre i beste mening og er åpne om misforståelser og brutte forventninger - så går det greit. For det eneste man kan bli skuffet over er at ens egne forventninger ikke er innfridd...
Så hva har dette på en hundeblogg å gjøre? Ganske mye, egentlig. Men det kunne også vært skrevet på en hvilken som helst blogg som omhandler mer enn ett levende individ. For jeg har akkurat den samme grunnholdningen til familien min, vennene mine, dyra mine, kollegene mine - som jeg har til alle mennesker rundt meg. Jeg vil dem vel. Jeg vil at hundene mine skal ha det bra, være mest mulig fylt av positive, glade følelser - og da må min kommunikasjon med dem også være positiv. Jeg må bygge opp under det de er gode på, det de mestrer og gi de en tilværelse som de elsker! Og de må vite at jeg aldri setter dem i situasjoner de ikke takler. Akkurat som de jeg skal lede på jobben.
Jeg bruker mye av min leder- og kommunikasjonskompetanse i hundetreningen, og jeg bruker ganske så mye hundepsykologi på menneskene rundt meg.
💚Man kommer nemlig langt i alle relasjoner når man vil hverandre vel!💚
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar