Tasja-måten

Jeg vet ikke om det er mynder generelt som som har mye rart for seg, eller om det bare er Tasja spesielt. Uansett - så med Tasja i hus så har jeg fått erfare at "ting" kan gjøres på mange rare måter som jeg aldri før har tenkt på. Hun har en helt spesiell måte å leke på - og kan drive på i nesten timesvis aleina. Og det går for seg! Hun kan løpe runde på runde i hagen - så fort hun kan - for så å komme inn og slenge seg andpusten rett ut. Hun lærer meg lett opp til å forstå om hun vil ha noe godis, være med på biltur eller om hun må ut i hagen, feks for å gjøre fra seg. For å få vært ekstra tydelig med meg på at hun må ut - så drar hun snuta langs verandadøra slik at det kommer en ganske høy gnikkelyd. 

Selv om hun er en hund med høgt energinivå - så er hun også den lateste hunden min. Hun legger seg ganske tidlig til kvelds, og på morgenen så ligger hun alltid i en stol i stua og venter på meg. Hun maser aldri om at jeg skal stå opp - det er det Chantie som gjør. Chantie begynner å trippe utenfor soverommet mitt kanskje allerede fra kl. 5.30-6.00 - og om klokka nærmer seg 6.30-7.00 så bjeffer hun rett og slett. For da bør jeg stå opp, syns hun. Normalt så er jeg jo oppe litt før kl. 6, så dette har hun lært seg. Og det er jo fint at jeg vet at hun vekker meg dersom jeg en dag skulle ha forsovet meg... Men nå når jeg har ferie, så kunne jeg godt tenke meg å få sove feks til kl. 7.30, og våkne helt av meg selv. 

I dag - våknet jeg kl. 6.15 av noen litt rare lyder, nedefra. Jeg lå litt for å prøve å lokalisere hva det var, men ettersom det ikke var noen hund utenfor soverommet mitt - så tenkte jeg at de mot normalt måtte drive å leke litt. Så jeg snudde meg rundt og tenkte at jeg kunne sove litt videre. Men så hørte jeg Chantie komme opp trappa i rasende fart, og hun begynte å pipe utenfor grinda til soverommet. Og jeg hørte at hun var aleina oppe. Og de ubestemmelige lydene var fortsatt nede. Jeg forsto alvoret, fikk på meg brillene og gikk raskt ned. Der sto Tasja foran verandadøra og MÅTTE ut. Hun enset meg ikke. Jeg slapp henne ut - og hun måtte virkelig bæsje...Lenge. Og jeg skjønte jo raskt at hun var dårlig i magen. Veldig dårlig - for hun satte seg ned flere ganger og det tok tid. Først nå kikket jeg litt rundt for å se hva som kunne ha foregått som vekket meg, og da så jeg det: Tasja hadde bitt sund lista der jeg åpner verandadøra. Dvs der døra liksom åpner seg for henne... Hun har altså måtte så fælt ut at hun tenkte løsningen var å komme seg ut selv! Hun har ikke tenkt at hun kunne vekke meg - men det skjønte Chantie. Tasja kunne jo ha bæsjet inne, men det forstår jeg nå er siste mulighet. Før det skjer vil hun heller prøve å bryte seg ut.

Jeg er selvsagt ikke sint på en hund med veldig dårlig mage - og som bare i desperasjon har bitt i stykker lista rundt døra. Men jeg forundres jo stadig over at hun istedenfor å "gi opp og bæsje inne", eller å forsøke å vekke meg - så velger hun å prøve å håndtere problemet selv - nemlig den stengte døra. Det hører jo med til historien at det godt kan hende hun har vært oppe for å varsle meg, men at jeg ikke våknet av det. Hun er jo flink til å ta kontakt ellers. Og så er jeg jo imponert over at Chantie forsto alvoret og klarte å vekke meg. 

Og så håper jeg at jeg er hjemme i åra framover - når Tasja er dårlig i magen, så det ikke blir så mye ødeleggelser ;)