Tanker i coronaens tid

Venezia, påsken 2017

Har du fått med deg at vannet i kanalene i Venezia er blitt krystallklart? At luftforurensningen i Kina har minket betraktelig? At arrangement vi tidligere trodde var vesentlige, som Birken, fotball EM, Eurovision Song Contest, bare kan avlyses? At utdanning plutselig kan settes på vent? At sydenturer, USAturer og langhelg i Praha ikke er nødvendig?

Det er ganske surrealistisk hvor fort alt som før var å anse som nødvendig – plutselig er helt uvesentlig. Kanskje er dette en viktig vekker for oss alle? Kanskje kan vi etter virusutbruddet faktisk gjøre en ny evaluering av hvordan vi bør leve framover? Hva som egentlig er viktig for deg, meg og ikke minst kloden vår?

Corona har gitt oss noen perspektiver mange av oss hadde glemt. Familie og venner betyr mer enn jobben. Veldig få av de som tjener mest her i landet har en jobb som er viktig når det kommer til liv og død. Vi kan leve godt med mye mindre reiser – både i jobb og privat. Kanskje kan vi revurdere hvor sunt det er å ha en gjennomorganisert fritid som ofte skaper stress og mas? Det private forbruket kan begrenses mye, men det går ut over de som jobber i detaljvarehandelen. For at mange skal kunne få lønn og samfunnet vårt skal gå rundt, så må hjulene holdes i gang. Allikevel kan kjøpefesten vi har hatt de siste åra dempes betraktelig.

Jeg tenker også mye på de som allerede før corona hadde en vanskelig hverdag. De som ukentlig trengte en time hos en eller annen behandler, noen å snakke med, noen som kunne hjelpe dem å holde hodet over vann. Jeg tenker på enslige og familier med ekstremt lav inntekt, som kanskje overlevde fordi de var tilkallingsvikarer eller ekstrahjelper og som tok all den jobben de kunne få. I dag og i ukene framover er muligheten for inntekt lik null. Jeg tenker på alle som livnærer seg på egen virksomhet, som har et enmannsforetak eller en hobby som gir dem all inntekt. Som kanskje også forsørger familien? Nå er alt stoppet i ukesvis, og veldig mange vil ikke klare å få bedriften opp og gå igjen. Fordi det har kostet mye å bygge opp et godt renommé, en solid kundegruppe – men når omsetningen plutselig blir null – så stopper alt raskt av seg selv. Man har jo regninger å betale, og ikke alle kan ta hensyn til situasjonen ved å frafalle utgifter. Dette er jo en spiral av konsekvenser som stadig rammer flere og dypere…

Men det er også tid til å glede seg i disse tider! Jeg gleder meg over at mange viser omsorg og kjærlighet vi bare kunne ha drømt om før. Jeg har også fått tid til å kjenne etter hvem som betyr mye for meg. Jeg har fått reflektert over forbruket mitt og alle de unødvendige reisene jeg har vært på og hadde lyst å ta. Alle har fått kjenne litt på hvor små vi er i den store sammenhengen, og det kan være en nyttig øvelse. Vi ser hvordan mennesker mobiliserer og reagerer når det virkelig gjelder. Og jeg gleder meg over hvordan verden faktisk kan kaste seg rundt når vi må. Kanskje er dette redningen også for jorda vår? Naturen viser hvordan den raskt tilpasser seg, hvordan vannet blir krystallklart i kanalene i Venezia. Og så gleder jeg meg til å se hvordan vi alle ser ut på håret om noen uker! Kanskje heller ikke hårsveisen er så viktig i den store sammenhengen?